La spillet begynne

Finansmonopol

Start

Første kast: Du har $100 millioner i startkapital og starter en bank.

Andre kast: Du belåner startkapitalen 60 ganger uten at myndighetene bryr seg. Nå har du $6.1 milliarder.

Tredje kast: Invester og lån ut aggressivt.

Fjerde kast: Betal ut et moderat utbytte men unn deg selv en skikkelig bonus.

Femte kast: Verdensøkonomien vakler – lag pakker av alle usikre investeringer og selg dem til kommuner. Jo lenger vekk desto bedre. Tilby finansiering.

Sjette kast: Verdensøkonomien forverres – innhent ny aksjekapital gjennom emisjoner rettet mot utenlandske statlige fond.

Syvende kast: Midlertidig stabilisering i økonomien – gå til egne myndigheter og be dem advare de utenlandske fondene mot å bruke sin stemmerett. Spill på fremmedfrykt.

Åttende kast: Videre økonomisk nedtur – Be myndighetene om mer penger, ominnred kontoret ditt for millionbeløp og benytt privatfly og helikopter ved alle reiser utover 5 km. Bruk samtidig krisen som unnskyldning for å ta større marginer av dine kunder. Benytt disse ekstrainntektene til å bevilge dine nærmeste og deg selv nye bonuser. Har man ikke klart seg bra så langt kanskje?

Niende kast: Økonomien forverres ytterligere – Tau privatflyet tilbake inn i hangaren, bruk $100.000 og 1 uke på å få laget et nytt personlig skilt til kontordøren din. Si opp en haug ansatte under parolen ”kostnader må kuttes”. Delta i høringer, beskriv din nød og fortell myndigheter og skattebetalerne at de alle vil lide dersom du ikke får mer penger.

Tiende kast: Sørg for at all krisehjelp som gis til andre først benyttes til å tilbakebetale det de skylder deg.

Ellevte kast: Be om enda mer penger, si at alt er tapt dersom man stanser nå.

Tolvte kast: Bruk krisen nok en gang til å øke kundemarginene. Bruk dette til en skikkelig lønnsøkning.

Trettende kast: Krev at myndighetene overtar alt det gjenværende som er råttent i balansen din. Gjenta argumentene ovenfor og krev mer penger. Det er nå det gjelder!

Fjortende kast: Med hvelvet fullt av penger og balansen igjen bunnsolid, tilby myndighetene å kjøpe tilbake det beste av det de overtok for 1/4 av prisen.

Femtende kast: Hent frem privatflyet, motta en skikkelig bonus og ta deretter en saftig sluttpakke. Du har egenhendig reddet det finansielle system.

Mål

 



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

6 kommentarer to “La spillet begynne”

  1. […] næringer” når kriser oppstår. Jeg omtalte dette i slutten mars i bloggen ”Finansmonopol” http://www.peterwarren.no/2009/03/finansmonopol/ og ble da møtt med irritasjon fra opplagt hold og vantro fra andre. De fleste tok det antagelig […]

  2. H. Solvang sier:

    Kan noen av dere som til daglig arbeider i det finansielle miljøet fortelle meg hvordan det er mulig at alle godtar at bankenes eiere reddes ved hjelp av statlige midler uten at det reises en folkeoponion? Vi snakker om mange milliarder. Da EN eldremilliard stod på dagsordenen var det ikke måte på hvor mye det skulle diskuteres. På sykehjemmene må de legges kl. 14, hvor er logikken, jeg skjønner det ikke. Og Kristin Halvorsen, hvorfor er hun plutselig blitt så god venn med bankaksjonærer?

  3. Jan Johansen sier:

    Herlig spydig! Glimrende!

  4. Man må ha klart for seg at hovedhensikten med vårt penge og banksystem ikke er å sikre borgerne gode betalingsmidler. Hensikten er å sikre statens finanser. Sentralbanken får såkalte seigniorage inntekter ved trykking av penger og sentralbanken er en sikker kjøper av gjeld fra en evig underskuddsbudsjetterende og ekspanderende stat.

    Penger er en vare som andre varer og de beste pengene får man om produksjon og omsetning av penger ble regulert etter opplysningstidens rettstatsprinipper eiendomsrett og kontraktsrett.

    En liten sammenlikning mellom pengesystemet i en rettstat og pengesystemet slik det er i Norge og verden over:

    Rettstat Norge
    Råvarepenger(f.ex gull og sølv) Penger fra løse luften.
    Betalingsform en er en sak mellom kjøper og selger Selger må ta imot NKR dersom han blir tilbudt det.
    Staten håndhever kontrakter nøtralt uavhengig av betalingsform Staten håndhever ikke kontrakter i gull.
    Bank må avtale utlån av penger med eier Banken låner ut andres penger uten avtale.
    En eiendel kan kun lånes ut en gang De samme pengene kan lånes ut mange ganger.
    Utlån av noe du ikke har er svindel Bankene får låne ut penger de ikke har med statsgaranti.
    Fri konkurranse om å lage penger Pengemonopol

    Vårt banksystem er forgrumset og ødelagt av totalitære kollektivistiske idestrøminger som fikk kraft på slutten av 1800 tallet. Man finner kravet om statlig kontroll med pengevesenet i både det kommunistiske manifest (http://www.anu.edu.au/polsci/marx/classics/manifesto.html pkt 5) og programmet til Nasjonal Samling (http://historie.cappelen.no/historie2/kap6/kildeoppgaver/kildeoppgave.html?id=360 pkt 13& 14)

    Spillet har surnet, ikke på grunn av spillerne men på grunn av spillereglene. Forsøkene på å henge ut spillerne er et forsøk fra de skyldige på å henge en jødestjerne på spillerne med implikasjon at de selv er uskyldige.

  5. Erik S sier:

    Sprett sjampanjen og finn frem sebago-skoa! Peter fikset biffen=)

  6. Michael A sier:

    Jeg var og overrasket over at fokus i så stor grad var på at bankene skulle gå helskinnet fra det. Jeg har dog lest et par artikler som mente at en gjennomgang av historiske resesjoner viser at resesjoner som inkluderer en bankkrise blir langt hardere enn resesjoner hvor bankene klarer seg. Det var i starten av krisen veldig usikkert hvordan man skulle håndtere den (som indikert gjennom den stadige utviklingen i krisetiltak), og det er mulig dette gav en akademisk støtte til bankredningen. Eller det kan hende at statsapparatene og økonomene har mange gode venner i bankene.