Arkiv for mai, 2009

Dr. Feelgood

fredag, 29. mai, 2009

Studier har konkludert med at de beste investorene og tradere er mennesker med dype celebrale patologiske forstyrrelser. Empatiske evner er så godt som fraværende hos disse. De opptrer følelsesløst og fatter aller beslutninger uten emosjonelle påvirkninger og vil opptre 100 prosent kynisk. Djengis Kahn og Ivan den Grusomme ville med andre ord egnet seg svært godt som investorer eller tradere.

Flertallet av investorer opptrer imidlertid annerledes. Følelser danner en del av grunnlaget for deres avgjørelser og det er således viktig hvilken emosjonell tilstand man befinner seg i når handler skal gjøres. Frustrasjoner og konflikter leder lett til at man forsøker å kompen­sere for disse gjennom å hevne seg på markedet. Grådighet er til eksempel omvendt korrelert med moral. Jo større grådighet desto lavere moral. Mottoet siden 1801 på London Stock Exchange om at ”My Word is My Bond” (eller ”dictum meum pactum” for de som er latinsk belastet) har i økende grad måtte vike for grådighet og umoral gjennom desentral­i­sering av markedsplasser. Det er med andre ord lettere å falle tilbake på sitt løfte når avtale­partene er separert geografisk og kommuniserer gjennom dataterminaler.

Børs & konsum
Men tilbake til det emosjonelle. Det finnes en sterk sammenheng mellom børsindeksen i USA og optimismen hos forbrukerne. Børsindeksen er med andre ord blitt en ledende indikator for amerikanernes emosjonelle tilstand. Sagt på en annen måte kan det være verdt å ”bæra havre til en død hest” om ikke annet enn for å glede tilskuerne på travbanen idet dette faktisk får dem til å føle seg bedre og vedde større beløp. Grafen nedenunder viser at børsen snudde oppover i midten av mars og siden har alle følt seg bedre.

cons

Tingenes iboende…
Tingenes iboende faenskap tilsier imidlertid at noe mindre hyggelig skjer så fort man har noe å glede seg over. Det mindre hyggelige denne gangen er kommet i form av en rente­oppgang der man minst trengte det, nemlig i de amerikanske boliglånsrentene. Som grafen under viser har denne gjort et markert hopp oppover og steget med hele 0.8 prosentpoeng de siste 7 dagene. Denne oppgangen ble onsdag innledet av et uventet stort fall i amerikanske stats­obligasjoner hvor renten på 10 åringen steg 38 punkter. For å sette dette i perspektiv er dette det største éndags-fallet i kursen på nevnte statsobligasjoner på fire måneder, noe som igjen førte til at renten nå ligger på det høyeste nivået på et halvt år. Spørsmålet man nå stiller seg er om den amerikanske sentralbanken faktisk ser såpass tegn til bedring i økonomien at de lar lange renter stige, eller om de har mistet kontrollen over kombina­sjonen av statens refinansieringsbehov og målsetningen om å holde rentene lave for å stimulere forbruket. Sistnevnte vil i så fall bety at krisepakkene ikke er store nok til å balansere disse to behovene.

fnma

When it rains, it pours

Som om det ikke var nok med denne renteoppgangen, så viste tall fra Mortgage Bankers Association i går at misligholdsraten på boliglån nå har økt til 9.12%. Oppgangen på 1.37 prosentpoeng er den største stigningen noensinne og også den høyeste notering som er registrert siden denne målingen begynte for 37 år siden. Utviklingen er illustrert i grafen under. Dette var dessverre ikke alt. Tall ble også lagt frem som viser at salg på grunn av mislighold nå utgjør hele 45% av alt boligsalg i USA. Rene Kinder-egget av dårlige nyheter med andre ord. Den neste perioden blir således en solid lakmustest for børsene med hensyn til hvor robust oppgangen er.

dlq

Hidden inflation
En ting som samtidig styrker både synet på økt inflasjon og umoral er en undersøkelse gjort av det amerikanske narkotikapolitiet (DEA). Ifølge DEA viser kokainbeslag gjort i løpet av finans­­krisen at renheten i gateproduktet – prosenten ren kokain i forhold til mel, rottegift eller hva man blander dette ut med – jevnt har sunket fra 32% til 22%. Konsekvensen av dette er selvfølgelig at prisen på ”ren” vare har steget. Til tross for at bonusutbetalingene i London-bankene var på svimlende 36 milliarder kroner i kriseåret(!?!) 2008 venter man Ifølge informert hold at DEA-undersøkelsen må danne grunnlag for økte lønnskrav.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Tautrekking

onsdag, 27. mai, 2009

Forrige uke var jeg invitert til å delta i en såkalt Roundtable i Stockholm. Arrangøren var den amerikanske investeringsbanken Morgan Stanley og de inviterte var enten Prop Desk tradere (tradere som jobber på bankers egenhandelsdesker), hedgefondforvaltere eller finansforvaltere i Sveriges største konsern. Felles for gruppen var at ingen var av natur program­forpliktet til å ha et bestemt syn på retningen av aksjemarkedet, renteutviklingen, råvare­prisene etc. Morgan Stanley har avholdt lignende Roundtables rundt i verden for å lodde stemningen, samt for å høre ulike aktørers begrunnelse for sine syn. Ved å invitere aktører uten bias og med ulike ståsted (bank, industri og hedgefond) får man anledning til å høre meninger basert på forskjellige fundament. Tidshorisonten som legges til grunn er 6 måneder, med andre ord hvor markedene befinner seg mot slutten av november i år.

For ordens skyld mener jeg slike prognoser kun er av akademisk interesse. Veien til målet er vel så viktig som målet. ”Alle” mente eksempelvis at børsen skulle opp i september 2000 og det viste seg å være riktig, men først 4 år senere. I mellomtiden hadde verdiene man satt på blitt mer enn halvert. Var man så uheldig å ha investert i IT og dot.com aksjer, som i 2000 var de mest anbefalte, var tapet 90 prosent og kun et betydelig gjennombrudd innenfor medisinsk forskning vil gjøre at man kan forvente å se igjen disse verdiene i løpet av sin levetid. Evnen og disiplinen til å endre posisjon når situasjonen krever det er langt viktigere enn å håpe på at man skal ha rett etter et halvt år. Her er imidlertid noen av konklu­sjonene fra Stockholm:

Kort oppsummert er det forbausende hvor negative deltagerne var til tross for bedret likviditet og stemning generelt i finansmarkedene. Bank traderne ser fortsatt store utfordringer i bankenes balanser og de industrielle aktørene ser fravær av etterspørsel. Det mest optimistiske synet på aksjemarkedet, representert ved den amerikanske S&P-500 indeksen, var et nivå på 930 om 6 måneder. Dette vil i så fall kun være 2.4% opp fra hvor indeksen sluttet den samme dagen og ville medføre en 3% oppgang fra årsskiftet. Per i går hadde denne indeksen steget 0.8% siden årsskiftet.

Kun 2 av 12 trodde at det amerikanske aksjemarkedet ville være opp om 6 måneder – jeg var utrolig nok en av disse.

Samtlige trodde VIX-indeksen (måler frykten i markedet gjennom hvor mye investorer er villige til å betale for opsjoner) ville stige. Denne indeksen var samme dag på sitt laveste nivå for året på 28.8. En høyere VIX er konsistent med økende usikkerhet.

Det samme er en felles oppfatning om at rentenivået i USA og Europa ville holde seg lavt de neste seks måneder.

Flertallet mente at dollaren ville svekke seg mot euro, samt at råvarebaserte valutaer ville tendere oppover.

Noe overraskende var at ingen av prognosene var radikale med hensyn til utslag. Dette ble forklart med at markedene over de siste par månedene allerede hadde korrigert tilbake til hva man oppfatter å være en større grad av ”normalisering”. Til sammenligning viste tilsvarende prognoser gjort i februar i år at flertallet da ventet store bevegelser som følge av at markedene på dette tidspunktet avvek til dels kraftig fra ”normalverdier”.

En ytterligere studie
Bank of America/Merrill Lynch (BOA/ML) publiserte mandag sin ukentlige Hedge Fund Monitor. Denne ser på data fra CFTC (kredittilsynet i USA som har ansvaret for å overvåke futures-markedene) og sammenligner posisjoneringen til store spekulanter (definert som aktører som ikke sikrer kommersiell eksponering) med aktiviteten til hedgefond. Et eget avsnitt i denne rapporten vies til hedgefond innenfor strategien Global Macro. Dette på grunn av at mandatet deres gir dem stor frihetsgrad til å investere i forhold til hvordan de opplever verdensbildet og utsiktene. Mer om sistnevnte gruppe kan finnes i bloggene ”Budbringeren” og ”48 grader 52 minutter Nord”.

Dataene fra CFTC blir av markedet også benyttet som en kontrær indikator gjennom at ekstrem posisjonering i den ene eller andre retningen varsler om flokkmentalitet og at ”flokken” ofte tar feil. Et aktuelt eksempel på dette er kobber hvor kursen har steget 51% etter at CFTC-dataene ved slutten av fjoråret viste at flertallet av spekulanter var short.

uten-navn31

De største short-posisjonene i øyeblikket befinner deg forøvrig i naturgass og i amerikanske statsobligasjoner med 10 års løpetid. Naturgass har falt 40% siden årsskiftet og har således beveget seg diamentralt motsatt av andre fossile brennstoff.

Analysen til BOA/ML viser en klar tautrekking med hensyn til posisjoneringen hos spekulanter generelt og den i Global Macro hedgefond. Spekulantene har fortsatt med å kjøpe S&P-500, Nasdaq, gull og statsobligasjoner med 2 års løpetid. Oljeprisen er også blitt aggressivt drevet høyere av spekulanter til like stor glede for produsentene som det er til forundring for analytikerne. Spekulantene har også shortet amerikanske dollar.

uten-navn21

Global Macro forvalterene har gjort nesten det motsatte av spekulantene. Sistnevnte har nå gått short S&P-500 og råvarer, samtidig som de har kjøpt aksjer i vekstmarkeder og kjøpt amerikanske dollar. De har også redusere noe av sine short posisjoner i amerikanske stats­obliga­sjoner med 10 års løpetid.

uten-navn11

En solid oppgang i tilliten til amerikanske forbrukere kom i går på et meget gunstig tidspunkt, idet S&P-500 indeksen umiddelbart før nyheten truet med å falle under det mye fokusert 875 nivået. Det skal nå bli spennende å se om bedre humør på Wall Street er nok til å få forbrukerne til å overse den verste arbeids­ledigheten på 26 år og i steden benytte optimismen til å øke sitt forbruk og sin kredittkortgjeld.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Global og omfattende korreksjon i ”risky assets”

mandag, 18. mai, 2009

Sist uke kom en, for mange, etterlengtet korreksjon ikke bare i aksjemarkedet men i samtlige kategorier av det som benevnes som ”risky assets”. Denne betegnelsen beskriver typisk aktivaklasser som tenderer til å bevege seg både i takt og samsvar med investors oppfatning av trygghet og den fremtidige økonomiske utviklingen. Ikke uventet kjennetegnes disse i tillegg av å ha store svingninger. Utakt i utviklingen på enkelte av disse risky asset’ene kan benyttes som mulig signal om forestående korreksjoner eller trendendring i de øvrige. På samme måte som kobber og noen av valutaparene ledet an til oppsiden, var nå det stans i oppgangen i disse mens aksjer fortsatte til oppsiden. Dette ga indikasjon om muligheten for tilbakeslag.

asset

Tabellen nedenfor rangerer risky assets etter kursfall i forrige uke:

bilde-2

Målt siden årsskiftet er Oslo Børs nærmest i en særstilling med en oppgang på 22%, mens den brede amerikanske aksjeindeksen, S&P-500, hittil i 2009 viser en nedgang på 2.26%. I Europa er situasjonen noen svakere. Her er Eurostoxx50 indeksen fortsatt ned 3.41% så langt i år. Optimismen og den sterke norske kursutviklingen til tross, oppgangen på Oslo Børs har kun tatt igjen det den falt mer enn de andre indeksene fra toppen. Nedenstående tabell viser hvor stort kursfallet har vært fra de ulike aksjemarkeders toppnivå og frem til nå:

bilde-1

Viktigere enn børsutviklingen er det faktum at nordmenn har det vesentlig bedre økonomisk, både på det personlige- og det nasjonale plan, enn nærmest noe annet land. Slik sett burde man i tillegg til 17. mai også ha feiret 26. Januar. Dette var datoen i 1979 da generalforsamlingen i Volvo sa nei til det som kunne ha blitt Volvo-avtalen. Takket være svenskene, hvis evner gikk mer i retning av nasjonalisme enn økonomiske fremtidsvisjoner, unngikk man at en betydelig del av oljeformuen ble byttet bort mot aksjer i en bilfabrikk i Torslanda. Flaks er neppe en robust investeringsstrategi og bør ikke forveksles med dyktighet. De gangene man er heldig og opplever det bør man imidlertid bare bukke og takke.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Pålegg og bøter for å bedre kredittmarkedene

torsdag, 14. mai, 2009

To viktige ting har denne uken skjedd innenfor markedet for kredittinstrumenter internasjonalt. Bakgrunnen for tiltakene har vært myndighetenes erkjennelse om at dette markedet var en vesentlig bidragsyter til den finansielle krisen, samt at nåværende markedspraksis har gjort det mulig for banker og meglerhus å ta ekstraordinære gevinster ved å holde dette markedet utenfor børs.

Nå vil den amerikanske finansministeren, Timothy Geithner, gi amerikanske banker og meglerhus to valg. Enten opprette en elektronisk markedsplass hvor investorer har innsyn, eller børsnotering av disse produktene. Pålegget skal også gjelde markedet for renteswapper. Hensikten ble kommentert slik: ”More transparency for the buy-side is less profit for the sell-side”.

Ikke uventet resulterte denne nyheten i en kraftig oppgang i kursen på den mest aktuelle amerikanske børsen, Chicago Mercantile Exchange. Kursene på banker og meglerhus falt samtidig markert. Nedenstående chart viser kursutviklingen i prosent i går på Chicago Mercantile Exchange samt bankene og meglerhusene Morgan Stanley, JPMorgan og Goldman Sachs.

cme

Det andre tiltaket stod kredittilsynet i Storbritannia, SFA, for. Meglerhuset Morgan Stanley ble ilagt en bot på £1.4 millioner for å ha oppgitt falske verdier på kredittinstrumenter. Fra før er to andre meglerhus, Merrill Lynch og Credit Suisse, tatt i å gjøre det samme. Creditt Suisse ble i august 2008 bøtlagt £5.6 millioner for dette lovbrudd. Ifølge Bloomberg News fant SFA 10 tilfeller av feilprising hos Morgan Stanley.

Lignende undersøkelser vil nok etterhvert bli foretatt i Norge også, men det ville ikke forbause meg om vi opplever en istid eller to før dette blir en realitet.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Warren Buffet – langsiktighet & tålmodighet

tirsdag, 12. mai, 2009

Forleden mottok jeg en jobbsøknad fra en person som kunne fortelle at han benyttet Warren Buffets metodikk for investering og aksjeutvelgelse. Den snart 79 år gamle Buffet er en så stor lengende innen aksjeinvesteringer at han fyller en innendørs sportsarena med fans når selskapet han leder, Berkshire Hathaway, har sin årlige generalforsamling. Berkshire er et rent investeringsselskap som i tillegg til å investere i aksjer også har frihetsgrad til å investere i andre finansielle aktiva som bla. kreditt, valuta etc. Berkshire ligner med andre ord til forveksling på et hedgefond.

Buffet er kjent for å være en investor som legger vekt på å kjøpe solide selskaper med forståelige businessmodeller og holde disse med en uendelig tidshorisont. Han er med andre ord en meget langsiktig investor, noe som historien har vist kreves for å hente merverdier ut av aksjemarkedet. Nevnte jobbsøknad vekket min interesse for å se nærmere på utviklingen til Berkshire Hathaway.

Grafen av kursutviklingen til Berkshire Hathaway viser at Buffet sørget for et fantastisk resultat i perioden 1990-1998. Kursstigningen i denne perioden var formidable 1310%, eller en annualisert avkastning på hele 41%. I det neste 10-året går det imidlertid tyngre. To ganger i løpet av perioden 1999-2008 blir aksjonærenes verdier halvert. Den annualiserte avkastningen over denne perioden går også drastisk ned. En avkastning på 1.5% i året dekker hverken inflasjonen eller bankrenten.

berk

Det som er gledelig er at 10 år med store svingninger og lav avkastning ikke synes å ha redusert Buffets popularitet eller omdømme. Dette er ekstraordinært når man vet at de fleste aksjeinvestorer og journalister har en tålmodighet på høyde med en ilder i amfetaminrus når aksjemarkedet går oppover. Ved resultatfremleggelsen til Berkshire fikk vi også svaret på hvorfor Buffet har rettet kraftige angrep mot bruken av kredittderivater. Han har fremsatt et forslag som forbyr andre enn de som sitter med obligasjoner retten til å kjøpe kredittforsikring (CDS). Vi har hørt lignende forslag om å forby kjøp av salgsopsjoner på aksjer for andre enn den som eier de aktuelle aksjene. Regnskapet til Berkshire viser at selskapet i 2008 tapte hele $3.2 milliarder på utstedelse av slik kredittforsikring. Skulle forslaget til Buffet gå igjennom vil det bety at fremtidens bobler blir enda større siden det blir vanskelig for noen å reagere på dette markedsmessig.

Resultatet per utgangen av første kvartal i år viser at Berkshire Hathaway tapte $1.53 milliarder. Aksjekursen er ned på året og den årlige kostnaden for å forsikre seg mot en konkurs i selskapet har 50-doblet seg siden 2007. Alt dette har skjedd uten at investorenes entusiasme er blitt forringet. Aksjonærene i Berkshire Hathaway vet at Buffet siden 1987 har gitt dem en avkastning på over 3100%, eller 17.6% i året, og har tillit til at ett dårlig tiår ikke har forandrer Buffets evne til å skape meravkastning. Dette gjør at man kan trygt hevde at Berkshire investorer ikke er som andre investorer.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Det løsner i bankene

mandag, 11. mai, 2009

Utlånssjefer i amerikanske banker begynner å komme på gli. For et halvt år siden hadde rekordhøye 70% av disse til hensikt å stramme inn på lånekravene. Nå er andelen halvert til 34%. Fortsatt meget høyt, men det viser i det minste at noen av disse har begynt å slippe skuldrene ned igjen. Dessverre inntreffer dette samtidig med at de samme Utlånssjefene registrerer nær rekordlav etterspørsel etter lån. Lavere etterspørsel kan enten være et utslag av at bankenes marginer nå er prohibitivt høye, bekymring for den videre økonomiske utviklingen eller en kombinasjon av disse.

loan

Sist uke uttalte den amerikanske sentralbanksjefen Ben Bernanke at han så tegn til en økning i privat forbruk. Tatt i betraktning av at den alminnelige amerikaner allerede har lån som overstiger boligverdien, har det ikke vært mulig å tyne mer ut av denne. Alternativet har derfor vært å øke kredittkortgjelden, noe som med de høyere kostnadene dette medfører har gitt seg utslag i større mislighold. Kanskje det er mulig å presse noe mer luft inn i kredittboblen likevel? Nedenstående grafe viser utviklingen i kredittkortmislighold hos amerikanske Citibank.

creditcard

Den Europeiske Sentralbanken (ECB) meldte i forrige ukes pressekonferanse at de planlegger å kjøpe Særskilt Sikrede Obligasjoner for €60 milliarder. Gjennom dette tiltaket bidrar de til at bankene kan låne ut penger mens ECB tar risikoen. Det blir med andre ord noe lettere å få lån i europeiske banker.

Den mye omtalte amerikanske Stresstesten for bankene viser at 19 av de største bankene hadde med basis i utgangen av 2008 et kapitalbehov på $185 milliarder for å klare Stresstesten. Flere av dem har imidlertid lykkes i å hente inn kapital i første tertial, slik at egenkapitalbehovet til de samme bankene nå ”bare”er på $75 milliarder.

Bankresultatene så langt i år viser ellers at disse i sannhet er ”vernede bedrifter”. Bankene oppfattes så viktige at når det går dårlig må skattebetalerne trå til for å redde dem. Deretter bruker bankene den økonomiske nedgangen som unnskyldning til å øke rentemarginen samt benytte anledningen til å øke marginene der de har minst konkurranse i krisetider, nemlig på valuta og renter. Til slutt står de frem som heltene som har klart å skape ekstraordinært store inntekter i en slik tid – alt betalt av skattebetalerne som måtte redde dem. Er det ingen som reagerer på det absurde i dette?? Det er meg komplett uforståelig at andre næringer ikke går til Stortinget og krever lignende særbehandling.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Grisesjuken

fredag, 8. mai, 2009

I sin tid hevdet politiker Liv Finstad at sauer var «ålreite» dyr, men griser synes også å ha sin verdi. Nå er det svineinfluensaen, eller «Grisesjuken» som Linn Skåber så veltalende formulerte det, som tar en stor porsjon av mediedekningen verden over. Det hevdes at griser er i stand til å være fare, men lite har vært skrevet om markedet i så måte. Ikke desto mindre viser utviklingen i Pork Bellies (grisemaver) på Chicago børsen at kursene begynte å falle nesten en halv måned før sykdommen ble kjent.

pork

Påstanden om at prisen på grisemaver er en ledende indikator for potensielle pandemier er med dette neppe statistisk bevist, men på den annen side – man bør ikke utelukke at grisebønder som oppdager sykdom kan tenke og reagere med merkantil hensikt. At det er mulig å tenke forskjellig rundt det samme temaet illustreres forøvrig meget godt i tegningen nedenfor som jeg mottok fra en hyggelig og lojal leser av denne bloggen.

swineflu

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Perspektiv og eufori

tirsdag, 5. mai, 2009

Det var i går stormende jubel i USA da den brede S&P-500 aksjeindeksen, etter en formidabel oppgang på 34% på under én måned, var nærmest uforandret siden årsskiftet. Også Europa har hatt en oppgang nærmest uten sidestykke, men de fleste av hovedmarkedene på kontinentet er fortsatt ned noen prosenter målt over samme periode. I Japan viser Nikkei indeksen en oppgang i år på 1.3%. Benchmark’en, MSCI-World Stock Index, viser at på global basis er gjennomsnittsaksjen opp 0.14% så langt i 2009. Hipp hurra.

spx

Hva er mitt poeng?
Det ene er at aksjer har klart seg bra til tross for økonomisk forverring de fleste steder på kloden. Som eksempler på dette står det i Spania fire millioner mennesker uten jobb og i USA er arbeidsledigheten nå den høyeste på 25 år. Det andre og kanskje det viktigste er at fire måneder med høy adrenalin, hardt arbeid og emosjonelle svingninger normalt forbundet med jenter i 16 års alderen ikke har gjort annet for den internasjonale aksjeinvestoren enn å bringe henne eller ham tilbake til kalenderårets startsted. Hvem trenger SATS og basehopping når man kan sitte foran en skjerm og handle aksjer?

Oslo Børs og tennisball-effekten
Uten tvil ville jeg ha blitt overøst med kritikk hvis jeg ikke hadde nevnt Oslo Børs’ suverene utvikling siden årsskiftet. Når sant skal sies har den vært meget bra og for hver dag som går blir hardnakkede pessimister konvertert til Optimismen. 18% oppgang på fire måneder og noen dager er i sannhet kjærkomment, spesielt når vi enda ikke har tatt igjen ¼ av nedgangen siden mai 2008. I de fleste tilfellene er det de som traff bakken hardest som nå spretter høyest. Et utslag av ren fysikk med andre ord. De virkelig smarte aksjeinvestorene (for the record tilhører jeg ikke denne gruppen) kjøpte imidlertid kinesiske eller brasilianske aksjer ved årsskiftet og har kunne nyte en oppgang hittil i år på henholdsvis 40% og 34%, mens de udugelige (ved et mirakel havnet jeg ikke her heller) trodde at alt som går ned må gå opp igjen og kjøpte islandske aksjer. Disse har falt ytterligere 38% så langt i 2009. Interessant nok beveget S&P-500 seg parallelt med islandske aksjer de første månedene av året. Det skal bli spennende å se hva alle de som sank ned i det mørke dypet av tap og fortvilelse i januar og februar vil gjøre nå som de endelig er kommet opp til vannskorpen igjen.

comp

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Endelig High Yield

mandag, 4. mai, 2009

Amerikansk og europeisk High Yield best i april, Norge henger etter. April ble den beste måneden på 22 år for amerikanske High Yield obligasjoner med en oppgang på 12.47%. Omtrent tilsvarende prosentuell oppgang ble også registrert i europeiske High Yield obligasjoner. Dette er interessant å merke seg siden det var europeiske og amerikanske High Yield obligasjoner som i 2007 signaliserte den forestående økonomiske nedgangen. Disse begynte å falle hele 5 måneder før aksjemarkedene endelig ga opp. Norge var her et sjeldent unntak. Her fortsatte man å oppgi de samme verdiene på disse obligasjonene som da markedet var på topp frem til første investoren ble utålmodig og ville selge. Da falt det norske markedet totalt sammen. Som en digresjon kan jeg nevne et stort London fond som satt på en posisjon i norske kredittobligasjoner. Hver måned hadde de mottatt et uendret verdianslag fra et norsk meglerhus. Kursen som ble oppgitt var 88. Umiddelbart etter en av disse verdifastsettelsene bestemte fondet seg for å selge posten. De kunne ikke forstå hvorfor akkurat norske kredittobligasjoner skulle være immune mot nedgangen. De la derfor inn en best-ordre hos den norske megleren. Kursen de endte opp med å få var 26. Forvalteren fortalte meg at det var siste gang de handlet i det norske markedet. Slike eksempler, samt nærmest daglige varsler om behov for renteutsettelser, reforhandlinger av lånebetingelser og press på å ettergi deler av lån har bidratt til å dempe entusiasmen for den norske varianten av slike lån, selv om det er bedring å spore på etterspørselssiden. Forøvrig var MSCI World Stock Index opp 10.9% i april.

Ledende ”risky assets” mer moderate
Valutapar som NZD/JPY og EUR/JPY viste en svak nedgang i måneden, mens råvarer viste en moderat oppgang på 2%. Råvarer var forøvrig den siste av aktivaklassene som ”ga opp” den økonomiske oppgangen. Disse toppet ut hele 13 måneder etter kredittmarkedene og dermed først i juli 2008. Den påfølgende nedgangen ble imidlertid svært brå og brutal. Da støvet hadde lagt seg var prisene i gjennomsnitt redusert med 65%. Nok en gang viser det seg at et overblikk over de ulike aktivaklassene gir mer informasjon enn kun å stirre seg blind på en enkelt. Dette er også erfaringen så langt i den pågående oppgangen. Råvarer som industrielle metaller bunnet ut allerede i desember i fjor, mens internasjonale aksjer og kreditt fulgte etter først i begynnelsen av mars i år. Det er viktig at optimismen i aksjer blir gjenspeilet i andre risky assets for å beholde troverdigheten. Så langt viser statistikken at mye av etterspørselen har vært drevet av inndekking av short posisjoner. Siden den åpne balansen av slike posisjoner nå er meget lav må kjøpspresset overtas av investorer med nye penger.

Trygghet selges, ny ledende indikator
Ikke uventet falt verdien på statsobligasjoner i USA, Europa og også Norge i april. Samtidig var gull ned 3.45% og sølvprisen falt 3.71%. Selvom optimismen på børsene ikke enda har slått ut i økt etterspørsel etter smykker, kan det samme ikke sies om verdiutviklingen til luksusmerket Moet Hennesy Louis Vuitton (LVMH). Ikke bare var aksjen opp over 21% i april, den ledet også samtlige av de ovennevnte indikatorene med å bunne ut allerede i november i fjor. Aksjen har forløpig steget 48% siden den gang.

lvmh

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS