Arkiv for juli, 2009

Hedgefond-statistikk første halvår

fredag, 24. juli, 2009

Den sveitsiske investeringsbanken Creditt Suisse har gjennom sitt samarbeid med analyseselskapet Tremont den største databasen over hedgefond samt eierskap til den av hedgefondindeksene som har den lengste historikken. 5000 fond inngår i dag i databasen, alle må ha minimum $50 millioner i forvaltningskapital og minimum 12 måneders revisorbekreftede resultater. Credit Suisse Tremont Hedge Fund Index har data tilbake til 1. januar 1994. Per utgangen av juni i år hadde denne indeksen steget totalt 276.27%, eller 8.92% annualisert. Til sammenligning har MSCI-World Stock Index i samme periode steget 61.08%, eller 3.12% annualisert.

Oppsummeringen nedenfor er sakset fra Credit Suisse Tremonts siste rapport over hedgefond og hedgefondindustrien.

CS Tremont Hedge H1 2009

Hedge2

Creditt Suisse Tremont påpeker i rapporten at finanskrisen har medført at investorer i dag forlanger en større grad av innsyn i hva hedgefondene de investerer i har i sine porteføljer, samt at de har uavhengig verifisering og verdsettelser av sine porteføljer. Samtlige krav burde etter min vurdering være minimumskrav til alle som forvalter andres penger.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

With a little help from my friends

torsdag, 16. juli, 2009

Med tanke på forrige blogg, må dette ikke oppfattes som ”Goldman bashing”. Tvert imot er jeg en beundrer av svært mye hos denne investeringsbanken. Ikke minst hvordan de velger, trener og følger opp sine ansatte. En annen ting som skiller Goldman fra de øvrige er hvordan den definerer og kommuniserer sine mål helt ned til den enkeltes rolle og på daglig basis forsikrer seg om at samtlige ansatte fokuserer på- og bidrar til at investeringsbanken nærmer seg disse målene.

Det ovennevnte til side; Goldman er i dag det beste eksempelet på at ”banker ikke er som andre næringer” når kriser oppstår. Jeg omtalte dette i slutten av mars i bloggen «Finansmonopol». Innlegget ble da møtt med irritasjon fra opplagt hold og vantro fra andre. De fleste tok det antagelig som en spøk på bankenes bekostning. ”Spøken” er imidlertid nå blitt en sannhet ikke bare for Goldman Sachs men for de fleste banker som behøvde krisehjelp for å klare seg.

Det skal sies om Goldman Sachs – de, ulikt mange andre, legger ikke skjul på sannheten men forteller villig at finanskrisen har gjort det mulig for dem å ta ekstraordinære marginer av kundene. Dette dreier seg først og fremst om alt som det ikke er åpen konkurranse om, som alle ikke-børsnoterte produkter herunder finansiering, renter, kredittobligasjoner og en rekke typer derivater. Valutahandel bidro også sterkt ettersom de kunne øke marginene mot alle kunder som ikke hadde annet valg enn å handle med dem. Tilsvarende har også de fleste andre banker gjort. Skattebetalerne har reddet bankene gjennom krisepakker og bankene har til gjengjeld flådd dem gjennom høyere marginer. Det er deilig å være bank på denne planeten.

Her stanser for det meste likheten mellom Goldman Sachs og de andre bankene. Milliarder av dollar i krisehjelp som amerikanske myndigheter ga til eksempelvis finanskjempen AIG gikk direkte videre til Goldman Sachs raskere enn du kan si Hank Poulson (den forhenværende sjefen for Goldman Sachs som ved et lykketreff var USAs finansminister da krisepengene ble tildelt). I tillegg til dette benyttet ikke Goldman Sachs hjelpen de selv ba myndighetene om til å sikre banken. Tvert imot ble dette benyttet til å øke bankens risiko betydelig. Det oppsiktsvekkende med dette er at det skjedde samtidig med at andre banker forsøkte å overbevise myndigheter og hverandre om at de hadde redusert sin risiko og var solide nok til i det hele tatt å overleve. Risikonivået Goldman Sachs kjørte med i andre kvartal tilsa at det var sannsynlig at banken ikke ville tape mer enn $245 millioner på en enkelt dag. Dette var ny rekord i risikotagning for banken. Den som intet våger, intet vinner. Goldman Sachs tjente hele $3.18 milliarder i andre kvartal, en oppgang på hele 59% fra første kvartal i år og er 28% bedre enn tilsvarende periode i fjor.

Det enestående Goldman-resultatet ble mottatt med stor optimisme og sammen med Meredith Whitney’s anbefaling av aksjen sendte dette børsene til himmels. (Etter den reaksjonen tror jeg det er lenge til noen igjen hevder at ”kvinner ikke blir hørt i finans”). Tatt i betraktning av at det var skattebetalerne, kundene eller begge som hadde sørget for dette resultatet kan jeg ikke komme til noen annen konklusjon enn at det må det være en klar overvekt av kunder med masochistisk legning i finansmarkedet. Denne kunnskapen blir godt mottatt av bankene og det er derfor trolig at man kan se langt etter noen reduksjon i marginer.

Nedenstående videoklipp viser at både amerikanske myndigheters fremgangsmåte og Goldman Sachs’ resultat er omdiskutert.

Visit msnbc.com for Breaking News, World News, and News about the Economy



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Crisis what crisis?

mandag, 13. juli, 2009

(Grunnet tekniske problemer ble dette innlegget publisert senere enn planlagt).

Norge forsetter å være annerledeslandet på den nordlige halvkule. Økonomien er god, arbeidsledigheten lav, kriminaliteten relativ lav, Børsen er opp og i tillegg bekymrer vi oss for inflasjon i en periode hvor store deler av Vesten lever i skyggen av deflasjonsspøkelset.

Mens norske aviser forteller oss at konjunkturer og aksjekurser kun peker én vei har børskurser i land vi ellers tradisjonelt har sammenlignet oss med fortsatt kursfallet fra 2008. Både Dow Jones Industrials i USA, som viser utviklingen på de viktigste industrielle aksjene i USA og EuroStoxx 50, som viser utviklingen på tilsvarende selskaper i Europa, er ned ca. 7% hittil i år. Oslo Børs som en stund var opp formidable 40% i år har måttet gi tilbake en god del av dette, men er fortsatt opp solide 16%. Warren Buffets Berkshire Hathaway er samtidig ned nesten 12% og han priser seg sikkert lykkelig over at han ikke forvalter fra Norge, hvor enkelte media tvert ville ha stemplet ham som en fiasko. Målt fra toppnivået er Oslo Børs fortsatt 50% lavere enn den var i slutten av mai i fjor. Dette vil imidlertid mange tolke positivt ettersom det da betyr at man nå kan tjene 100% på en kursstigning tilbake til toppen.

Andre råvareproduserende land som Kanada og Australia er også opp i år, om enn noe mer moderat enn Norge. Børsindeksen i Toronto er opp i overkant av 8%, mens Australia er opp 2%.

Et annet paradoks (eller er det kun en dekobling?) synes å være at det nå er full fokus på muligheten for at Norges Bank vil heve renten i år, basert på inflasjonstallene som ble fremlagt forrige uke. At denne i stor grad bestod av engangseffekter, samt fortsatt svak internasjonal utvikling synes ikke å bekymre særlig i dagens Norge.

The Master of the Universe, i det minste det finansielle univers, investeringsbanken Goldman Sachs sendte sist uke ut en anbefaling til sine kunder om å gå short inflasjon. Analysen til investeringsbanken konkluderte med at inflasjonsfrykten generelt er overdrevet og at de som har kjøpt seg inflasjonsbeskyttelse gjennom inflasjonslenkede obligasjoner har presset prisene til urealistiske høyder. Følgelig anbefaler Goldman sine kunder å shorte denne type obligasjoner i USA og Europa.

For både verdensøkonomien og norsk økonomi håper jeg det er norske medier som har rett og Goldman Sachs som tar feil.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

WMD ll

fredag, 10. juli, 2009

Ironisk nok har jeg ikke før omtalt finansielle masseødeleggelsesvåpen da et slikt faktisk dukker opp i nyhetsbilde. Ikke bare det, årsaken til at denne blir kjent er at den har blir stjålet. Vår planets mest kjente og suksessrike investeringsbank, Goldman Sachs, fikk nemlig stjålet et algoritmebasert tradingprogram for aksjer og råvarer som var så potensielt ”dødelig” at de måtte varsle myndighetene. Denne spontane reaksjonen medførte at amerikansk føderalt politi arresterte en russer mistenkt for å være i besittelse av dette ”våpenet” på flyplassen i Newark, New Jersey.

Sergey Aleynikov , tidligere ansatt som programmerer i Goldman Sachs, skal angivelig ha kopiert og sendt det aktuelle programmet til en server i Tyskland. Da Aleynikov ble fremstilt for fengsling  i New York gikk det et støkk i tilhørerne da statsadvokat I hevdet at han hadde mottatt informasjon fra Goldman Sachs om at programmet også egnet seg til å manipulere kurser(?) Følgelig var det ikke bare Goldman Sachs men også det finansielle systemet som kunne bli skadelidende dersom myndighetene ikke tok affære. Aleynikov ble fengslet 3. Juli, men sluppet ut mot en kausjon på $750.000 tre dager senere, etter at en føderal dommer sa at han ikke ville trekke slutninger på annet enn fakta. Antagelig er ikke Goldman Sachs interessert i å fremlegge dokumentasjon på egenskapene og mulighetene programmet deres har til å manipulere kurser.

Ironisk nok faller denne hendelsen sammen med at det amerikanske tilsynet for råvarehandel, CFTC, har sagt at de vil stramme inn på investeringsbankene Goldman Sach og Morgan Stanley’s friheter innenfor handelen med olje og oljeprodukter. Disse bankene har ved hjelp av unoterte derivater omgått posisjonsbegrensninger som andre er underlagt og som er ment å forhindre manipulasjon av priser på viktige råvarer som blant annet olje. Begge disse bankene har siden de fikk unntak fra regelverket i 1990 bygget multimilliard dollar trading-virksomheter innenfor oljehandel. De nevnte to bankene stakk tilsammen av med halvparten av inntektene på totalt $15 milliarder som de 10 største bankene tjente på råvarehandel ifjor. Med siste tiders hendelser er det mulig denne fordelingen kan bli noe annerledes i fremtiden.

gs

In-Depth Look – Stealing Secrets from Goldman Sachs – Bloomberg

(Takk til Gauss for tips)



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Steining, hedgefond og WMD

tirsdag, 7. juli, 2009

Til tider kan det synes som pressedekning og presseomtale har mye til felles med steining i enkelte muslimske land. Har ”rådet” bestemt seg for at man er skyldig blir man bundet på hender og føtter, protester og argumenter overhøres og rådet kan deretter konkurrere om å kaste så mange stein de klarer i trygg forvissning at dette aldri vil ramme dem selv. Hvis det senere skulle vise seg at man tok feil person eller grunnlaget for dødsdommen ikke var tilstede, omtales dette sjelden eller aldri. Noe slikt kunne både sette et årtusen gammelt ritual og en betydelig forlystelse i fare.

La ikke dette oppfattes som om pressen ikke har en viktig samfunnsoppgave. Tvert i mot. Det jeg her sikter til er når noen skriver noe som er uriktig og dette gjøres ved slurv, mot bedre viten eller av motiver andre enn de objektive. Først da blir pressen et farlig instrument.

Siden mitt yrke i snart 30 år har vært innenfor finans, er det naturligvis der jeg opplever og oppdager flest tilfeller av dette. I løpet av denne tiden har pressens dekning av finans endret seg voldsomt. Tilbake i tid ble børsnoteringene lest opp én gang om dagen fra et radiostudio på Oslo Børs. Børsnoteringene fulgte den gangen fangstmeldinger fra det norske kystfiske. Senere ble dette utvidet med et nytt studio på børsen med programleder fra Nrk og intervju av markedsaktører etter opplesningen av kursene. Det ble lagt stor vekt på at rapporteringen var korrekt presentert.

Riksdekkende radio og tv har fortsatt med sakligheten, men blitt mindre opptatt av korrektheten. Dekningen av den såkalte Terra-saken er ett eksempel på dette, noe jeg skal komme tilbake til. Den øvrige pressen er imidlertid blitt betydelig mer populistisk og mange ligner i dag mer på ”sladreblader” med et finansielt grunntema enn aviser eller medier for næring og finans. Det ville være naivt å ikke tro at dette i stor grad er etterspørselsdrevet – noe som antagelig sier mer om dagens samfunn enn om dagens medier.

Uansett årsak er bunnlinjen at det i dag er en helt ny type journalisme, og følgelig journalister, som dekker økonomistoff. Det er først og fremst oppsiktsvekkende overskrifter og populisme som gjelder og det legges mindre vekt på faglig forståelse og journalistisk integritet. En journalist kan gjerne synde mot begge de sistnevnte så lenge opplagstallene øker.

Dette er ikke ment å være noe forsvar for verken hedgefond eller for egen forvaltning. Begge deler må, i likhet med annen type forvaltning, tåle medienes søkelys og eventuell kritikk. Kravet man må kunne stille til noe som blir omtalt og påpekt er at informasjonen pressen benytter er korrekt og sammenligninger som gjøres er relevante. Uten selv å ha tatt Journalisthøyskolen føler jeg en trygghet for at dette fortsatt er tema i utdannelsen av denne yrkesgruppen.

Tilbake til hedgefond. Om det var en ryggradsrefleks hos journalisten eller mangel på finansiell forståelse som var årsaken vites ikke. Faktum var at da Terra-saken ble oppdaget gikk Nrk ut og kalte det kommunene hadde plassert sine penger i for hedgefond. Dette var ikke riktig. Pengene var plassert i et produkt som bestod av ulike typer av pengemarkedsfond som var belånt, og som kommunene i tillegge belånte ytterligere.  Da dette ble påpekt overfor Nrk stod man med et dilemma. Skulle man rette opp dette eller ikke. Det siste ville bety at man måtte innrømme feil, noe som måtte ha sittet langt inn. Statskanalen fortsatte å gjenta påstanden noe som medførte at enkelte investorer ble så fylt av frykt at de innløste sine hedgefond og i stedet økte sine aksjeplasseringer. Dette skjedde uheldigvis rett før Finanskrisen inntraff for alvor. Statskanalen håpet muligens at dersom usannheten ble gjentatt nok ganger ville den tilslutt bli en realitet.

Den utenlandske banken som solgte produktet til nordmenn solgte, i likhet med en rekke andre banker, tilsvarende produkter i andre land. Ingen andre land enn Norge omtalte dette som hedgefond. Lignende produkter solgt av andre banker til andre norske investorer ble heller ikke omtalt som hedgefond.  Nrks feilstempling sørget for at Finansminister Kristin Halvorsen stanset det lenge lovede Spesialfondsregelverket i tolvte time, da man fant det riktig å revurdere det hele i lys av det som hadde skjedd i Nord-Norge. Forleden gjentok forøvrig Dagbladets sjefsredaktør Nrks feil da hun var med i et tv program. Jeg tror ikke jeg tar feil når jeg påstår at Nrk var opprinnelsen til dette.

Det hele hadde nærmest roet seg da svindleren Bernie Madoff ble avslørt. Nrk kastet seg igjen frem og omtalte dette som hedgefond. Det tok imidlertid ved dette tilfellet kortere tid for statskanalen å oppdage at dette heller ikke var et hedgefond, men et fondsmeglerselskap. Dessverre skjedde det ikke raskt nok til å forhindre at finansminister Kristin Halvorsen igjen rakk å stanse utsendelsen av Spesialfondsregelverket.

Jeg har selv erfart pressens uetterrettelige behandling av hedgefond. I 2002 startet vi et fond som lovet lav risiko og som skulle ha en avkastning som var uavhengig av aksjemarkedet. Risikoen, standardavviket, skulle ligge mellom stats- og selskapsobligasjoner av høy kvalitet. Til tross for at de påfølgende årene inkludert 2002 hadde vært forferdelig år i aksjemarkedet fikk vi inn mye penger fra investorer. Nesten uten unntak var disse investorene opptatt av at de ikke ønsket å lide tap. Aksjeeksponering og tap hadde de allerede nok av.

Investeringsselskapet vi stiftet ble for å oppnå dette diversifisert på tre måter: strategi, forvalter og geografisk. Ulike strategier virker best på ulike tidspunkter i den økonomiske syklusen. Diversifiseringen med å plassere penger hos flere forvaltere ble gjort for å redusere risikoen for at en enkelt forvalter hadde et dårlig år, ble syk eller verre. Den geografiske diversifiseringen ble gjort for å redusere risikoen mot alt fra terror og krig til naturkatastrofer. World Trade Center-katastrofen hadde igjen minnet oss om at det utenkelig kunne skje.

De påfølgende årene etter opprettelsen av investeringsselskapet ble fantastiske år i aksjemarkedene.  En avis som oppdaget at vårt investeringsselskap ikke leverte samme avkastningen som Oslo Børs valgte da å kjøre dette opp på forsiden. Journalisten mente at når hedgefond generelt hadde slått aksjemarkedet over tid så måtte det bety at samtlige hedgefond skulle slå aksjemarkedet hele tiden. Hvis ikke var de en fiasko. Forsøk ble gjort på å matematisk forklare at denne forventningen var feil, men til ingen nytte. I løpet av aksjeoppgangen ble hele tre forsider brukt til dette.

Aksjeoppgangen medførte en generelt høyere risikoappetitt hos investorene og for å etterkomme dette krevdes en endring av mandatet. Investeringsselskapet ble derfor flyttet til Irland i 2005. Flyttingen gjorde det mulig for de som ikke ønsket seg et noe høyere risikonivå å innløse. Siden flyttingen ble foretatt har fondet steget 18.2% i verdi, mens Oslo Børs i samme periode har falt 10.1%. Sammenligningen mellom fondet og Oslo Børs er fortsatt irrelevant og vi trodde en tid at dette var årsaken til den samme avisen valgte å ikke omtale dette.

Slik var det imidlertid ikke. Et annet investeringsfond vi forvalter, Fourth Moment, har i likhet med det ovennevnte fondet også som målsetning å levere bedre risikojustert avkastning enn aksjemarkedet over tid. Fourth Moment har et internasjonalt makromandat og har derfor sjelden investeringer i Norge. Samme avis interesserte seg mot slutten av forrige uke for hvordan det var gått med dette fondet. Fourth Moment er siden oppstart opp 29%, mens Oslo Børs i samme periode har falt i verdi. Fourth Moment har også en høyere verdi i dag enn da finanskrisen begynte. Avisen ønsket imidlertid ikke å få frem dette, men valgte i tråd med tidligere tilfeller å fokusere på at fondets avkastning var lavere enn Oslo Børs i en av de sterkeste periodene i sistnevntes historie. Fourth Moment er hittil i år opp 14.4%, noe som er svakere enn Oslo Børs. I tillegg valgte journalisten å legge vekt på uriktige tall for fondets årlige avkastning og selvfølgelig ble det heller ikke nevnt at Oslo Børs har hatt negativ årlig avkastning i samme periode. Vi fant også feil i omtalen av andre fond som ble nevnt, men her gikk det i motsatt retning. Heller enn å tro at det var med overlegg, tror vi dette kun beviser at summen av laster er konstant.

Som tidligere nevnt må forvaltere tåle at det både stilles spørsmål ved resultater og kompetanse. I tillegg må man tåle at man blir målt mot faglige relevante sammenligninger. Det kan være i forhold til fond innenfor tilsvarende strategier eller i forhold til den risikojusterte avkastningen man har levert.  Ingen er eksempelvis dumme nok til å sammenligne pengemarkedsfond med aksjefond i en spesielt sterk periode i aksjemarkedet.

For the record har vi aldri forsøkt å skjule våre resultater eller hvordan disse har vært oppnådd. Vi har heller ikke gjort ”smarte” grep med å endre benchmark, slik vi har sett flere ordinære norske fond har gjort upåtalt, i den hensikt å få våre resultater til å se bedre ut. Månedsrapportene våre omtaler både hva vi har tapt penger på så vel som hvor vi har tjent pengene. Vi har også besvart spørsmål vi har fått fra journalister og forsøkt å rette opp feil de har stått i fare for å gjøre ved å påpeke disse og forklare hvorfor. Man er som omtalt imidlertid sjanseløs dersom journalistisk etikk ikke er til stede og målsetningen er at man skal stilles i et dårlig lys.

Uansett og generelt; manglende kompetanse, forutinntatthet, slurv eller underskudd på integritet har medført uriktig omtale av en aktivaklasse som er langt fra perfekt, men som tross alt både har hatt den beste risikojustert- og absolutte avkastningen over tid. Deler av media har imidlertid vært opptatt av å gi feilaktig inntrykk og gjennom det skremme myndigheter, styrer og investorer til å få inntrykk av at disse fondene er å regne som rene finansielle masseødeleggelsesvåpen. Det er både blitt sosialt og mediamessig akseptabelt å tape 50% eller mer av sine private verdier eller pensjon på aksjesparing på et gitt år. Har man derimot tapt en brøkdel av dette på å være investert i et hedgefond kan man imidlertid påregne å bli hengt ut. I likhet med de religiøse rådene i Saudi Arabia og Iran risikerer ikke pressen noe som helst om de bevisst eller ubevisst steiner uskyldige.

Nedenstående chart viser utviklingen på hedgefond i forhold til Oslo Børs (siden OSEBX indeksen ble tatt i bruk) og i forhold til MSCI-Verdensindeks for aksjer. Både avkastningen samt de opplagt lavere svingningene i hedgefond lar jeg tale for seg.

comp



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Olje eller Oslo Børs?

fredag, 3. juli, 2009

Denne bloggen er et svar på noen spørsmål stilt av en leser. Spørsmål relatert til korrelasjonen (samvariasjonen) mellom Oslo Børs og andre markeder som f. eks olje dukker opp med jevne mellomrom fra lesere som jeg antar aldri er fornøyd med status quo men hele tiden forsøker å finne nye muligheter til forbedring. Husk at om man til tider blir skuffet over at en hypotese man hadde ikke viste seg å holde vann, er allikevel svaret man oppnår sjelden verdiløst. Å få noe motbevist er også nyttig. Så til spørsmålene:

Hva er korrelasjonen mellom OSEBX og oljeprisen (brent)? Ville det f.eks. vært billigere (mindre spread) å kjøpe f.eks. en olje-ETF enn på OSEBX og samtidig oppnå nærmest identisk avkastning?

Selv om leseren antagelig vet det dette, er det allikevel viktig å innlede med å påpeke at korrelasjoner ikke er stasjonære, men at de ofte endrer seg over tid. Videre er det vår oppfatning at korrelasjonen skal beregnes på basis av aktivaenes prosentuelle avkastningen og ikke på den absolutte verdiutviklingen.

Så til svarene.  Korrelasjonen mellom OSEBX og Brentolje er faktisk skarve 0.32 målt på månedlig basis over de siste 10 årene. Målt på daglig basis over de siste 12 månedene er korrelasjonen noe høyere (0.52), mens den hittil i år har vært på 0.49. Vi kan derfor fastslå at til tross for Norges posisjons som en oljenasjon og på tross av at oljeprisutviklingen er en av de mest brukte forklaringer for kursbevegelser på Oslo Børs, er denne sammenhengen ikke statistisk bevist.

Den ovennevnte konklusjon kan allikevel synes underlig når vi studerer et chart av utviklingen på Brentolje og Oslo Børs. Det første chartet viser utviklingen over de siste 10 årene:

brent

En ting denne viser er at over denne tiden hadde det i utgangspunktet vært 2.7 ganger mer lønnsomt å sittet med olje enn med norske aksjer. Ulempen er at VPS dessverre ikke har parkeringsmuligheter for tankbiler.

Jeg forela problemstillingen for min sterkt kvantitativtbelastede kollega som kunne opplyse at oljeprisen steg mens Oslo Børs falt i perioden 2001-2003. Og videre (han er umulig å stanse når han først er kommet i gang) at korrelasjonen er høyere mellom Oslo Børs og amerikanske aksjer. Utviklingen på S&P-500 har med andre ord større påvirkning på utviklingen på Oslo Børs enn oljeprisen. Etter hvert ble nevnte kollega helt ustoppelig og kom da trekkende med at en portefølje bestående av 20% SPY (ETF’en på S&P-500) og 80% av XLE (ETF’en for amerikanske oljeaksjer) har samme avkastning og standardavvik som Oslo Børs målt over 5 år. Korrelasjonen på denne ”kurven” målt mot OSEBX er på 0.78.

Det neste chartet viser utviklingen på Brentolje og OSEBX målt over de siste 12 måneder:

brent1

Mitt umiddelbare inntrykk er at øyet synes å se en høyere korrelasjon enn tallene skulle tilsi. I løpet av denne perioden taper man rundt 3.5 prosentpoeng mindre hvis man var investert i aksjer fremfor olje.

Et annet poeng det er verdt å legge merke til er at olje historisk har hatt større kurssvinger enn Oslo Børs. Regressjon gjort av 20 dagers rullerende daglig volatilitet over 10 år viser en annualisert ”normal” volatilitet på 36% i Brentolje, mens Oslo Børs ligger på 32%. Målt over de siste 12 månedene er differansen større. Brentolje lå da på 58%, mens Oslo Børs hadde 47%. Man må med andre ord være forberedt på større svingninger i olje enn selv på Oslo Børs. Olje har imidlertid én fordel og det er at denne kan handles elektronisk nær 24 timer i døgnet, mens Oslo Børs er stengt i 15½ av døgnets 24 timer. Man slipper med andre ord en lang våkenatt hvis man endrer oppfatning og vil ut.

Så ville det vært billigere rent spreadmessig å investere i en OSEBX-kurv fremfor i Brentolje? Det kommer an på hvilken instrumentbruk man velger. Spreaden på kjøper og selger av Brentolje i futuresmarkedet er 0.015%. En Brent ETF (Exchange Traded Fund) vil derimot både legge en profittmargin på denne og i tillegg, hvis ETF’en er i norske kroner, sannsynligvis også legge en margin på vekslingskursen utover det valutabanken tar. Basert på spreaden mellom kjøper og selger alene skal det mye til at dette er konkurransedyktig i forhold til en OSEBX ETF.

En annen ting man bør studere er hvordan forvalteren av en olje ETF rullerer sin underliggende oljeposisjon. Oljeprisen har riktignok steget kraftig i år, men de som har eiet kontrakten nærmest forfall har allikevel tapt penger pga fasongen på forwardkurven. På grunn av breddfulle oljelagre var det en periode umulig å finne lagerkapasitet med den følge at kursen på olje for umiddelbar levering falt kraftig, mens de lengre forfallene ble mye mindre påvirket. På det meste var differansen på $3, noe som på den tiden utgjorde 7% av prisen. Du måtte med andre ord betale 7% for å forlenge kontrakten din i 1 måned, noe som ville utgjøre 125% i året dersom kostnaden var den samme hver måned. Nedenstående chart viser hvordan ulike leveringstidspunkter for Brentolje er priset nå og to måneder tilbake i tid.

brentfwd

Foretrekker vi å handle olje fremfor Oslo Børs? Vi handler olje direkte i futures-markedet når vi har et syn på olje og handler OBX futures når vi har et syn på Oslo Børs. Vi blander kun olje og aksjer når vi har et syn på om at den ene er dyr eller billig i forhold til den andre, som f. eks i en periode i fjor hvor vi var short olje og long Statoil. Begge falt i verdi, men heldigvis sistnevnte mindre enn førstnevnte og det var det som var ideen bak posisjonen.

Direktehandel i råvarer fremfor i råvarebaserte aksjer gjør at man kan isolere seg fra andre risikofaktorer som et selskaps dårlige balanse, ledelse eller begge deler. Utviklingen på gullprisen i fjor var et godt eksempel på dette. Det edle metallet var opp 5% mens alle gullaksjene på Oslo Børs falt kraftig. Enkelte så mye som 95%.

Det man skal være oppmerksom på er at det er en rekke problemstillinger man møter i handelen med råvarer som man ikke møter når man handler norske aksjer. Sikkerhetskrav, valutarisiko og muligheten for fysisk levering dersom man ikke følger med er blant disse.  Det lønner seg derfor å sette seg grundig inn i handelsreglene for de råvarene man vurderer, samt benytte meglere som kun driver med dette. Å få et par tonn grisemaver levert på døren i 30 graders varme mens megleren din nyter livet i St. Tropez er verken noe du eller naboene vil sette pris på.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Juni

torsdag, 2. juli, 2009

Forventningene til markedsutviklingen i juni var sterkt sprikende, med avisoverskrifter som ”Løp og Kjøp!” og ”Markedet Skal Ned!” som de to ytterpunktene. Hovedtyngden – eller ”saueflokken” som Nobelprisvinner Harry Markowitz omtaler dem – lå klart i den første leiren. Markowitz uttalte nylig at investorenes behov for- og tendens til å løpe samme vei som hovedfeltet medfører at utviklingen i 2008 gjerne kan gjentas i 2009. Ifølge Markowitz har utviklingen i aksjemarkedet i ett enkelt år ingen betydning for utviklingen året etter. Markowitz hevder utviklingen er tilfeldig og til enhver tid avhengig av hvordan saueflokken reagerer på ny informasjon. Markowitz’ løsning på dette er at investorer bør diversifisere (spre) sine investeringer med annet enn kun aksjer dersom de ønsker å unngå tap som i 1929, 1931, 1937, 1987, 1990, 1998, 2001. Mer om utfordringene ved diversifisering lenger nede. Markert ulik oppfatning av utviklingen i juni var nok årsaken til at aksjemarkedene svingte tildels mye i løpet av måneden. Da støvet hadde lagt seg og opptellingen ferdig var imidlertid sluttresultatet relativt udramatisk.

Kina
Unntaket fra dette var børsen i Kina som, takket være fortsatt solid økonomisk vekst i hjemmemarkedet, fortsatte den sterke utviklingen. Så langt i år er Shanghai-indeksen opp 65% og siden bunnen i fjor høst har den samme indeksen steget imponerende 80%.

shangOslo Børs
Oslo Børs, som tross alt har steget 25% siden årsskiftet, viste et meget stort utfallsrom på enkeltaksjenivå. Blant de mer likvide lå Austevoll Seafood (+30.4%), EDB ASA (+27.4%) og Kongsberg Automotive (+27.4%) på topp, mens Norske Skog (-23.4%), Norwegian Property (-21.7%) og Norwegian (-19.6%) viste at det var fullt mulig å tape mye penger på aksjer selv med et overveldende positivt markedssentiment. Chartet under viser forøvrig utviklingen på Oslo Børs i forhold Morgan Stanley Emerging Markets Index og Shanghai Composite Index siden sistnevnte bunnet ut i fjor

comp (2)

De etterfølgende tabellene viser avkastningen på en rekke aksjemarkeder og andre aktivaklasser i juni:

Bilde 4

Kredittobligasjoner
Blant øvrige aktivaklasser fortsetter kredittobligasjoner å lede an. En økning i likviditeten i dette markedet har gjort det mulig både å foreta tvangssalg som det var umulig å gjøre for bare få måneder siden, samt å ta gevinster for de få som hadde nerver til å kjøpe et halvt år tilbake. Kjøperne er institusjoner, fond og investorer som har sluttet å tro på verdens undergang og nå ser muligheten til få en avkastning man ikke har sett maken til på 80 år.

Råvarer
Innenfor råvarer var det i likhet med Oslo Børs tildels stort sprik i utviklingen. Aluminium (+13.7%) hadde den sterkeste utviklingen på tross av rekordhøye lager, mens mais og hvete begge var ned rundt 20%.

Bilde 3

Høy korrelasjon
Hvis noe skulle være bekymringsfullt så er det den høye korrelasjonen mellom flere av de nevnte aktivaklassene. Dette betyr ikke at disse hver for seg er dårlige, men at det f.eks har liten hensikt å spre seg over aksjer, råvarer, Private Equity og eiendom med hensikt å redusere risiko gjennom diversifisering. Korrelasjonen mellom aksjer og Private Equity har lenge vært svært høy, men nå har også råvarer meldt seg på dette løpet. Sistnevntes korrelasjon til aksjer har i år vært den høyeste på 50 år. For spesielt norske liv- og pensjonskasser er denne risikokonsentrasjonen en stor utfordring. Dette fordi myndighetene har pålagt dem begrensninger med hensyn til å kunne investere i aktivaklasser som har lavere korrelasjon. Så langt har det heldigvis ikke lykkes disse og andre krefter å binde opp Statens Pensjonsfond Utland på samme måte.

Observasjon
Til slutt en observasjon gjort med basis i de nylig fremlagte norske detaljhandelstall: Norge er virkelig et annerledesland. Mens man i andre land kjøper antidepressiva i nedgangstider, skynder nordmenn seg ut og kjøper sportsutstyr! Ikke rart Norge har ekstraordinært mange idrettsfolk i verdensklasse, det noe beskjedne folketallet til tross.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS