VIX

For ikke-nerden høres uttrykket ”VIX” sannsynligvis mer ut som navnet på en politihund enn en finansiell indikator. Ikke desto mindre blir dette uttrykket i økende grad referert til i pressen og også brukt som grunnlag for prognoser, noe som ikke uventet har økt behovet for forklaring av hva dette er.

Den enkle forklaringen på hva VIX representerer er nivået på forsikringspremie. VIX viser nivået man til enhver tid må betale for å forsikre en portefølje bestående av aksjer på 500 av de største amerikanske selskapene. Gårsdagens VIX-kurs på 26 betyr omregnet at det kostet ca. 12% å forsikre denne porteføljen mot kursfall over de neste 12 månedene. Denne kostnaden endres i takt med aktørenes oppfatning om usikkerhet, noe som illustreres ved at denne prisen var tre ganger så høy da finanskrisen herjet som verst ifjor.

Mange benytter derfor VIX-indeksen som en indikator på usikkerhet. Forsikringspremien stiger og faller nemlig i takt med markedets oppfatning av den fremtidige usikkerheten. Dette er logisk og intuitivt. Herjer det en pyroman i nabolaget er det trolig at den som påtar seg å brannforsikre huset ditt ønsker å ta seg bedre betalt enn om alt var rolig. Bilforsikring er muligens et bedre eksempel. Det koster mer for en ung, uerfaren fører å forsikre en sportsbil enn en eldre og mer erfaren fører idet forsikringsselskapet mener førstnevnte har større sannsynlighet for ulykke enn sistnevnte.

Det som skiller måten VIX prises på i forhold til vanlig forsikring er at det er et kontinuerlig marked som priser denne forsikringen og at det stilles både kjøper- og selgerkurs. Dette sørger for at prisingen bestemmes av kombinasjonen av tilbud og etterspørsel. Hvem som helst kan utstede en slik forsikring hvis man mener at faren for store kursbevegelser er overdrevet, så lenge man kan stille sikkerhet for sine forpliktelser. Dessverre viser det seg ofte at oppfatning av trygghet og fare ofte er omvendt proposjonal med realitetene, noe som får aktører til utstede denne type forsikring når den er lav og kjøpe den når den er dyr. Med andre ord ikke ulikt det som skjer i det underliggende aksjemarkedet. Verden skulle til helvete ved årsskiftet og til himmels nå.

En av de mer interessante momentene ved VIX er hvordan markedsaktører benytter denne. Det viser seg at svært få, annet enn de profesjonelle, er interessert i å forsikre sine finansielle verdier. Dette til tross for at de fleste med nærmest religiøs intensitet betaler forsikringspremie på bolig, bil, sykkel, smykker, undulat og marsvin – for å nevne noen.

De gangene jeg har hørt noen forsikre aksjene sine mot et kursfall som senere ikke inntraff, har dette nesten alltid senere blitt omtalt som bortkastede penger. Samtidig har jeg aldri hørt de samme menneskene beklage seg over at huset deres ikke brant ned eller at ektefellen ikke døde da disse forsikringene skulle fornyes. Vi er med andre ord rause når det gjelder å forsikre både våre kjære og materielle eiendeler, mens gjerrigheten slår ut i full blomst når det gjelder pengene våre. Psykologisk må dette være et interessant kasus.
Tilbake til bruken av VIX. Nivået på denne indeksen nådde i juli de laveste nivåer vi har opplevet siden før den finansielle krisen begynte. Til tross for fortsatt økonomisk usikkerhet, kinesiske myndigheters varsler om at boblen i landet kan sprekke, økende arbeidsledighet og fall i lønninger i noen av verdens viktigste økonomier var forsikringspremien på aksjer tilbake på nivået det var på da ingen trodde det fantes farer overhode. At erfaring tilsier at VIX indeksen er en dårlig (les: elendig) indikator for hva som venter, forhindret ikke analytikere å være raskt ute med å fortelle at det lave VIX nivået tilsa lav risiko og videre markedsoppgang.

Underlig er det å oppleve at ingen påpekte at forsikring (også på Oslo Børs) kunne være et kjøp siden den nå var lav, eller at det kanskje kunne lønne seg å bytte ut aksjer med kjøpsopsjoner siden disse nå var billigere enn på lenge. Hvis man gjorde sistnevnte ville man riktignok betale en premie, men skaden ved et eventuelt kursfall ville være meget begrenset. Det er tydelig at lærdommen fra finanskrisen allerede er utvisket.

Det interessante ved at VIX-indeksen steg 12% samtidig som den underliggende aksjeporteføljen steg ble imidlertid fortiet. At disse to går i samme retning er relativt uvanlig. Det vanlige er at forsikringspremien faller når markedet stiger og omvendt. Oppgangen i VIX-indeksen som startet 25. juli varslet om at store aktører igjen etterspurte forsikring. Om dette var basert på at markedet på kort tid hadde steget nesten 50% eller om det var noen av de andre faktorene jeg nevnte som var årsak til dette vites ikke. Uansett; kombinasjonen av økt usikkerhet og lav forsikringspremie var tydeligvis for noen en meget god deal.

vix



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Tags: , , ,

9 kommentarer to “VIX”

  1. Peter Warren sier:

    Hei. Svaret er at den er den mest generiske og lettest å handle. Volumet i VIX opsjonene er blitt enormt både på børs og OTC. Vi bruker den derimot ikke som en indikator på Oslo Børs. Én av grunnene til dette er at vi har et internasjonalt mandat og følgelig kun sporadisk har posisjoner på det norske markedet og da er det som regel i indeksopsjoner og futures.

    Jeg kjenner faktisk ingen tradere som benytter volatilitetsindekser som statiske indikatorer. Selv har jeg vært gjennom Jump Diffusion, ARIMA, ARCH, GARCH, EGARCH etc modeller – men har samtidig registrert at disse har blitt mindre nøyaktige desto mer populære de har blitt.

    Høy volatilitet følger lav volatilitet som nedgangsmarkeder følger oppgangsmarkeder i aksjer. Problemet er å vite når det skjer. Jeg har sett veldig mange tradere «blø ihjel» av theta tap og fortsatt violatilitetsfall gjennom tidene ved å tro at volatiliteten ikke kunne bli billigere.

    Ved å bruke en kombinasjon av Bollinger-bands og et glidende gjennomsnitt har man i det minste et filter for aktivitet.

    Vi ser i tillegg på bredden av Bollingerbåndet i forhold til hva som har vært bredt eller smalt tidligere, samt tilsvarende med lengdene på periodene de har vært på svært lave eller høye nivåer.

    Mest suksess har vi gjennom en modell vi har laget som baserer seg på at markedet er en bestemt mengde og at derfor må en viss antall lav volatilitetsdager følges av en eller flere høy volatilitetsdager. Dette er en form for odds-kalkulator. Forutsetningen om en bestemt mengde er selvfølgelig feil, men vi har god erfaring med modellen. /Peter

  2. Ø sier:

    Hvorfor bruker du (og alle andre som prater om måling av frykt eller volatilitet) VIX og ikke VXD? Når jeg trader norkse aksjer betrakter jeg VXD som mer signifikant med bakgrunn i at jeg synes Dow Jones industriindeksen er mer representativ for Oslo børs enn S&P.

    Når jeg trader bruker jeg volatilitets indikatorer som dette til timing av kjøp og salg sammen med dynamiske tekniske indikatorer som RSI og Bollinger Bands, og ikke til sikring.

    Er VXDs 2 dagers RSI overkjøpt – burde en tenke på å kjøpe, og motsatt for å selge.
    Med bollinger bruker jeg 10 dagers SMA med båndene 1std fra. Noteringer over kanalen gir kjøp, og under salg.
    Denne strategien er ganske enkelt basert på prinsippet om at høy volatilitet følger lav volatilitet og motsatt.

    Poenget mitt er at det er mange måter å bruke VIX, VXD eller VXN på, den største feilen jeg har sett tradere gjøre er imidlertid å betrakter volatilitetsindekser som statiske indikatorer.

  3. Elijah sier:

    Takk for et informativt svar, Peter.

    >Kanskje mer attraktivt vil det være for oss å ha som et >forretningsområde å tilby infrastruktur, lokaler og noe kapital etc for >tradere som ønsker dette.

    Dette hørest veldig interessant ut.

    Så vidt jeg vet, er det ingen i Norge per i dag som tilbyr en slik tjeneste.

    Hold oss oppdatert:)

    Mvh

    Elijah

  4. Peter Warren sier:

    Hei Elijah, Vi er fortsatt i prosjektfasen og således er ikke alt avklart mht omfanget av virksomheten. Jeg er imidlertid noe ambivalent til tradisjonelle tradingdesker innenfor meglerhus. Med mindre hensikten er tilby market making for å bedre likviditeten til egne kunder er det ikke noen opplagte fordeler ved å kombinere dette i et meglerhus. Etter min oppfatning bør en slik desk være et eget profitsenter som også har som målsetning å diversifisere virksomheten og derved gjøre hele foretaket mer robust. Dette lykkes vi med i Finansbanken mens jeg idag registrerer at de fleste som driver med dette kun har økt sin totale risiko. Dette basert på at deres inntekter og tap svinger i takt med aksjemarkedet. Fallende kurser i aksjemarkedet medfører mindre inntekter på megling samtidig som man har lidd store tap på egenhandelen. Jeg har heller ingen tro på at de som har jobb som kundemeglere også skal sitte med posisjoner. I tillegg til at det ofte vil medføre at man vil være i interessekonflikt med egne kunder, er megling og risikotagning to vidt forskjellige yrker. I motsetning til 10 år tilbake er det idag enkelt å koble seg til markedsplasser elektronisk at hvem som helst kan etablere sin egen tradingdesk. Kanskje mer attraktivt vil det være for oss å ha som et forretningsområde å tilby infrastruktur, lokaler og noe kapital etc for tradere som ønsker dette. Her finnes det en rekke modeller og erfaringer fra andre land. Når det gjelder kvalifikasjoner så er de ikke så lett å generalisere idet min erfaring har vært at det er de færreste som over tid ønsker å leve med den kontinuerlige usikkerheten som trading innebærer, samt bli målt daglig med to streker under svaret. Det du tjente i går er historie og kun dagen idag er viktig. Utdannelse er bra men disiplin er bedre. Eksempelvis er mange av de beste traderne på metallbørsen i London tidligere torvhandlere av grønnsaker. I sistnevnte yrke satt de med varer det var tøff konkurranse om å få solgt til høyest mulig pris, vel vitende om at det var ferskvare som måtte selges før dagen var omme. Street smartness og disiplin er ikke fag på høyskoler (dessverre). Helt til slutt; vi får inn mange jobbsøknader daglig og alle som søker vil komme i betraktning og få svar. Takk for din interesse. /Peter

  5. Elijah sier:

    Hei Peter,

    Gratulerer med planene for deres nye meglerhus. Spennende.

    Har dere planer om å bygge opp en egen trading-virksomhet utover de vanlige meglertjenestene?

    Tenker da på tradere som handler for firmaets konto for å oppnå meravkastning.

    I så fall, noen hint om hva som forventes for å få en slik jobb og hva en bør jobbe mot frem til dere evt. begynner å søke etter folk?

    Er det kun tradere med en solid track-record eller høyere utdanning som vil ha en mulighet?

    På forhånd takk,

    Hilsen,

    Elijah

  6. Peter Warren sier:

    Hei Sigurd! Takk for tilliten. Jeg holder over 50 foredrag i året om forvaltningen vår, men det er lenge siden jeg har holdt et rent opsjonsseminar. Mulig dette endrer seg nå som vi også starter meglerhus. Forøvrig arrangerer Oslo Børs opsjonsseminarer med jevne mellomrom. /Peter

  7. Sigurd HOPLAND sier:

    Kan ikke du lage et oppfriskningskurs for seniorer
    Jeg er sos.øk, med hovedfag int. markedsføring, har litt kapital som jeg ikke har sølt vekk!
    ¨

  8. Peter Warren sier:

    Hei Haavard! Det er riktig at nivået på 26 som det refereres til er annualisert volatilitet. For å beregne kostnaden på en forsikring (put opsjon) må man i tillegg til å ha denne variablen og løpetiden også sette inn strike (innløsningskurs på opsjonen), den underliggende kursen på aksjene (S&P-500), samt renten for denne perioden. Til sammenligning koster det i overkant av 5% å forsikre samme portefølje i 3 måneder. Beregningen av dette gjøres enklest ved å benytte Black Scholes formelen. Vi har benyttet VIX futures til å ta posisjoner på retningen av volatilitet, men oftere etablerer vi posisjoner i SPX-opsjonene direkte når vi enten skal sikre posisjoner eller ta eksponering på retningen av aksjemarkedet. Deltaen på opsjonene eller porteføljen forteller oss hvilken eksponering vi har på gitte nivåer og ut ifra det kan vi regne på hvor mange opsjoner vi trenger for å sikre en portefølje. Vi benytter ofte kombinasjoner av opsjoner for å gjøre oss mindre følsomme i forhold til volatilitetsnivået dersom det er retningsposisjonering vi ønsker og ikke har noe syn på om opsjonene er dyre eller billige i øyeblikket. /Peter

  9. Haavard sier:

    I forhold til

    «Gårsdagens VIX-kurs på 26 betyr omregnet at det kostet ca. 12% å forsikre denne porteføljen mot kursfall over de neste 12 månedene»

    trodde jeg en VIX-kurs på 26 betyr at forventet volatilitet på S&P500 er 26% annualisert, eller 7.5% over de neste 30 dagene. Hvordan regnes 12% forsikringkost for de neste 12 månedene ut?

    Bruker dere VIX futures for å hedge/forbedre return-risk i porteføljer? Finnes det tilfeller hvor x % allokert til VIX futures faktisk vil gi lavere risiko og samtidig høyere avkastning?