Arkiv for november, 2009

Folk og røvere i rentemarkedet III

torsdag, 26. november, 2009

Den markerte forskjellen i økonomisk utviklingen mellom enkelte land og de store regionene som USA og Sentral-Europa har naturlig nok medført ulike renteforventninger. Ledet av Australia har også Norge påbegynt en sykel av rentehevinger og rentedifferansen til de nevnte regioner forventes å øke i tiden fremover.

På slutten av 1990-tallet ble det en tid svært populært for nordmenn å låne penger i japanske yen, sveitserfranc og US dollar. Den gangen var renten på disse valutaene var betraktelig lavere enn lånerenten man kunne oppnå i norske kroner. I 1998 var eksempelvis var rente-forskjellen 7% mellom lån i norske kroner og lån i japanske yen eller sveitserfranc.

Låntagere som var villige til å ta sjansen på stabile valutakurser kunne låne i sveitserfranc eller yen og ta sjansen på at en eventuell styrkelse av disse valutaene ville være mindre enn 7% per år. Etterspørselen etter slike lån var, av en eller annen grunn, klart størst i Stavanger-området. I hovedsak dreide dette seg den gangen om boliglån.

Nå leser vi at lån i utenlandsk valuta igjen anbefales varmt. Denne gangen ikke for å redusere kostnadene på boliglånet, men for å spekulere i aksjer. Så mye for lærdom av Finankrisen.

Det er tre ting som kan være interessante å merke seg med dagens situasjon: For det første at rentedifferansen mot sveitserfranc og yen ikke er 7% p.a lenger, men rundt 1/4 av dette. Høyere marginer som man må betale til bankene for å låne i utenlandsk valuta reduserer renteforskjellen ytterligere slik at den nærmest blir marginal.

sfnk

Det andre verdt å legge merke til er at disse valutaene er nær på det laveste nivået vi har opplevd i år. Japanske yen har falt over 21% siden toppen i januar og sveitserfranc er ned 17% siden desember ifjor. Før kursfallet på disse valutaene lå rentedifferansen man kunne oppnå nær det doble av hva den gjør idag. Det vil med den basis, samt at norske aksjer allerede er opp over 50% i samme tidsperiode, neppe være en overdrivelse å hevde at nåværende tidspunkt ikke er den optimale for denne strategien.

jpynok

Mitt tredje poeng er at mens man for 10 år siden lånte til et nogen-lunde sedat aktiva som egen bolig, anbefales man idag med en sterk krone og minimal renteforskjell å plassere lånet i norske aksjer. Ingen forkleinelse for sistnevnte, men svingningene i verdien av sistnevnte kan knapt kvalifisere til å kalles sedat.

Hvis 2008 lærte oss noe så var det at de fleste investorer har mer enn nok å hanskes med når aksjekursene faller, om de ikke i tillegg skal øke sin risiko og kompleksitet gjennom å finansiere disse i utenlandsk valuta. Se bare på antallet norskforvaltede globalfond som har mistet all sin avkastning pga svekkelsen i US dollar.

Lån i sveitserfranc for å kjøpe sveitsiske aksjer ville innebære en grad av rasjonalitet, mens lån i sveitserfranc uten særlig rentefordel for å plassere beløpet i norske aksjer kalles risikosport.

Annet enn å betale høye marginer til formidlere av slike lån er det vanskelig å finne et rasjonelt motiv for denne type risikoøkning. Er det spenning man er ute etter vil det antagelig være forbundet med lavere risiko å gjøre Basehopp fra Kjerrag.

Adrenalinavhengige som ikke føler for noen av delene kan glede seg over denne.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Folk og røvere i rentemarkedet II

tirsdag, 24. november, 2009

I forrige artikkel pekte jeg på at de lave rentene på europeiske og amerikanske statsobligasjoner ikke stod i forhold til utviklingen i aksjer, råvarer og edelmetaller. Mye av forklaringen er, som nevnt, at bankene plasserer de myndighetstildelte krisepakkene i disse obliga-sjonene fremfor å la dem komme næringslivet til gode.

Det jeg ikke tok opp er hva krisepakkene gjør med statsfinansene. Det som tross alt skjer er at de respektive sentralbankene låner ut friske skattepenger til bankene i bytte med sistnevntes heller usikre aktiva. Sagt på en annen måte får sentralbankene usikre fordringer i bytte for sikre kontanter. Programmet kalles TARP (Troubled Asset Relief Program).

Normalt skulle en forringelse av balansen til sentralbankene medført en oppgang i renten på statens innlån. Dette er av, årsaker tidligere nevnt, midlertidig utsatt og man kunne derfor lett komme til konklu-sjonen at denne analysen er feil.

Det finnes imidlertid en annen indikator som bekrefter den nevnte forringelseseffekten og dette er sovereign CDS-markedet. CDS (Credit Default Swap) er en forsikring som kan kjøpes mot konkurs hos en låntager. Man betaler en årlig premie i CDS’ens løpetid på samme måte som ved en forsikring og er garantert å motta pari på, i dette tilfellet, statsobligasjoner dersom landet man har kjøpt forsikring på mislig-holder sin gjeld.

CDS kan forøvrig kjøpes på gjelden til enkeltselskaper, på indekser av flere selskaper, så vel som på nasjonalgjeld.

Nedenstående chart viser at prisen for 10 års kredittforsikring på SovX, en indeks over nasjonalgjelden til 15 europeiske land, stiger jevnt. Dette betyr, ikke uventet, at markedet oppfatter at forlengelsen av krisepakkene medfører en økt risiko på nasjonale nivå. Eller, sagt på en annen måte, for skattebetalerne.

sovx

Den gode nyheten for norske skattebetalere er at Norge, blant landene som inngår i denne indeksen, ansees for å ha den laveste kredittrisikoen. 10 års konkursforsikring på norsk statsgjeld koster idag 0.19% i året, mens Hellas ligger høyest med en årlig premie på 1.76%. Uansett, økningen i forsikringspremie er nok et argument for at renten på statsobligasjoner er kunstig lave.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Folk og røvere i rentemarkedet

mandag, 23. november, 2009

Nedenstående grafe er mye av nøkkelen til den kraftige oppgangen vi i år har opplevd i aksjer, råvarer, kredittobligasjoner samt inter-nasjonale lange statsobligasjoner. Det hevdes sågar at 3 måneders-statssertifikatet vist nedenfor en stund fredag ble handlet med negativ rente. Man måtte med andre ord betale for å låne staten penger. 

Det som imidlertid har vært uklart for mange er hvorfor obligasjons-rentene fortsetter å være lave samtidig som folk går ”mann av huse” for å kjøpe gull og andre aktiva som beskyttelse mot fremtidige inflasjon.

depo

Aksjer, råvarer og kredittobligasjoner stiger fordi krisepakkene med-fører at markedet oversvømmes av penger. Overskuddet av likviditet fører til et kraftig nedadgående press på korte renter noe som gjør disse mindre attraktive for innskudd. Dette er igjen ment til å opp-fordre de som har ledige midler til å øke sin risiko gjennom å plassere sine penger i aktiva som aksjer, råvarer, eiendom etc fremfor i banken. Følgende av dette er at vi får en inflasjon i prisene på disse aktivaene.

Lange statsobligasjoner stiger i kurs (renten faller) fordi krisepakkene bankene har fått risikofritt kan lånes tilbake til långiveren (staten) gjennom kjøp av statsobligasjoner. Denne ”gratispakken” fra skatte-betalerne medfører at Vestens Hellige Kuer – bankene – istedenfor å benytte krisepakkene til å stimulere økonomien, risikofritt kan håve inn en årlig rentemargin på rundt 3.3% på disse pengene.

Når bankene samtidig med dette ikke har hatt noen som helst problemer med å overbevise politikerne at det er i «alles» interesse at de øker sine marginer, skulle det bare mangle at ikke inntjeningen og følgelig bonusene skyter i været.

us10-3

Kombinasjonen av bankenes etterspørsel etter statsobligasjoner og pensjonskassenes behov for stabile inntekter er for tiden stor nok til å forhindre en renteoppgang i den lange enden av rentemarkedet. 

Kjøpene til disse to gruppene har i år vært så stor at andelen av emisjoner i amerikanske statsobligasjoner som asiatiske og andre sentralbanker står for er redusert med over en fjerdedel.  

Pensjonskassene har både vært tvunget til å ta inn over seg de store svingningene i aksjer, samt det faktum at internasjonale aksjer de siste 10 årene har gitt negativ avkastning. Begge deler har medført at de nå ser at de vil få store utfordringer med hensyn til fremtidige pensjonsforpliktelser.

Bunnlinjen er at vi for tiden opplever en ”unaturlig” utvikling mellom inflasjonsfølsomme aktiva som gull, inflasjonsbeskyttede obligasjoner, utbytte-swapper etc på den ene siden og renter på lange stats-obligasjoner på den andre. Denne vil etter min vurdering kun være midlertidig og gi en interessant investeringsmulighet i 2010.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

”Aksjefond” har verdens sjette største gull-beholdning

torsdag, 19. november, 2009

Med en beholdning på over 1.100 tonn rent gull er det børsnoterte fondet SPDR Gold Trust (ticker kode GLD) ifølge Bloomberg nå den 6te største eieren av gull i verden.

spdr

For å sette dette i perspektiv er fondets gullbeholdningen større enn gullbeholdningen til Sveits, omtrent lik Kinas, dobbel så stor som den Europeiske Sentralbankens (ECB) og ca 1/3 av Det Internasjonale Pengefondets (IMF). USAs sentralbank troner suverent på toppen av listen med 8.946.5 tonn. Norges Bank har idag mindre enn 4 tonn.

SPDR Gold Trust, som fondet heter, er en ETF (Exchange Traded Fund). Det ligner derfor en aksje i handlemåte og et aksjefond i investerings-form. Fondet er notert på flere aksjebørser og kan kjøpes og selges nøyaktig som man gjør med aksjer. På samme måte som innehavet i et aksjefond er aksjer, er dette fondets innehav fysisk gull. Det finnes ingen belåning i fondet og verdien er derfor en funksjon av gullprisen. Grafen nedenfor viser hvordan utviklingen i fondet ”tracker” utviklingen i gullprisen.

gld

En interessant utvikling er at fondets gullbeholdningen fondet nådde sitt høyeste nivå i juni i år og har siden stagnert. Dette betyr at stadig høyere priser ikke har resultert i at flere har kjøpt andeler, slik det er vanlig i aksjefond. Gullprisen har faktisk steget 25% uten at fondet har tiltrukket seg mer kapital.

I futuresmarkedet har imidlertid den spekulative interessen steget i takt med kursutviklingen. Her handler alt fra tradere til sentralbanker. Dette markedet skiller seg fra aksjemarkedene ved at det er åpent 24 timer 5 dager i uken, samt at kontraktene handles med fremtidig oppgjør og at det kun stilles en sikkerhetsmargin mot tap. Finansielle aktører kontrollerer i dag en beholdning på 738 tonn i dette markedet, mens de kommersielle aktørene (gruveselskaper, smykkeindustrien etc) er netto short 877 tonn. Nedenstående grafe viser utviklingen i gullprisen sammen med volumutviklingen på spekulative posisjoner.

gold

Både investor- og mediainteressen for gull er stigende og det er nettopp blitt kjent at fjorårets mest suksessrike forvalter, John Paulson, skal starte et gullfond. Paulson, som allerede har $30 milliarder til forvaltning, har forut for oppstarten av dette fondet over $3 milliarder i gullrelaterte investeringer. Paulson vil skyte inn $250 millioner av sine egne penger i det nye fondet.

Den økte oppmerksomheten mot det gyldne metallet samtidig med at gullprisen, etter en oppgang på 34% hittil i år, akselererer til oppsiden indikerer at vi må være forberedt på større svingninger i tiden som kommer.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Når dårlige nyheter blir gode

mandag, 16. november, 2009

Den senere tiden har det haglet inn med dårlige nyheter fra makroøkonomien i USA og andre steder. Til tross for stimulipakker stiger arbeidsledigheten og er nå på rekordnivå i USA. Handelsunder-skuddet er det største på 10 år i samme landet og banker verden over har fortsatt så usikre balanser at de er redde for å gi lån. Normalt etablert samvariasjon som at utviklingen i aksjemarkedene og arbeids-ledigheten følger samme retning har brutt sammen og det samme har forholdet mellom aksjemarkedsutviklingen og utviklingen i lange renter.

Mottoet til myndighetene verden over synes å være: «If the economy is unable to fix itself, drown it in liquidity!».

unemployment

Grafen viser den amerikanske S&P-500 indeksen i sort sammen med utviklingen i arbeidsledigheten i USA invertert. Inverteringen er gjort for at det skal være lettere å sammenligne. For å unngå misforståelser betyr en fallende oransje kurve at arbeidsledigheten stiger og vice versa.

Det interessante er uansett det faktum at dårlige nyheter oppfattes som gode. Årsaken til dette er at dårlige økonomiske nyheter betyr at det fortsatt er akutt behov for myndighetenes stimulipakker og at disse derfor må forbli i markedet lenger. I ”beste” fall kan situasjonen bli så dyster at ytterligere tiltakspakker blir nødvendige. Det vil i så fall oppfattes som ytterligere «gode» nyheter.

Dagens oppgang i de asiatiske markedene og som har bredt seg videre vestover, er forankret i at APEC (Asia-Pasific Economic Cooperation) erklærte ved møtet i Singapore i går at en økonomisk oppgang i regionen fremdelses er så usikker og at det vil være behov for fortsatt stimuli.

Dette betyr dermed at den myndighetsfinansierte likviditeten fortsatt vil flyte rundt i markedene og bidra til inflasjon i aktivaverdier. Den dårlige nyheten er at verdensøkonomien fremdelses ikke er friskmeldt til tross for en global kapitaltilførsel man aldri har opplevd maken til. I praksis betyr dette at vi kanskje har to kvartaler å rette skuta opp på ellers kan fremtiden bli svært ubehagelig.

Det hele er temmelig likt med å være på fest hvor noen kommer med en ny forsyning med drikkevarer akkurat i det fornuften var i ferd med å melde seg. Alle tanker om fylleangst, depresjoner og bakrus er ved et mirakel blitt utsatt og festen når nye høyder. 2010 blir et interessant år uansett hva som skjer.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

180% avkastning på 5 år

onsdag, 11. november, 2009

Kombinasjonen av at kinesisk vekst overrasker til oppsiden og håp om at krisepakkene snart vil sparke igang økonomiene på denne siden av kloden, har bidratt til en markant økning i råvareinvesteringer fra finansielle aktører.

Denne økningen i interesse for råvarer, særlig fra pensjonskasser, har naturlig nok også bidratt til et behov for ytterligere informasjon og prognoser. På denne basis har de to kjente Goldman Sachs analytikerne Jeff Currie og David Greely nettopp publisert en analyse under tittelen: ”Commodity returns: The next five years”.

I denne rapporten peker de blant annet på at prisen på råvarer følger den økonomiske sykelen (ikke spesielt overraskende), men også at råvareprisene korrelerer mer med endringer i den økonomiske veksttakten enn selve veksttakten.

spgsci

Bunnlinjen i analysen er at de forventer en gjennomsnitlig årlig avkastning i råvarer (definert som S&P GSCI indeksen) på 23% for perioden 2010-2014. Dette er en markant oppgang sammenlignet med de siste 5 og 10 år. Den årlige avkastningen i disse periodene har vært på henholdsvis -6.01% og 5.65%. Tamt mener sikkert noen, men den akkumulerte avkastningen over 10 år er på 73%. For ordens skyld kan det nevnes at internasjonale aksjer (MSCI World Stock index) i samme tidsrom er akkumulert ned 1.45%. Dersom Currie og Greely har rett vil råvareinvestorer sitte igjen med en akkumulert avkastning på 181.5% om 5 år.

Et argument som ikke nevnes i analysen fra Goldman Sachs, men som sikkert er tatt hensyn til, er at råvarer hittil kun har tatt igjen 1/5 av nivået fra før finanskrisen, mens aksjer allerede har hentet igjen halvparten. Aksjekursene i de fremvoksende økonomiene, hvor råvareimporten er størst, har hentet inn nær 60% av nedgangen.

Her er et par indikatorer som kan være av interesse å følge med hensyn til investoradferd og økonomisk aktivitet. Den første er den spekulative åpne balansen. Den er definert som antall råvarekontrakter eiet av finansielle aktører. Denne kan både brukes som en bekreftende indikator, samt eventuelt varsle om overoptimisme.

cmdty

Av ovenstående graf kan man se at det oppstod en klar negativ divergens mellom utviklingen i indeksen (i sort) og den åpne balansen forut for det kraftige markedsfallet som ble satt igang av finanskrisen. Samme indikator viste forøvrig positiv divergens forut for bunnen i råvarer i februar.

Den andre indikatoren er tørrlastrater. Siden det er en økning i økonomisk aktivitet som driver prisene er det viktig å få dette bekreftet gjennom økt behov for tonnasje for å frakte disse lastene. Det man imidlertid her må være oppmerksom på og filtrere for, er tilbud og etterspørsel isolert sett i dette markedet. Mens etterspørselen etter råvarer forventes å ta seg opp i 2010 forventes det samtidig et økt tilbud av bulkskip.

Fordelen både med råvarer og shipping er at de er basert på fysiske markeder, noe som gjør dem litt enklere å analysere. For the record: ”litt enklere” må ikke oppfattes som ”enkelt”. Hadde det vært sistnevnte hadde alle blitt rike og så enkelt er det dessverre ikke.

cmd3

Ovenstående viser råvareindeksen, spekulativ åpen balanse samt utviklingen i tørrlastrater



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Krakk, gull, piano & gaver

torsdag, 5. november, 2009

Lek med tall
DN omtalte i går fredagens børsfall i USA som et «minikrakk». Nedgangen var på 2.8%. Det har åpenbart gått inflasjon i krakk-begrepet siden vi har sett tilsvarende prosentuell nedgang i gjennomsnitt hver tiende børsdag siden begynnelsen av 2008. En mer statistisk korrekt tilnærming ville være å kvalifisere et minikrakk som et kursfall på 2 standardavvik. Et slikt fall kan vi forvente vil inntreffe i 2.5% av tillfellene. Aksepteres denne logikken vil daglig børsfall på 4.7% eller større kvalifisere som «minikrakk».

Alt som glitrer
Gullprisen har steget til ny all time high etter at det ble kjent at Indias sentralbank kjøpte 200 tonn av det edle metallet fra det Internasjonale Pengefondet. Dette utgjør 8% av årlig global produksjon og India betalte $6.7 milliarder for posten. Salget utgjorde nesten halvparten av beholdningen som IMF planlegger å selge og er det første salg av gull de har gjort på 9 år. IMF har hatt en meget bra avkastning på denne beholdningen ettersom gullprisen i denne perioden har steget 313%, eller 17% annualisert. Hittil i år har gullprisen steget 25%.

gold

Ikke skyt pianisten
Den kjente filosof, forfatter og markedsaktør Nassim Taleb tordnet mot politisk regulering av hedgefond under en tale i London tidligere denne uken. Talebs poeng var at det hjelper ikke å regulere hedgefond når banker var skyld i finanskrisen. Få ville eksempelvis finne det logisk å forby sykler i håp om å stanse alvorlige trafikkulykker.

Uheldige skattebetalere
Den amerikanske banken CIT måtte 1. november søke beskyttelse i henhold til den amerikanske konkurslovgivningen (Chapter 11). Det er forventet at de amerikanske skattebetalerne vil tape de $2.3 milliarder de lånte banken som krisepakke.

Samtidig med dette fremla en annen amerikansk bank, Goldman Sachs, det beste resultatet noensinne. Goldman Sachs mottok totalt $70 milliarder i statlig hjelp som banken snudde seg rundt og spekulere vilt og hemningsløst for. Goldman Sachs tjente over $20 milliarder på trading de to siste kvartalene. I andre kvartal hadde de faktisk 46 dager hvor de tjente mer enn $100 millioner, mens antallet dager med tilsvarende supergevinst i tredje kvartal var 36.

Dessverre glemte amerikanske myndigheter å ta seg betalt for  risikokapitalen de hadde stilt til rådighet. Goldman Sachs har nå tilbakebetalt lånet for å unngå begrensninger med hensyn til egne bonusutbetalinger. Det amerikanske finansdepartementet som ved utlånstidspunktet var ledet av tidligere toppsjefen i Goldman Sachs vil imidlertid sikkert motta et flott julekort i år som takk for gaven.

gs

Vinneren er: New York
Om ovennevte er grunnen eller ikke vites ikke, men New York er kåret til den foretrukne byen for etableringer innenfor finans. Singapore kom på andre plass foran London, mens Shanghai fulgte på fjerde plass. Oslo fikk samme stemmeantall som de kjente finanssentra Gaza og Ouagadougou, hovedstaden i Burkina Faso…



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Lykkepillen

mandag, 2. november, 2009

Investorbarometre verden over viser stor glede og en ny vilje til å ta høy risiko. Det kan være to grunner til dette. Enten skyldes dette følelsen av eufori – det er tross alt ikke mange måneder siden man stirret ned i det ytterste økonomiske mørke – eller så er det usedvanlig lett å glede aksjeinvestorer. Uansett årsak; det internasjonale nivået vi nå har nådd og feirer er det samme som markedene var på for 11 år siden. Hvorvidt gjensynsgleden skyldes at man idag har en langt mer liberal praksis med hensyn til å skrive ut antidepressiva vites ikke, men forbruket av disse har vist en dramatisk oppsving.

msci

Flere tegn på velvære
Vinmonopolene på Oslo Vest melder, ifølge morgennyhetene, om en markert økning i champagne-salget de siste månedene. Dette er gode nyheter og bekreftes av en annen tilsvarende indikator for velvære som benyttes i USA, nemlig nedgang i salget av personlige skytevåpen. Etterspørselen i 3. kvartal i år falt med hele 60%, til stor fortvilelse for skytevåpen-, sykehus- og legemiddelindustrien i landet. Sistnevnte blir riktignok mer enn godt nok kompensert gjennom spredningen av H1N1-viruset.

sw



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS