Kombinasjonen av at kinesisk vekst overrasker til oppsiden og håp om at krisepakkene snart vil sparke igang økonomiene på denne siden av kloden, har bidratt til en markant økning i råvareinvesteringer fra finansielle aktører.

Denne økningen i interesse for råvarer, særlig fra pensjonskasser, har naturlig nok også bidratt til et behov for ytterligere informasjon og prognoser. På denne basis har de to kjente Goldman Sachs analytikerne Jeff Currie og David Greely nettopp publisert en analyse under tittelen: ”Commodity returns: The next five years”.

I denne rapporten peker de blant annet på at prisen på råvarer følger den økonomiske sykelen (ikke spesielt overraskende), men også at råvareprisene korrelerer mer med endringer i den økonomiske veksttakten enn selve veksttakten.

Bunnlinjen i analysen er at de forventer en gjennomsnitlig årlig avkastning i råvarer (definert som S&P GSCI indeksen) på 23% for perioden 2010-2014. Dette er en markant oppgang sammenlignet med de siste 5 og 10 år. Den årlige avkastningen i disse periodene har vært på henholdsvis -6.01% og 5.65%. Tamt mener sikkert noen, men den akkumulerte avkastningen over 10 år er på 73%. For ordens skyld kan det nevnes at internasjonale aksjer (MSCI World Stock index) i samme tidsrom er akkumulert ned 1.45%. Dersom Currie og Greely har rett vil råvareinvestorer sitte igjen med en akkumulert avkastning på 181.5% om 5 år.

Et argument som ikke nevnes i analysen fra Goldman Sachs, men som sikkert er tatt hensyn til, er at råvarer hittil kun har tatt igjen 1/5 av nivået fra før finanskrisen, mens aksjer allerede har hentet igjen halvparten. Aksjekursene i de fremvoksende økonomiene, hvor råvareimporten er størst, har hentet inn nær 60% av nedgangen.

Her er et par indikatorer som kan være av interesse å følge med hensyn til investoradferd og økonomisk aktivitet. Den første er den spekulative åpne balansen. Den er definert som antall råvarekontrakter eiet av finansielle aktører. Denne kan både brukes som en bekreftende indikator, samt eventuelt varsle om overoptimisme.

Av ovenstående graf kan man se at det oppstod en klar negativ divergens mellom utviklingen i indeksen (i sort) og den åpne balansen forut for det kraftige markedsfallet som ble satt igang av finanskrisen. Samme indikator viste forøvrig positiv divergens forut for bunnen i råvarer i februar.

Den andre indikatoren er tørrlastrater. Siden det er en økning i økonomisk aktivitet som driver prisene er det viktig å få dette bekreftet gjennom økt behov for tonnasje for å frakte disse lastene. Det man imidlertid her må være oppmerksom på og filtrere for, er tilbud og etterspørsel isolert sett i dette markedet. Mens etterspørselen etter råvarer forventes å ta seg opp i 2010 forventes det samtidig et økt tilbud av bulkskip.

Fordelen både med råvarer og shipping er at de er basert på fysiske markeder, noe som gjør dem litt enklere å analysere. For the record: ”litt enklere” må ikke oppfattes som ”enkelt”. Hadde det vært sistnevnte hadde alle blitt rike og så enkelt er det dessverre ikke.

Ovenstående viser råvareindeksen, spekulativ åpen balanse samt utviklingen i tørrlastrater