180% avkastning på 5 år

Kombinasjonen av at kinesisk vekst overrasker til oppsiden og håp om at krisepakkene snart vil sparke igang økonomiene på denne siden av kloden, har bidratt til en markant økning i råvareinvesteringer fra finansielle aktører.

Denne økningen i interesse for råvarer, særlig fra pensjonskasser, har naturlig nok også bidratt til et behov for ytterligere informasjon og prognoser. På denne basis har de to kjente Goldman Sachs analytikerne Jeff Currie og David Greely nettopp publisert en analyse under tittelen: ”Commodity returns: The next five years”.

I denne rapporten peker de blant annet på at prisen på råvarer følger den økonomiske sykelen (ikke spesielt overraskende), men også at råvareprisene korrelerer mer med endringer i den økonomiske veksttakten enn selve veksttakten.

spgsci

Bunnlinjen i analysen er at de forventer en gjennomsnitlig årlig avkastning i råvarer (definert som S&P GSCI indeksen) på 23% for perioden 2010-2014. Dette er en markant oppgang sammenlignet med de siste 5 og 10 år. Den årlige avkastningen i disse periodene har vært på henholdsvis -6.01% og 5.65%. Tamt mener sikkert noen, men den akkumulerte avkastningen over 10 år er på 73%. For ordens skyld kan det nevnes at internasjonale aksjer (MSCI World Stock index) i samme tidsrom er akkumulert ned 1.45%. Dersom Currie og Greely har rett vil råvareinvestorer sitte igjen med en akkumulert avkastning på 181.5% om 5 år.

Et argument som ikke nevnes i analysen fra Goldman Sachs, men som sikkert er tatt hensyn til, er at råvarer hittil kun har tatt igjen 1/5 av nivået fra før finanskrisen, mens aksjer allerede har hentet igjen halvparten. Aksjekursene i de fremvoksende økonomiene, hvor råvareimporten er størst, har hentet inn nær 60% av nedgangen.

Her er et par indikatorer som kan være av interesse å følge med hensyn til investoradferd og økonomisk aktivitet. Den første er den spekulative åpne balansen. Den er definert som antall råvarekontrakter eiet av finansielle aktører. Denne kan både brukes som en bekreftende indikator, samt eventuelt varsle om overoptimisme.

cmdty

Av ovenstående graf kan man se at det oppstod en klar negativ divergens mellom utviklingen i indeksen (i sort) og den åpne balansen forut for det kraftige markedsfallet som ble satt igang av finanskrisen. Samme indikator viste forøvrig positiv divergens forut for bunnen i råvarer i februar.

Den andre indikatoren er tørrlastrater. Siden det er en økning i økonomisk aktivitet som driver prisene er det viktig å få dette bekreftet gjennom økt behov for tonnasje for å frakte disse lastene. Det man imidlertid her må være oppmerksom på og filtrere for, er tilbud og etterspørsel isolert sett i dette markedet. Mens etterspørselen etter råvarer forventes å ta seg opp i 2010 forventes det samtidig et økt tilbud av bulkskip.

Fordelen både med råvarer og shipping er at de er basert på fysiske markeder, noe som gjør dem litt enklere å analysere. For the record: ”litt enklere” må ikke oppfattes som ”enkelt”. Hadde det vært sistnevnte hadde alle blitt rike og så enkelt er det dessverre ikke.

cmd3

Ovenstående viser råvareindeksen, spekulativ åpen balanse samt utviklingen i tørrlastrater



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

2 kommentarer to “180% avkastning på 5 år”

  1. Peter Warren sier:

    Hei Erik! Vi heter Warren Capital nå til underretning. Vi har ikke noe rent råvareprodukt, men investerer bla. i råvarer i to av fondene våre. Det finnes en rekke måter å investere i råvarer, futures & opsjoner (både på enkeltråvarer og indekser), fysisk (kjøp og betal lagerleie), ETF’er og rene råvarefond. Det finnes også en rekke strukturerte produkter på råvarer. Vi benytter som regel futures, opsjoner eller kombinasjon av begge disse. Disse er rimeligere å handle i og mer likvide, men krever at man forstår dem fullt ut og er oppmerksom på forfallstidspunktet (slik at du eksempelvis ikke blir stående å skylde noen et par tanklaster med olje etc).

    Når det gjelder bøker om finansmarkedene, analysemetoder og «war stories» om disse, har jeg kjøpt slike i noen årtier og har derfor bokhyllen så full at jeg nå kjøper de jeg kan på audiobøker eller Kindle av plasshensyn. Synes jeg de er virkelig bra kjøper jeg dem i papirutgave også. Jeg hørte blant annet på LSE-foredraget FT journalisten Gillian Tett holdt i forbindelse med boken sin «Fool’s Gold» i helgen. Hun var omtalt i DN på lørdag. Foredraget hennes kan lastes ned gratis fra iTunes og er vel verdt å høre på. De fleste finanspolitikere og også journalister ville ha noe å lære av dette foredraget. /Peter

  2. erik røys sier:

    Nei,Peter det er ikke så lett å analysere.Jeg kjenner ikke så mye til de tilbudene du administrerer i Warren Wicklund.Er det noe fornuftig å investere i der innen råvare hos dere der det helst ikke er alt for mye forventet volatilitet?Ellers investerer jeg noe i Black rock energy og gold i Vital link.J.P Morgan har også et brukbart Global resources fond.Nå har f.eks netfond lansert Bull og Bear fond som er giret to ganger og der du kan gå inn i separate råvarer(enkeltråvarer).Svakheten ved de andre Bull og Bear fondene har vært at de ikke egner seg så godt til mer langsiktig spekulasjon,da profitten der utvannes noe ved børsens svingninger.Jeg antar at det samme gjelder for de nye girede råvarefondene?Har du noen tanker om dette?
    Ellers kan jeg opplyse deg om at jeg driver et antikvariat på nett www
    skiensantikvariat.com.Der kunne jeg tenke å bygge opp en skikkelig aksjeboksamling etterhvert.Den skulle bestå av både utenlandsk og norsk litteratur,dekke de fleste temaer innen investering,også teoretiske og skulle bestå av det seriøse innen bransjen dvs. det som har iallfall noe fundament i akademisk forskning.De som vet hva de skal lete etter finner vel det de ønsker allerede på nett,men for de som er mindre bevandret kunne det vært fint å få det hele samlet med bokomtaler.En slik samling kunne vel komme deg og dine kunder også til nytte?Er du interessert i å gi noen råd i den sammenheng?(På litteratur eller nettsteder jeg kunne begynne å lete?Hilsen erik