Folk og røvere i rentemarkedet III

Den markerte forskjellen i økonomisk utviklingen mellom enkelte land og de store regionene som USA og Sentral-Europa har naturlig nok medført ulike renteforventninger. Ledet av Australia har også Norge påbegynt en sykel av rentehevinger og rentedifferansen til de nevnte regioner forventes å øke i tiden fremover.

På slutten av 1990-tallet ble det en tid svært populært for nordmenn å låne penger i japanske yen, sveitserfranc og US dollar. Den gangen var renten på disse valutaene var betraktelig lavere enn lånerenten man kunne oppnå i norske kroner. I 1998 var eksempelvis var rente-forskjellen 7% mellom lån i norske kroner og lån i japanske yen eller sveitserfranc.

Låntagere som var villige til å ta sjansen på stabile valutakurser kunne låne i sveitserfranc eller yen og ta sjansen på at en eventuell styrkelse av disse valutaene ville være mindre enn 7% per år. Etterspørselen etter slike lån var, av en eller annen grunn, klart størst i Stavanger-området. I hovedsak dreide dette seg den gangen om boliglån.

Nå leser vi at lån i utenlandsk valuta igjen anbefales varmt. Denne gangen ikke for å redusere kostnadene på boliglånet, men for å spekulere i aksjer. Så mye for lærdom av Finankrisen.

Det er tre ting som kan være interessante å merke seg med dagens situasjon: For det første at rentedifferansen mot sveitserfranc og yen ikke er 7% p.a lenger, men rundt 1/4 av dette. Høyere marginer som man må betale til bankene for å låne i utenlandsk valuta reduserer renteforskjellen ytterligere slik at den nærmest blir marginal.

sfnk

Det andre verdt å legge merke til er at disse valutaene er nær på det laveste nivået vi har opplevd i år. Japanske yen har falt over 21% siden toppen i januar og sveitserfranc er ned 17% siden desember ifjor. Før kursfallet på disse valutaene lå rentedifferansen man kunne oppnå nær det doble av hva den gjør idag. Det vil med den basis, samt at norske aksjer allerede er opp over 50% i samme tidsperiode, neppe være en overdrivelse å hevde at nåværende tidspunkt ikke er den optimale for denne strategien.

jpynok

Mitt tredje poeng er at mens man for 10 år siden lånte til et nogen-lunde sedat aktiva som egen bolig, anbefales man idag med en sterk krone og minimal renteforskjell å plassere lånet i norske aksjer. Ingen forkleinelse for sistnevnte, men svingningene i verdien av sistnevnte kan knapt kvalifisere til å kalles sedat.

Hvis 2008 lærte oss noe så var det at de fleste investorer har mer enn nok å hanskes med når aksjekursene faller, om de ikke i tillegg skal øke sin risiko og kompleksitet gjennom å finansiere disse i utenlandsk valuta. Se bare på antallet norskforvaltede globalfond som har mistet all sin avkastning pga svekkelsen i US dollar.

Lån i sveitserfranc for å kjøpe sveitsiske aksjer ville innebære en grad av rasjonalitet, mens lån i sveitserfranc uten særlig rentefordel for å plassere beløpet i norske aksjer kalles risikosport.

Annet enn å betale høye marginer til formidlere av slike lån er det vanskelig å finne et rasjonelt motiv for denne type risikoøkning. Er det spenning man er ute etter vil det antagelig være forbundet med lavere risiko å gjøre Basehopp fra Kjerrag.

Adrenalinavhengige som ikke føler for noen av delene kan glede seg over denne.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

8 kommentarer to “Folk og røvere i rentemarkedet III”

  1. Eirik sier:

    Hei igjen.

    Jeg skal forsøke å ikke la dette bli for mye polemikk, men har behov for å presisere følgende:

    1) Jeg har ikke kritisert hedgefond for å gjøre carry trades, jeg har holder derimot reverseringen av store hedgefonds’ carrytrades som en av flere årsaker til at lavrentevalutaer gikk voldsomt i fjor høst. Når hedgefondene får margin calls på sine posisjoner og må tilbakegjeld er det ikke unaturlig at etterspørselen etter CHF og JPY øker.

    2) Warrenwicklund har vært ivrige på å forsøke å selge inn sine ulike varer til oss, og det er det absolutt ingenting galt med. Flinke selgere har jeg forøvrig grunnleggende respekt for, også de med et særdeles høyt aktivitetsnivå. Poenget for meg var at i ditt opprinnelige innlegg som ble en hovedsak på HO, så virket det for oss som du sammenlignet et råd som har gitt betydelig avkastning for våre kunder, med å hoppe fra Kjerag. Vi er ikke enig i det. Vi mener derimot norske investors til tider har et for lite bevist forhold til valuta, både som en risikofaktor, og til tider også som en mulighet.

    3) Det handler i vår investeringsrådgivning også alltid om risk/reward. Jeg beklager for øvrig dersom du ble feilsitert, jeg synes forøvrig sitatet er glimrende. Men dersom det stemmer at «størrelsen på tegningshonoraret tiltrekker de fleste distributører» skal jeg driste meg til å gi deg/dere et råd. Skaff dere nye og bedre distributører, som kommer til å være her i fremtiden.

    At distributørleddet har meninger om fordelingen av det totale kostnadsbildet får være en annen sak.

    Over og ut, mvh Eirik Furuseth

  2. Peter Warren sier:

    Hei Erik! Det er ikke jeg som har hevdet dette med trykksverten, men poenget er greit nok. Incentivmodeller som praktiseres mot kundens beste hadde jeg håpet det ville være slutt på etter at MiFID ble innført. Dessverre er det mange som ser helt bort fra dette direktivet. Det er fortsatt størrelsen på tegningshonorarer som tiltrekker de fleste distributører. For ordens skyld mener jeg dette generelt. Jeg har ingen problemer med at kundene dine låner i CHF, JPY eller i KZT for den saks skyld så lenge de forstår hva de gjør. Riktignok ble jeg forvirret når du kritiserte hedgefond for å inngå Carry Trades når det nettopp er å låne i lavrentevaluta for å plassere i andre aktiva dere gjør. Jeg påpekte kun at rentedifferansen idag er svært lav i forhold til hva de har vært og at det allerede har skjedd en betydelig kronestyrkelse. Dette handler for meg kun om risk/reward. Når du hevder at vi «massivt markedsførte» valuta-warrents mot dere, kan jeg opplyse at vi kun har lagt ut to slike. Den andre, som var i USD/NOK, ligger idag 13% på riktig side av innløsningskursen. Vi synes heller ikke denne gevinsten er noe å skamme seg over. /Peter

  3. Eirik sier:

    Hei igjen Peter.

    Jeg tror vi er relatitvt enige i at valutamarkedet i bunn og grunn er et nullsumspill, og at finansselgere og låneformidlere som måtte fremstille valutalån i lavrentevaluta som en gratis lunsj er på ville veier.

    I vårt selskap har vi aldri gjort dette, selv om journalister og andre av og til tar enkeltuttalelser ut av sin sammenheng.

    Vårt poeng har vært at for de som ønsker finansiering i fremmed valuta (du er inne på en av årsakene til når dette kan være fornuftig i din opprinnelige artikkel, enkelte kjøper verdipapirer nominert i annet enn NOK,) så kan det være ok å slippe unna med påslag på 125 punkter over LIBOR, og ikke gi julegaver til de store norske bankenes aksjonærer.

    Du kan gjerne kalle mitt innlegg et forsvar, men jeg reagerer litt på at det synes som du fremstiller rådene fra konkurrenter som provisjonsdrevne, mens warrantene med valutabets som i hvert fall tidligere er blitt massivt markedsført mot oss fra Warrenwicklund er noe helt annet.

    Som du tidligere har sagt: Skal du ut og stemple andre kan det være greit å vaske av seg den værste trykksverten.

    Ut over det håper jeg finansbransjen generelt kommer på et nivå der det er større samsvar mellom prisene som blir tatt i ulike ledd, og kvaliteten som leveres.

    Dot.com boblen sprakk i 2000. Finansboblen sprakk i 2007. De som står igjen er de som leverer aded value.

    Ha en god dag

  4. Peter Warren sier:

    Hei Eirik! Flott av deg å oppgi navn og selskap. Jeg syntes ikke det var nødvendig å gjøre det personlig da jeg skrev artikkelen.

    Jeg er helt enig i at det også er risikosport i å putte penger i fond eller til forvaltning som er en black box (intet innsyn). Vil ikke gjøre dette selv, men vi lever i et (nesten) fritt land. Vår filosofi er at når det tross alt er investorenes penger (og vår egne) vi investerer så skulle det bare mangle om de ikke fikk innsyn.

    Vi kan også gjerne være enige om at norske kroner bør være sterkere gitt økonomien i dette landet. Valutakurser kan imidlertid avvike kraftig fra kjøpeparitets- og andre økonomiske modellers «riktige» verdi. En av årsakene til dette er posisjoneringen til spekulanter ref. desember ifjor, hvor det var mange hobbyspekulanter i Norge som fikk en tung jul. Posisjoneringen i favør av norske kroner var for noen uker siden omtrent på samme nivå som forut for svekkelsen ifjor. Den siste månedens svekkelse av norske kroner (CHF/NOK har steget 2.9% og JPY/NOK er opp 8%) har skjedd uten negative nyheter om Norge.

    Jeg blir imidlertid noe forvirret av at du kritiserer carry trades (lån i CHF & JPY) i hedgefond ifjor, når det er nettopp dette du anbefaler dine egne kunder å gjøre. Hvis det strategien du mener er feil (noe jeg kan være enig i) burde du ikke anbefale dine egne kunder å gjøre dette, spesielt nå som de får dårlig betalt for å ta risikoen. Hvis det på den annen side er det at hedgefondene kom dere i forkjøpet, så ser jeg klart at dette er svært frustrerende.

    Ifølge krigsstrategi skal et hvert forsvar også inneholde et angrep og du skuffer ikke. Warranten (opsjonen) du helt riktig sikter til ga investorene retten til å kjøpe USD mot EUR. Kursen de hadde rett til å selge til var på 1.5417 og warranten forfalt i april. Kursen på EUR/USD var da 1.32. Ved forfall hadde USD steget ca. 14%. På det beste var gevinsten oppe i 19%. I vår risikoaverse verden er ikke dette så verst. Forøvrig snilt av deg å trekke dette frem. /Peter

  5. Eirik sier:

    Hallo.

    Dette har jo ikke nødvendigvis med å “satse på stabil valuta” å gjøre. Og å “søke spenning” kan man jo gjøre ved å satse på blackbox hedgefond.

    Dersom man derimot eksempelvis mener at norsk økonomi relativt sett har styrket sin konkurransekraft mot våre viktigste handelspartnere, og tror på et fortsatt comeback for NOK kan man gjøre et bet på det. Det kan man gjøre i spot markedet, eller på passivasiden ved å finansiere i EUR, CHF eller en annen valuta.

    Det var blant annet reversering av hedgefondenes massive carrytrading i JPY og CHF som kjørte kursene i disse valutaene helt ut av et fundamentalt fornuftig nivå i krisen i fjor.

    Mener å huske det ikke var så lenge siden Warren var ute med noen warrants som skulle gå long USD mot et eller annet.

    Hvem som er folk og hvem som er røvere kan jo til en viss grad diskuteres.

  6. Audun sier:

    Ellers Peter. Gratulerer med gullposisjonene. Det ble jo fantastisk. Har du noen kommentar til de siste dagers divergenser mellom USD, JPY og aksjemarkedet + økende divergenser mellom gull og sølv ???

    Audun

  7. Audun sier:

    Dette er typisk for en sekundær korreksjonsbølge opp der optimismen og spekulasjonsbølgen føles nesten like sterk som på toppen av den opprinnelige. Vi husker bullmarkedet og «skal ta igjen det tapte». Og det er nå en massiv påvirkning fra politikere, meglerhus etc. som snakker som om at vi nå har 5 nye år med bullmarked.

    Men når alle har «skjønt det», blir det ikke sånn. For meg virker det som om alle har skjønt at aksjemarkedet er stedet å være, og at risikoen er marginal.

    Fikk nettopp inn den siste Investor Intelligence Advisors surveyen som viste nå 74% bull. På topp i oktober 2007 var denne 76%. Vi er nå altså like optimistiske som vi var på topp i den siste boblen. Med arbeidsledighet som stiger, kredittkontraksjon, ingen utlån til småbedrifter og ingen tegn til vekst der det ikke er store offentlige subsidier, er det ikke mindre enn ekstraordinært. Det viser nok en gang at massepsykologien kan være helt løsrevet fra fakta innimellom

    HA en god dag

  8. Steinar sier:

    Det virker ikke som om MIFID, og lærdom fra hvilken skade dårligstilte kunder (i hopetall) kan påføre finansinstitusjoner, har hatt står effekt nei. Dersom vi går på en sekundær smell så får vi håpe verstingene ikke bailes ut men faller for eget grep og bukker under.

    @finansakrobaten