Arkiv for desember, 2009

Flysikkerhet

onsdag, 30. desember, 2009

Amerikanske sikkerhetseksperters refleksreaksjon etter det mislykkede attentatet mot Delta 003 fra Amsterdam til Detroit, er å forby toalettbesøk mindre enn 1 time før landing samt å fjerne det elektroniske kartet som forteller passasjerer hvor de befinner seg på ruten. (Widerøe passasjerer blir med andre ord ikke nevneverdig berørt).

Andre trinn i dette programmet blir at alle passasjerer blir nødt til å levere fra seg armbåndsur ved ombordstigning og at blendingsgardinene på vinduene må være trukket ned så lenge flyet er i bevegelse.

Måltidene i business- og førsteklasse skal deretter serveres tilfeldig i forhold til tidspunktet på døgnet (frokost kan gjerne serveres tidlig på kvelden etc). Økonomiklasse vil derimot ikke bli belastet med sistnevnte tiltak idet det er umulig å smake eller se forskjell på måltidene som serveres i den seksjonen av flyet. 

Med de nye check in-tidene er det beregnet at man på ruten London – New York fortsatt vil kunne spare nesten 90 minutter på å fly kontra å ta sjøveien ombord på Queen Mary II. Dette til tross for at sistnevnte går fra Southampton og må runde noen nes sørvest på de britiske øyer før en direkte kurs over Atlanterhavet kan settes.

Nedenstående illustrasjon er en karikaturtegners reaksjon på amerikanske myndigheters forrige tiltak, nemlig å la piloter bære våpen.

 

GoodShot

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Bilder kan si mer…osv

tirsdag, 29. desember, 2009

 

Tålmodighet

Tre måneder med stillstand i internasjonale aksjer har på ingen måte tatt fra analytikere motet med hensyn til den videre utvikling. Årets oppgang har nå gjentatte ganger stanget mot 50% nivået av den forutgående nedgangen. Med kun ett unntak tror de store investeringsbankene på en videre oppgang i aksjekursene i 2010. De fleste av disse tror fortsatt at det vil være de fremvoksende markedene som leder an i utviklingen, noe som bør være gode nyheter for Oslo Børs. Vår hjemlige børs beveger seg nemlig langt mer i takt med fremvoksende markeder enn den gjør med markeder som USA, Europa og Japan.

msci

Som en digresjon kan man forbløffes av at Oslo Børs utvikler seg nærmest i takt med en indeks som har Brasil som største vekt. De påfølgende fire landene i denne indeksen er etter vekting: Sør Korea, Kina, Taiwan og Sør Afrika. Hvem skulle i utgangspunktet tro at en nasjon av fiskere og sjøfarere øverst i den nordlige halvkule skulle ha så mye til felles med disse landene?

mxef

Chartet over viser en 10 års sammenligning mellom Oslo Børs, MSCI-Emerging Markets Index og amerikanske S&P-500 indeksen.

 

Og vinneren de siste 10 år er:

De siste 10 årenes globale avkastningsvinner er gull. Det edle metallet, som har hatt liten popularitet blant norske investorer, har i denne perioden hatt en avkastning på over 300% – eller ca. tre ganger avkastningen man oppnådde på Oslo Børs. Gullprisen har sammenhengende steget i 9 år og en kombinasjon av frykt for inflasjon og sentralbankkjøp får mange analytikere til forvente en oppgang også i 2010.

gold (5)

Chartet viser en 10 års sammenligning mellom utviklingen i gullprisen, Oslo Børs og MSCI-World Stock Index.

Gullprisens følsomhet overfor inflasjonsforventninger kan observeres ved at metallet utviklingsmessig synes å ha ”slått seg sammen” med amerikanske inflasjonsbeskyttede obligasjoner. Det pussige her at den nedadgående korreksjonen i disse to inntraff nesten samtidig med at lange renter endelig reagerte oppover på samme forventning. I likhet med mye annet som forsøkes forklares i finansmarkedene kan dette motsetningsforholdet kun være et utslag av midlertidig og uvesentlig ”støy”.

infl (2)

Chartet viser utviklingen i gullprisen og inflasjonsbeskyttede amerikanske obligasjoner.

Short selgere viste forøvrig meget god timing med hensyn til den pågående korreksjonen i gullprisen. Chartet under viser at short-interessen (mengden av short-selgere) var på topp samtidig som det børsnoterte gullfondet GLD nådde toppen. 

gld

Risikoappetitt

Etter å ha toppet ut nær euforisk nivå i september, er Credit Suisse’ risikoappetittindeks på nytt på vei oppover. Lignende utvikling på risikoappetitt kan man lese av den amerikanske VIX-indeksen som viser prisingen på aksjeopsjoner (eller hvor mye det koster å forsikre en aksjeportefølje mot tap). Sistnevnte er nå på det laveste registrerte nivået siden investeringsbanken Lehman gikk konkurs.

GRAI-1YrLignende optimisme gjenspeiles, ikke uventet, her hjemme. I dagens DN står to bankanalytikere frem med forventninger om 20-40% oppgang på Oslo Børs i året som kommer. Måtte de bare ha rett. I så fall ville det bare ha tatt fire ganger så lang tid å ta tilbake det børsen tapte på et halvt år i 2008.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Tilgivelse & Forsoning

mandag, 21. desember, 2009

Vi er nå inne i tiden på året for tilgivelse og forsoning. Utviklingen i 2009 burde i denne sammenheng være en god del mindre utfordrende enn det foregående året. Oslo Børs, som for mange er rene lykke-meteret, er i skrivende stund opp 61% og har dermed hentet inn såvidt over halve kursfallet fra mai 2008.

Opphentingen på Oslo Børs er omtrent den samme som for USA, Stor-britannia, Sverige og emerging markets, mens eksempelvis Sentral-Europa og Japan kun har tatt igjen rundt 1/3 av nedgangen.

Lettelsen over at det ikke var verdens undergang denne gangen heller, må ha medført en betydelig endorfin-produksjon hos de som for 12 måneder siden trodde deres økonomiske fremtid var over. Denne rusen er det eneste som kan forklarer at man nok en gang har fornyet tillit til de som sa ”løp & kjøp” på toppen av markedet og at ”markedet ikke kunne falle særlig langt fordi det stod så mye penger på sidelinjen og ville inn”. Det er forøvrig nøyaktig det samme som man blir fortalt i disse dager.

Tilgivelse er også gitt de som i hele år har anbefalt salg av aksjer, men som nå endelig har snudd og anbefaler kjøp. Kristendommen og finansmarkedene har tydeligvis det til felles at det aldri er for sent å angre seg. Godt er det.

Nå er det de færreste som ser skyer på himmelen til tross for høy arbeidsledighet som fortsetter å øke, negativ kredittvekst – den årlige nedbetalingstakten på gjeld hos husholdning og næringsliv (ex banker) i USA alene er nå på $400 milliarder, nye problemer i Midt-Østen, Baltikum, Hellas og Spania, restriktiv utlånspolitikk hos bankene og et refinansieringsbehov som er større enn vi noengang tidligere har opplevd. Jammen godt det står mye penger på sidelinjen.

Norge fortsetter å være en økonomisk solskinnsøy i et hav av betyde-lige økonomiske utfordringer. Oljen (som det dessverre er iferd med å bli alarmerende mindre av med mindre man snart får plantet bore-kronene i havbunnen i Nord Norge), høyt skattenivå generelt, eiendomsskatt, formueskatt, arveavgift og høy moms bidrar til å over-skygge og tilgi en kostbar og ineffektiv offentlig sektor.

Er man i det filantropiske hjørnet og vil bidra der hvor staten ikke strekker til, nemlig for de syke, fattige og gamle, skal staten først ha sitt på det meste av slike midler også.

Det ikke staten klarer å ta fra de med formue blir overlatt til de kriminelle. Det offentlige hjelper dem til og med å finne frem ved hjelp av å legge ut skattelistene. Dermed bidrar man til at de kriminelle slipper å bruke unødig tid på å prospektere. Det neste blir vel en annonsekampanje for de norske skattelistene på Balkan.

Ingen stiller lenger spørsmål ved at en innbruddsanmeldelse på million-beløp stemples med ”Henlagt” før man har lagt på telefonrøret, mens politiet finner lett resursene til å kalle ut minst to mobile enheter og ett helikopter dersom det kommer melding om at noen kjører 20 km/t over fartsgrensen på veien til Gardermoen.

For ordens skyld er dette ikke et rop om sympati fordi jeg nylig skal ha opplevd innbrudd eller er blitt tatt i fartsoverskridelse. 2009 har heldigvis ikke budt på slike utfordringer. Skatten derimot må jeg inn-rømme at jeg irriterer meg over. (Sistgang jeg sa noe tilsvarende takt-løst fikk jeg Roar Flåthen på nakken i VG. Det var riktignok i påsken hvor kortfestelser allerede er på dagsordenen og det er mindre fokus på tilgivelse og forsoning.)

Men tilbake til Oslo Børs. Her oppdaget jeg noe interessant forleden dag. Fra toppen i juni i år har oppgangen (på over 20%) foregått med flat til negativ bredde. Det betyr at det er stadig færre selskaper som bidrar til oppgangen. Det ”normale” er at utviklingen på indeksen og bredden følger hverandre. Underlig er det at ingen andre har påpekt dette.

AdvanceDeclineOSEBX

Informasjon som kan få oss til å kjøpe aksjer lar derimot sjelden vente på seg. Et eksempel på denne asymetrien var da nyheten om at Dubai ikke kunne betjene gjelden sin. Uten opphold ble det hevdet at dette overhode ikke hadde noen konsekvenser for Oslo Børs. Betydningen endret seg imidlertid raskt da Abu Dhabi ”reddet” Dubai. Allerede morgenen etter var dette blitt grunnlaget for en klar kjøpsanbefaling av norske aksjer.

I likhet med andre divergenser krever heller ikke dette med manglende bredde i oppgangen noen umiddelbar reaksjon. Man kan i steden tenke på dette som ett instrument på dashbordet som ikke viser optimale verdier. En annen divergens finner vi i utviklingen på kredittobligasjoner internasjonalt og aksjemarkedene. Mens aksje-markedene i USA og Europa i hovedtrekk har beveget seg sidelengs de siste to månedene har kredittspreadene fortsatt å trekke inn. High Yield obligasjoner og andre risikolån fortsetter å stige til nye topp-kurser for året.

Det var utviklingen i denne type obligasjoner og lån som varslet finans-krisen i 2007. Nå vitner utviklingen om økt interesse for å låne bedrift-ene penger, noe som bør være positivt for aksjer.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Isaac Newton

mandag, 7. desember, 2009

”I can calculate the motion of heavenly bodies but not the madness of people.” Isaac Newton

Investoradferd
Det amerikanke analyseselskapet Dalbar fremla nylig en oppdatert undersøkelse over investoradferd. Også den oppdaterte versjonen viser det som mange tidligere har påstått, nemlig at de fleste investorer oppnår en avkastning som er mye lavere enn det benchmark-indeksene tilsier. Dalbars opprinnelige undersøkelse ble gjort av perioden 1984-2000.

I nevnte periode var den årlige avkastningen i S&P-500 indeksen på 16.30%, mens den gjennomsnitlige aksjefondsinvestoren kun hadde en årlig avkastning på 5.23% i samme tidsrom. Gjennomsnitts-investoren fikk med andre ord mindre enn 1/3 av avkastningen de burde ha oppnådd.

Forklaringen på dette lå i liten grad i gebyrer og heller ikke i at de fleste aksjefond ikke klarer å holde tritt med indeksen. Hoved-forklaringen lå i at de fleste investerte først etter at en periode med sterk avkastning allerede hadde funnet sted. Når de så først hadde investert ble de stadig rådet til å investere i noe nytt og først etter at en nedgang hadde vart i lang tid ble de rådet til å selge. De kom med andre ord sent inn og sent ut.

Lignende utvikling ble avdekket hos de som investerte i rentefond. I samme periode som nevnt ovenfor leverte rentefondene en årlig avkastning på 11.83%, mens gjennomsnittsinvestoren i disse kun hadde oppnådd en årlig avkastning på 6%. Undersøkelsen konkluderte med at hadde investorene gjort det motsatte av hva de ble rådet til ville de ha tjent vesentlig mer.

I korte trekk var årsaken til den dette og Dalbar tallene dårlig planlegging, samt manglende disiplin og evne til å følge en strategi som inve-storene hadde funnet fornuftig og gjennomtenkt da de besluttet å investere.

Gull
Av Finansavisen lørdag kunne man lett få inntrykk av at jeg tror gull skal falle fra hverandre i 2010. Dette spørsmålet ble faktisk aldri stilt meg. Kortsiktig var jeg bekymret over akselerasjonen oppover i gullprisen og også at dette skjedde i kombinasjon med at ”alle” nå synes å ha hoppet på dette toget. Begge deler peker på at vi må forvente oss større svingninger i gullprisen fremover.

Fredagens nedgang kom således ikke overraskende og var på størrelse med nedgangen vi opplevde én uke tidligere da Dubai-panikken rådet i markedene. Det er slett ikke uvanlig at  nedad-gående korreksjoner på dagsbasis er større enn de daglige bevegelsene til oppsiden. Spesielt gjelder dette når det er mange spekulanter på banen.

Gullprisen har forøvrig steget 64% siden toppen i det amerikanske aksjemarkedet ble nådd i oktober 2007. Samtidig med dette har amerikanske statsobligasjoner steget 16%, mens S&P-500 indeksen er ned 25%.

gold

Kina
Fortsatt kinesisk vekst har vært, og fortsatt er, ”kranvognen” som forsøker å trekke de vestlige økonomiene ut av gjørma. Vi er derfor svært avhengig i at denne veksten ikke avtar. Mens krisepakkene man i Vesten har gitt bankene kun i mindre grad er blitt lånt videre til næringslivet, ble kinesiske banker beordret til å gjøre dette. I Kina tar banksjefer slike ordre på alvor, med mindre de isteden ønsker å knele bakbundet på en fotballbane og motta nakkeskudd.

Resultatet av dette er en økonomi som vokser, men et virkemiddel (bankenes balanse, ikke nakkeskuddet) som er så godt som oppbrukt. Balansen til kinesiske banker er blitt vesentlig forverret som følge av den tvungne utlånspolitikken og deres egen evne til refinansiering således redusert. Det er derfor essensielt at økonomien i landet nå kan fyre for egen maskin.

Effekten av de kinesiske krisepakkene på egen kredittverdighet kan avleses også på statsfinansene. Dette kan enklest gjøres ved å følge med på kredittmarkedet i landet generelt og CDS (kostnaden av kredittbeskyttelse) spesielt.

Den årlige premien på kredittbeskyttelse av kinesisk nasjonalgjeld har steget 30% siden bunnen i september. Det er her verdt å merke seg at det var divergens i utviklingen mellom kreditt og aksjemarkeder i vestlige land som først varslet finanskrisen. De som ikke fulgte med den gangen, eller ignorerte signalet blir neppe tilgitt skulle det samme skje om igjen.

 china

Ovenstående chart viser utviklingen på Shanghai-børsen i orange overlagt utviklingen på kredittbeskyttelse invertert i sort. Inverteringen er gjort for å forenkle sammenligning med aksjemarkedet. Fallende kurve betyr negativ utvikling i kredittmarkedet. Det spennende nå er om bruddet gjennom støtten i slutten av forrige måned på bakgrunn av Dubai var et falskt brudd eller et reelt varsel.

En stjerne ble født
Så til slutt en nyhet som synes å ha gått norske medier hus forbi. Barnebarnet til en norsk sjøfarer tjente ifjor mer enn Tiger Woods, A.J Rawlins og Oprah Winfrey tilsammen. ”Barnet” som idag er over 50 år er bosatt i USA. Hva er navnet på barnebarnet?

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Søt hevn

torsdag, 3. desember, 2009

Gårsdagens påstand i Finansavisen om at det norske kreditt-obligasjonsmarkedet nå er fair priset er interessant. Vurderingen ble gjort av en analytiker i DnBNOR og det interessante med denne er at den kvantifiserer kostnaden norske selskaper må forventes å betale for feil gjort under finanskrisen.

2007 var ikke bare rekordåret for emisjoner i norske High Yield obligasjoner men ytterligere en rekord ble satt i forbindelse med dette, nemlig at investorene aldri har fått dårligere betalt for å påta seg denne risikoen.

Dette er således nok et solid eksempel på at kjøpsinteressen er størst nær toppen. Salgsinteressen nær bunnen tidligere i år skuffet heller ikke.

En annen rekord som ble satt i kredittobligasjoner i 2007 var megler-inntektene. Det ble sannsynligvis også satt en rekord med hensyn til emisjonsprospektenes manglende nøyaktighet med hensyn til selskapenes soliditet og fremtidsutsikter.

Om ikke dette var nok viser det seg at lovverket også var mangelfullt. Til tross for at hundredevis av meglere, advokater og andre hadde studert dette markedet og prospektene opp, ned og i mente hadde ingen fått med seg at investorbeskyttelsen var svært mangelfull. Nesten utrolig.

Det som er klart idag er at ingen hadde sett seg brydd med å undersøke om institusjonen som ble opprettet for å verne norske långivere, Norsk Tilllitsmann, var i stand til å gjøre nettopp dette. Det viser seg i år at både Norsk Tillitsmann og markedet har vært i villfarelse om deres evne til å utføre oppdraget. Det at Norsk Tillitsmann de siste 5 årene har tjent nærmere 100 millioner kroner på dette er en interessant problemstilling i seg selv.

Det er i denne forbindelseforøvrig gledelig å registrere at Kredit-tilsynet, som til nå har oversett så godt som alle overtramp i dette markedet, engasjerer seg for å bedre investorbeskyttelsen gjennom å foreslå en lovendring til fordel for tillitsmannsordningen.

Oppsummert kan man konkludere 2007 med at investorene fikk rekorddårlig betalt for å påta seg risiko, mens meglerhusene samtidig hadde rekordhøye inntekter fra salg av slike obligasjoner. En asymetri som dessverre ikke er uvanlig.

Det kom følgelig ikke som en stor overraskelse at det var investorene som ble gruset i den påfølgende finanskrisen. Prisen på kreditt-obligasjoner falt gjennom gulvet og investorene i disse papirene måtte ta uforholdsmessig mye tap som følge av konkurser og utilstrekkelig juridisk vern ved restruktureringer.

Alt har imidlertid sin pris. Mens investorer i norske High Yield obligasjoner i 2007 godtok et risikopåslag på 200 punkter over til-svarende europeiske papirer (risikopåslaget falt til null i august 2008), mener DnBNOR nå at dagens 1200 over Europa er riktig pris.

Gitt emisjonsvolumet fra 2007 og forutsetningen om en gjennomsnitlig løpetid på 4 år vil dette nye nivået medføre en merkostnad for norske låntagere på kr. 72 milliarder. I så fall en sweet revenge for investorene.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS