Det kan fort bli den største faktoren i finans og økonomi i 2010, stimulanspakker eller ikke.

Når vil vi se en endring av renminbi/yuan til fullstendig flytende valuta?

Det overrasker meg at de industrielle landene godtok Kina som medlem i WTO uten å kreve en annen valutapolitikk. Selv om Kinas overskudd på en måte har gitt iallefall USA billig finansiering da Kina har lånt tilbake massevis, virker det som den kunstige undervalueringen av den kinesiske valutaen forårsaker mer problem i gamle G7/8 enn fordeler (utfra et patriotisk ståsted i det minste). Utraderingen av vestlige jobber til fordel for kinesisk eksport har skjedd i et tempo som også virker kunstig høyt, i forhold til den innovasjon og modernisering som er påkrevd i de industrielle landene for å kompensere. Er det mulig at denne skjevheten utnyttes til det fulle av Kina, for å permanent ødelegge vekstgrunnlagene i Europa og USA? Andre momenter som oppkjøp av utenlandske selskap av kinesiske, igjen pga kunstig høy valutagevinst, skaper også store maktforskyvninger.

Samtidig har du faktorer som industrispionasje, kopiering, mangel av respekt for patenter, tilnærming til WTO regler osv.

Fra et veldig høyt perspektivt, kan det se ut som politikere på makronivå opererer likt som ofte skjer i bedriftsøkonomi – grådighet overtar, langsiktige konsekvenser ignoreres til fordel for kortsiktig gevinst. Med det mener jeg at det er viktigere for politikerne å gi etter for selskapspress, slik at de kan tjene penger vha salg og produksjon i Kina (på kort sikt), mens det går utover konkurranseegenskapene for egen industri, og de samme selskapene på lang sikt. Et annet eksempel er f.eks. selskap som gir etter for sensur, for å få innpass på de markedene.

Jeg tar forøvrig forebehold om store forenklinger i disse makroøkonomi-påstandene, og har bevisst satt dette litt på spissen… På den positive siden har globalisering i det minste gjort «alle» gjensidig avhengig av hverandre.

Jeg leste den fornærmende kommentaren som Rogers ga Chanos. Eneste jeg kan si om dette er at Chanos er en opportunistisk short selger, mens Jim Rogers er en av de investorene jeg kjenner med lengst tidshorisont og høyest risikotoleranse. Man må kunne tåle verdifall på 60-70% hvis man skal følge Rogers. Han endret eksemplevis ikke syn og posisjoner da dette inntraff i råvarer og kinesiske aksjer under finanskrisen. Mulig det forklarer hvorfor han kun forvalter egne penger idag. Hverken Soros eller investorene i Quantum hadde akseptert dette. Rogers er forøvrig en morsom og interessant foredragsholder. Jeg satt i samme panel som ham på en konferanse i NY for en del år tilbake. /Peter