Krisepakker og bonuser

NRK omtalte fredag den norske bankkrisepakken. Poenget i oppslaget var undertegnedes påstand om at denne var svært gunstig for bankene på bekostning av skattebetalerne http://url.ie/4xn4. Dette står jeg ved, men det bør allikevel kvalifiseres slik jeg gjorde i det opprinnelige intervjuet for et par uker siden.

Et viktig poeng som ikke kom frem og en sannsynlig årsak til at krisepakken ble så gunstig for bankene, er at regjeringen hadde hodet dypt begravet i sanden altfor lenge. Når de endelig kom på banen var situasjonen blitt så kritisk hva angikk bankenes likviditet (ingen ville låne dem penger) at det ikke var tid til å tenke på andre konsekvenser enn å redde det norske bankvesenet.

Det er her viktig å påpeke at norske myndigheter på ingen måte var alene om å være på etterskudd i finanskrisen. Betydelig økonomisk skade kunne ha vært unngått globalt dersom amerikanske politikere hadde forstått alvoret i krisen fremfor å benytte situasjonen til å skaffe seg sine «15 minutes of fame». Dette behovet ble kraftig forsterket ved at man var i et valgår.

Kritikken som kan rettes til norske myndigheter er at man ikke fulgte med på den globale situasjonen og la planer for en eventuell norsk håndtering av situasjonen. Man kan i denne anledning ha sympati med at det gikk en smule varmt med tekstmeldinger fra DnBNOR sjef Rune Bjerke til statsministeren. Hvis byråkratiet ikke evner å oppfatte situasjonen, må man som konsernsjef i Norges største bank ty til de midler man kan.

Da regjeringen i all hast og stottrende legger frem en krisepakke under en pressekonferanse på en søndag, henger de allerede på tauene. Følgene av dette er at både utenlandske og norske myndigheter ga bort gavepakker og ikke krisepakker.

Dette er en kjennsgjerning alle idag kan se av bankenes resultater og dertilhørende bonuser. I steden for å ta denne tabben innover seg, innrømme den og heller sørge for at man stiller andre krav ved neste korsvei, forsøker man nå å komme konsekvensen av deres handlinger, bonusene, til livs. Dette er tull.

Hadde regjeringen i steden hatt som krav at skattebetalerne ville få en andel av et eventuelt  overskudd, så ville andelen av overskuddet bankene fikk blitt mindre og det samme ville bonusgrunnlaget. Dette ville gitt en vinn-vinn situasjon ettersom bankene ville ha hatt nøyaktig det samme utgangspunktet som da krisepakkene ble gitt. En gevinstdeling ville, som navnet tilsier, kun ha inntruffet dersom bankene klarte å reise seg og oppnå overskudd. Dette ville gitt skattebetalerne symmetri i forhold til risikoen de tok.

Dersom krisepakkene ikke hadde hjulpet bankene til å oppnå overskudd, ville risikoen for både bankene og skattebetalerne vært nøyaktig den samme som den regjeringen la frem.  

Kritikken av bankenes overskudd og bonusutbetalinger er derfor en ren ansvarsfraskrivelse. En innstramning kan også medføre uheldige konsekvenser som at flinke folk slutter i bankene og i steden går til private institusjoner. I England har man allerede sett begynnelsen av både dette og utflytting, noe som har fått borgermesteren i London til å frykte at byen vil få vesentlig lavere skatteinntekter. I helgen meldte Englands største hedgefond, det $27 milliarder store fondet Brevan Howard, at de ville åpne kontor i Geneve og flytte store deler av virksomheten sin dit.

Det finnes både lærdom og kritikk man kan ta innover seg av finanskrisen. Det er også helt naturlig at skattebetalere opplever en negativ verdi av pengene de stilte opp med for bankene gjennom at myndighetene har latt dem øke sine marginer under parolen: «Det er viktig at bankene tjener penger og blir solide». Tenk om andre næringer ble begunstiget med slik luksus!

Det er ikke nok at bankene må reddes med skattebetalernes penger, men regjeringen sørger samtidig for å beskytte dem mot reell konkurranse ved at de nærmest oppfordres til å ta større marginer. Det er skattebetalerne som nettopp reddet dem som skal betale for dette også. Snakk om å skyte seg selv i foten!

Det er derfor forståelig at skattebetalerne ikke blir i bedre humør av å lese at det hele har resultert i at bankene har store overskudd med tilhørende bonusutbetalinger. Dette må imidlertid politikerne ta ansvar for og ikke bankene. Det er førstnevnte som har gjort dette mulig. Enhver næring som fikk en slik gavepakke ville ha gjort det samme.

Men gjort er gjort og spist er spist. Fremtiden vil imidlertid se vesentlig lysere ut dersom politikerne tok denne erfaringen til seg og i stedenfor å forsøke å skjule egen udugelighet, var mer opptatt av å ikke begå samme tabben om igjen.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

1 kommentar to “Krisepakker og bonuser”

  1. Lars Volla sier:

    Kommetar til http://url.ie/4xn4 (Peters lenke i sin blogg):

    «Du kan alltids diskutere en pris som blir fastsatt i et marked som ikke fungerer.»

    Ole Morten Geving, statssekretær i Finansdepartementet

    Forstår ikke Hr. Geving rekkevidden av at staten i en slik situasjon er en vesentlig del av markedet?

    Mener han å antyde at heller ikke staten fungerte?

    Eller er det kanskje slik at han ikke synes det passer seg for fellesskapet å sette en pris på sine ytelser?

    Kanskje endatil at samme Hr. Geving heller valgte å sette det på kontoen for egen, personlig goodwill ovenfor bankene?

    Du kjenner kanskje fler som har fått billige lån i det siste Hr. Geving?