The blame game

CDS, n. The simultaneous purchase of kindling, lighter fluid, matches, and fire insurance on your neighbour’s house.

PIGS-landene (Portugal, Irland, Grekenland og Spania) er lei av kritikken som rettes mot deres elendige økonomiske kontroll. I steden har de fått det finansmarkedfientlige paret Angela Merkel og Christine Lagarde til å klatre opp på barrierene i sitt ærend.

I likhet med Warren Buffet, da det passet ham, hyler disse to politikerne imot markedet for CDS (kredittbeskyttelse) og hevder at det er den spekulative etterspørselen etter disse som presser obligasjonsrentene, og dermed de statlige lånekostnadene, høyere i de nevnte landene.

CDS (Credit Default Swap) er kontrakter som gir beskytter kjøperen mot en låntagers manglende betalingsevne. CDS kontrakter er derfor knyttet opp mot obligasjoner (både selskaps- og statsobligasjoner). Kritikerne hevder at spekulanter som kjøper disse vedder på andres elendighet (konkurs).

Det er forøvrig og til sammenligning ingen som anser det galt å kjøpe salgsopsjoner på aksjer til tross for at en kjøper av slike vil tjene penger på et kursfall i aksjer. Tvert imot er det anerkjent at både salgsopsjoner og shortsalg bidrar til å dempe muligheten for overprising av aksjer.

Forsvarere av CDS kontrakter hevder derimot at muligheten til å handle i disse sørger for riktigere prising av risikoen tilknyttet en enkelt obligasjon. Vi kjøpte selv CDS på Spanias nasjonalgjeld i februar 2007 da vi den gang mente landet befant seg på en økonomisk topp.

Alle var på dette tidspunktet så positive at vi fikk kjøpt $25 millioner i kredittbeskyttelse for en årlig premie på 0.575%. Hjulpet av finanskrisen solgte vi denne et år senere. Da hadde prisen steget til en årlig premie på 14.7%. En kursoppgang på 2400%. På $25 millioner betød det en verdistigning $3.531.250 (fra en kostpris på $143.750 til et salg på $3.675.000).

I etterpåklokskapens lys skulle vi selvsagt kjøpt kontrakter pålydende $250 millioner eller $2.5 milliarder. Det var dette som gjorde forvalterne og traderne John Poulsen, Paulo Pellegrini og Greg Lippmann styrtrike.

Men tilbake til Merkel og Lagarde. Deres påstand var at spekulanter hadde kjøpt så mange CDS kontrakter at det styrte utviklingen på PIGS-landenes statsobligasjoner (og ikke omvendt som er vanlig). Det ble hevdet at volumet av utestående CDS kontrakter var større enn den utestående gjelden. En granskning ble derfor forlangt satt i gang.  

Den europeiske «inkvisisjonen» er nå gjennomført. Dessverre underbygget ikke denne Merkels og Lagardes påstand, men viste at det totale CDS volumet på disse fire landenes nasjonalgjeld utgjorde kun 0.98% av den utestående gjelden.

For Hellas, som har klaget mest på dette, utgjorde CDS volumet 3.37% av den utestående gjelden. Denne prosenten sammenfaller trolig med sannynligheten for at de nevnte to politikerne vil innrømme at de tok feil.

PigsCDS



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

1 kommentar to “The blame game”

  1. Popper sier:

    Hei!

    Ja, risikoen er alt for lavt priset i mange av statspapirene! Fortsatt er det mulig å shorte statsgjeld på billigsalg! 🙂