Arkiv for 19. april, 2010

Den etiske debatten

mandag, 19. april, 2010

Det eneste normalt negative med den etiske debatten er at den er syklisk. Hvorvidt dette følger de økonomiske- eller de populistiske syklene er jeg usikker på. Det jeg imidlertid registrerer er at pendelen gjør store utslag til hver side og at vi nå er inne i en tid hvor populisme og politikk er en sterk drivkraft.

En slik drivkraft forringer ikke nødvendigvis temaene som tas opp, men det betyr gjerne at den fokuseres på det som oppfattes som stemmegivende temaer og begrenser seg til disse. Konsekvensen av dette blir en frustrerende mangel på helhetlig tenking, noe som igjen kan medføre utilsiktede økonomiske og andre skjevheter.

Temaet som har vært oppe den senere tiden relaterer seg, som også tidligere omtalt, til Hellas. Her er enkelte forferdet over at noen har tjent penger på grekernes økonomiske ulykke. Kritikerne har samtidig vært blinde for at det er greske myndigheter (og ikke en naturkatastrofe) som har satt landet i den nåværende situasjonen. I tillegg er de tatt for å ha løyet om situasjonen. Manglende etikk hos de ansvarlige har imidlertid ikke vært et tema man har ønsket å ta opp.

Hvis vi lar sistnevnte debatt ligge og konsentrerer oss om den første, er denne heller ikke spesielt avgrenset. Spørsmålet om noen skal kunne tjene på andres ulykke må man kunne få lov til å reise, men i så fall bør den tas generelt og ikke isoleres til populistiske enkelttilfeller.

Her er noen andre dilemmaer man i så fall bør vurdere:

Råvarer: Sist vi hadde en internasjonal oppgang i prisene på jordbruksvarer ble det stilt spørsmål om det var etisk av spekulanter å kjøpe disse råvarene og derved bidra til å presse prisene høyere. Man hevdet at dette førte til at mennesker sultet ihjel.

En analyse av markedet viste imidlertid at kombinasjonen av lave priser og incentivordninger gitt av myndigheter hadde medført at man heller benyttet marken til mer innbringende aktiviteter. Dermed fantes det mindre tilbud da etterspørselen steg. Ingen har eksempelvis i denne anledning turt å kritisere omdannelsen av god jord til golfbaner.

For kornbøndene som hadde forblitt lojale mot sine produkter hjalp heller ikke prisoppgangen på lønnsomheten. Den økte marginen gikk nemlig til gjødselsprodusentene som skyndet seg å heve sine priser for å utnytte oppgangen i etterspørsel. Er dette etisk og burde Norge tjene godt på dette gjennom statens eierskap i gjødselprodusenten Yara? De som uttalte seg om spekulanter og sult valgte naturlig nok å overse sistnevnte.

Livsforsikring: Hvis det er uetisk å tjene penger på andres nød burde det ikke i så fall være uetisk å tjene penger på andres død? Én ting er knakende klart og det er at utbetalingen av en livsforsikring ikke går til den avdøde.

Inkasso: Hvis det er uetisk å tjene penger på økonomisk nedgang i et land er det da ikke verre at noen tjener penger på det samme når det gjelder enkeltpersoner?

Banker: Er det etisk riktig av bankene som ble reddet av skattebetalerne å snu seg rundt og redusere lånetilgangen samt øke marginene mot de som reddet dem? Bankene hadde ikke en gang vett nok til å la være å skryte av sine resultater og sin ufeilbarlighet i etterkant av dette.

Våpenprodusenter: Burde vi som nasjon tjene penger på bedrifter som produserer utstyr utelukkende beregnet på å ta liv?

Skadeforsikring: Skal et skadeforsikringsselskap ha anledning til reassurering og i så fall for et større beløp enn de har risiko på? Dette kan nemlig være aktuelt når sannsynlighetsmodellene deres sier at forsikring er for lavt priset i forhold til sannsynligheten for skade. Hvis de har rett tjener de faktisk penger på en økning i antallet skader.

Purregebyr: Er det etisk at staten skal kunne ta kr. 200 i purregebyr mens det private er begrenset til kr. 60?

Ellers kan man ikke la være å registrere antallet ulike søksmål som kommer på banen etter finanskrisen. I 2007 var det kø av investorer, herunder banker, pensjonskasser og enda til Warren Buffett som ville utstede CDS (kredittforsikring) for å øke avkastningen sin med noen få rentepunkter i året. Når krisen var et faktum og man stod i fare for å måtte levere i forhold til forpliktelsen man hadde påtatt seg, forsøkte disse med alle midler å vri seg unna ansvaret. Var dette etisk riktig?

Dessverre er det uunngåelig at priser på det meste i et fritt marked beveger seg i takt med tilbud og etterspørsel og at det som regel finnes noen som taper når andre vinner.

Det er derfor merkelig at politikerne ikke har landet på å innføre fastkursregime på alt. Man kunne annonsere det en helg og si at kursene fra fredag gjelder. Dermed tar man bort det økonomiske incentivet for å tøye store deler av etikken, selvsagt sammen med motivet for nyskapning, forskning etc. Man ville i tillegg spare milliarder i året på honoraret til mellommenn.

Med et lite håp ville vi ha redusert vår livsstil tilstrekkelig når skatteinntektene fra oljen tar slutt til at vi kunne holde det gående. Mindre forurensning ville samtidig kunne gi bedre vekstvilkår og positive helseeffekter, så det behøver ikke å bli så galt. Vi må bare se helhetlig på situasjonen. Merkelig at ingen politiker har foreslått dette. Kan det ha noe med skatteinntekter å gjøre?

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS