Happy as a Pig

Siden august 2009 har prisen på griser i USA og Oslo Børs steget nøyaktig like mye (29%). Dette nevnes forøvrig ikke for å gjøre et billig poeng av- eller foreslå at det har vært en «grisete» utvikling i aksjemarkedet her hjemme.

Det interessante med griseprisene (lean hogs) er derimot at i motsetning til tidligere, hvor prisen på fôr gjerne har vært den bestemmende faktoren, har dette forholdet nå totalt dekoblet. Faktisk så mye at det har oppstått en negativ korrelasjon mellom prisen på griser og prisen på fôr. Dette er naturlig nok til stor glede og lønnsomhet for grisebøndene.

grisebra

Som forvalter av hedgefond oppstår det en naturlig ryggmargsrefleks som foreslår å gå long grisebønder og short griser i et forsøk på å låse inn denne gevinsten. Grisebønder, eller for den saks skyld hele gårdsbruk, er imidlertid dessverre ikke børsnotert. Et alternativ ville selvsagt være å by for en håndfull gårdsbruk i Nebraska og andre deler av USAs midtvest, men med tanke på norske myndigheters anstrengt forhold til kompliserte spareprodukter er det neppe klokt å vekke denne bjørnen.

I denne forbindelse klarer jeg ikke å la være å påpeke paradokset ved at norske finansmyndigheter synes det er ukomplisert at småsparere taper 50-100% av sparepengene sine i aksjer, belånte eiendomsinvesteringer eller kredittobligasjoner med jevne mellomrom. Taper derimot de samme renteinntekter på et strukturert produkt eller 20% i hedgefond må småsparere umiddelbart forbys å investere i disse.

Det er i denne forbindelse også vanskelig å forstå at å kjøpe aksjer i et teknologiselskap stiftet av tåkefyrster og bestående av luftige vyer, hemmelig teknologi, offentlige prospekter som i beste fall kan kalles «unøyaktige» og en negativ kontantstrøm som får Vøringsfossen til å se ut som en koselig liten sildrebekk skal være så mye tryggere enn å plassere sparepenger i et veldiversifisert hedgefond bestående av børsnoterte investeringer.

Det var godt å få dette ut. Føler meg bedre allerede.

Nå tilbake til grisene. Etterspørselen etter griser har som nevnt presset opp prisene, mens maisprisene (grisefôret) har blitt billigere. Sagt på en annen måte har produksjonskostnadene falt mens produktprisene har steget. Med andre ord kan bøndene glede seg over vesentlig høyere marginer.

En slik situasjon vil normalt bety en endring i markedsdynamikk. Grisebønder vil normalt enten vurdere å sikre sine ekstraordinære inntekter, sikre sine produksjonskostnader eller begge deler. De mer risikovillige kan selvfølgelig håpe at griseprisene fortsatt vil gå opp og maisprisene fortsette ned, i håp om at enda høyere fortjeneste kan oppnås.

Nerder, tallknusere (to ord som brukt sammen er lettere beskrevet med ordet «hedgefondforvalter») og bankene som har lånt penger til grisebøndene vil kunne påpeke at et så stort gap mellom fôrkostnader og grisepriser er meget sjeldent. Faktisk viser distribusjonen laget på dette forholdet mellom disse prisene (nederst i høyre hjørne av illustrasjonen) at dette kun har inntruffet i 0.6% av observasjonene. Bankene vil således nok anbefale bøndene å forsøke å sikre noen av disse inntektene. En annen trussel bøndene etterhvert vil møte er økt produksjon og konkurranse fra andre som ønsker å utnytte denne forsinkede julegaven.

hogcorn

Øverste halvdel av illustrasjonen viser hvordan prisene på griser og mais har dekoblet og halvdelen under viser griseprisene dividert på prisen på mais.

Gløtter vi på tilbuds- og etterspørselssituasjonen for mais isolert er det slik at fôrbruken utgjør den største andelen av den amerikanske produksjonen. Dernest følger ethanol-produksjonen. Totalt utgjør disse nesten 75% av etterspørselen. Med oljeprisen godt over $80 per fat igjen er dette også positivt for ethanol-etterspørselen og trenden går også mot å forlange en høyere andel biofuel i fossilbrennstoff. Øvrig forbruk av mais går til alt fra å produsere frokostblanding, aftershave, bleier, alkohol etc. Dette utgjør imidlertid kun noen veldig få prosenter.

Siden bruksområdet ikke er blitt vesentlig endret er det et paradoks at korrelasjonen mellom prisen på griser og mais brått har stupt til negative 0.54, mens den tidligere har ligget over positive 0.80.

Bunnlinjen er at mye tyder på at prisgapet mellom griser og mais burde bli mindre. Begge deler er børsnotert, kan handles elektronisk og finnes på Chicago Mercantile Exchange og Chicago Board of Trade. One word of advice: Disse er terminkontrakter med fysisk levering. Man må dermed påse å selge/kjøpe tilbake de kontraktene man er inne i før forfall. Hvis ikke står man i fare for å finne oppkjørselen blokkert av noen tonn mais og en illsint baconprodusent når man kommer hjem fra sommerferie.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

12 kommentarer to “Happy as a Pig”

  1. Peter Warren sier:

    Hei Axel! Takk for hyffelig tilbakemelding. Aksjemarkedene og aksjeinvestorer nyter meget godt av det faktum at man nå kan investere i råvarer, renter, valuta etc gjennom den samme kanalen som man bruker for aksjehandel. Dette gjør det mye enklere å investere i f.eks råvarer da det er ETN- eller ETF-forvalterens ansvar å passe på at de undeliggende råvarene eller råvareterminene blir lagret eller rullet før forfall etc. Det finnes ETFér som inneholder enkeltråvarer som gull, platinum, olje etc. Gjennom disse kan man få en mer fokusert investering hvis det er det man er på jakt etter. Siden ETN, ETF etc alle er nødt til å kjøpe inn den aktuelle råvaren eller terminer (futures) på disse, koster de noe mer enn om man selv går rett til kilden.

    Det kan således være kostnadsmessig besparelser å selv kjøpe futures, i tillegg til at du samtidig kan velge om du vil benytte gearingen du kan få gjennom at du kun vil bli avkrevet en margin (andel) av kjøpesummen på handelstidspunktet. Ulempene er at du selv må velge hvilken kontrakt du vil handle i. De fleste av råvarene har kontrakter som forfaller med 3 måneders mellomrom og man kan velge om man vil handle i en kontrakt med kort tid til forfall eller ikke. Noen av råvarene har kontrakter som eksempelvis forfaller om 5 år eller mer.

    Forskjellen i pris mellom de korte og lange kontraktene gjenspeiler kapitalkostnaden samt den forventede tilbud- og etterspørselssituasjonen på leveringstidspunktet. I dag koster eksempelvis mais for levering i juli 2011 ca 12.5% mer enn mais for levering i juli 2010. Med en amerikansk 1 års rente under 0.5% sier det seg selv at det ligger en relativt kraftig forventning om prisøkning frem til juli 2011. Kjøper du juli 2011 kontrakten må prisen på mais stige med mer enn 12.5% for at du skal tjene penger. Kjøper du i steden juli 2010 kontrakten så tar du et veddemål på at oppgangen kommer raskere og at forskjellen mellom disse to kontraktene således vil bli mindre.

    Bunnlinjen – og for dermed å svare på ditt spørsmål – er at jeg ville fulgt KISS-akronymet (Keep It Simple Stupid) dersom jeg ikke var profesjonell i dette og gjøre investeringen så enkel som mulig. Det er riktignok uansett en utfordring å finne en god forvalter eller det beste produktet blant alle alternativene. Den store fordelen idag er at det finnes mye tilgjengelig informasjon om dette på nettet. /Peter

  2. Axel sier:

    Hei Peter.

    Leser med interesse din finansblogg, det virker som om du virkelig vet hva du snakker om, i motsetning til mange andre aktører.

    Har selv en teori om at fundamentale basisvarer som mais, hvete og ris vil stige i pris ila de neste årene, og det virker også plausibelt at prisgapet mellom hogs og mais vil bli smalere med tid og stund og at vi igjen vil se en positiv priskorrelasjon, som du påpeker.

    Har imidlertid ingen erfaring med direkte kjøp/salg av futures, men har en stund vært investert i en ETN med ticker RJA,
    ( https://www.elementsetn.com/RICI-Agriculture-ETN.aspx#components ) som tracker en jordbruksvareindex satt sammen av Jim Rogers. Som du ser er det langt i fra noe rent bet på mais/hvete/ris, og inneholder også litt lean hog, dog med betraktelig mindre vekting.

    Mitt spørsmål er, synes du dette er et «greit» produkt å investere i for en privatperson med begrenset erfaring på området, eller vil det være fordelaktig å sette seg inn i hvorledes en handler futures direkte? Tenker på kostnader, risiko etc…

  3. Peter Warren sier:

    Hei Popper! Det er slett ikke utenkelig, men man skal ikke glemme at sukker kollapset over 40% når luften først gikk ut av ballongen.

    Griseprisene i Kina har forøvrig steget så mye at de slår ut på inflasjonstallene. Der har de imidlertid også trukket med seg maisprisene oppover. /Peter

  4. Peter Warren sier:

    Hei. Jeg er veldig enig med deg i at å gi noen sparepengene dine til forvaltning handler om tillit. Jeg er selv meget forbauset over hvor mange som gir sparepengene sine til forvaltere de sjelden har hørt om. For fritt å sitere Winston Churchill: «Sjelden har så mange gitt bort så mye til mennesker som kan så lite». Dette var i korte trekk også en av grunnene til finanskrisen. Smarte selgere med lite erfaring forledet investorer til å investere pengene sine i produkter som var så risikable at de fikk nitroglyserin til å fremstå som en kinaputt.

    Jeg forstår videre godt at du blir skremt av Madoff-skandalen. Ved siden av det mest opplagte, nemlig svindelen, ble vi skremt av at NRK påstod at det var et hedgefond. Selskapet het for ordens skyld «Madoff Securities» og var et rent meglerhus som i tillegg drev aktiv forvaltning. NRKs «blemme» var imidlertid nok til å skremme både myndigheter og investorer man av huse når det gjaldt hedgefond. Jeg skrev senere en blogg om alle disse journalistiske tabbene som kan leses her: http://url.ie/5qmu

    Det utrolige er at myndigheten ikke har vært opptatt av hvordan TA-Invest kunne hente inn og underslå en halv milliard kroner uten at de behøvde konsesjon eller har vært underlagt noe som helst form for tilsyn!

    Jeg nevnte sist at under det irske regelverket er vi nødt til å ha både administratorer og custodians. I tillegg må vi som forvaltere dokumentere erfaring, fremlegge referanser og gjennomgå en bakgrunnssjekk som totalt tar 6 måneder. Registrerer man derimot et hedgefond på Cayman øyene kan man være oppe og går på 10 dager. Investorvernet her kan omtrent sammenlignes med Nigeria.

    Du etterlyser at forvaltere føler samme smerte som deg hvis de taper penger. Det kan jeg forsikre deg at vi gjør. Partnerne hos oss er til sammen den enkeltstående største investoren i fondene jeg forvalter.

    Dessverre har myndighetene i Norge hørt på den norske fondsbransjen og vil innføre et regime med lavere investorbeskyttelse enn Irland. Man søker imidlertid å strupe forvaltningen på andre måter. /Peter

  5. popper sier:

    Hei!
    Håper du ikke shortet mye av purka 😉 Kan jo hende den tar en sukker boom…

  6. Gomoku sier:

    Hei igjen og takk for tankevekkende svar. Jeg sluttet med enkeltaksjer for en tid siden og handler indeksrelaterte ETFer. Jeg har for tiden ingen ambisjoner om å følge enkeltselskaper tett. Beklager dersom mitt innlegg skulle gi inntrykk av at jeg har en iboende mistillit til mennesker – du skulle bare visst! Husk ditt eget visdomsord! 🙂 Jeg tilhører delvis selv tallknuser/nerd-typen og liker å lage mine egne modeller (som hobby). Kanskje manglet den informasjonen for å komplettere bildet.

    Du trigget meg litt på dette med Hedgefond og dette med myndighetenes mistillit som sikkert bygger på uvitenhet. Jeg tror imidlertid kjernen i problemstillingen er reell: forstår man produktet og kan man ha tillitt til aktørene? Dette ble så til de grader satt på spissen under finanskrisen. Uten å begynne en debatt om hva som var årsaken til det hele så kan vi vel enes om at mange feil ble gjort og bonusordningene ble strikket på en slik måte at det bygde opp under en usunn forretningspraksis. Dette kombinert med ufattelige skandaler som Madoff gjør at man blir skeptisk. Det har finansverdenen seg selv å takke for. Jeg tror det blir vanskelig å bygge opp igjen tillit.

    Når det gjelder forvaltere generellt så synes jeg det i for stor grad tas betalt i forvaltningshonorar som ikke avhenger av avkastning. Jeg ville gjerne brukt megler og andre som rådgivere/partnere om jeg hadde visst at de ville føle smerten/gleden like direkte som jeg. Slik meglerbransjen er strukturert så lever de fett uansett så lenge de sørger for aktivitet hos sine kunder. Jeg tviler på om den modellen er holdbar på sikt med tilnærmet gebyrfrie ETF produkter som alternativ. De fleste er fornøyd med å klare samme avkastning som markedet – når det går oppover 🙂

    Ser du for deg et Irsk regime som fundament for en Hedgefondsaktivitet i Norge?

  7. Peter Warren sier:

    Det høres som du er forsiktig og fornuftig med pengene dine. Jeg er helt enig i at man skal forstå produktet og menneskene bak. Det som hadde vært interessant å vite er hvor mye tid du bruker på å forstå produktene, produksjon. kostnadsbildet og ikke minst ledelsen og ansatte i selskapene du kjøper aksjer i. Hvor tett følger du opp ledelsen og de ansatte? Kvartalsvise møter? Halvårlige? Når du kjøper en aksje så overlater du nemlig forvaltningen av dine sparepenger til disse. Få tenker på dette.

    Dette er fullt mulig å gjøre dersom man har tiden, kunnskapen og energien til rådighet. For de fleste vil det antagelig bety at de kun følger noe få selskaper, men er man heldig med å velge ut disse kan det sikkert bli veldig bra.

    Jeg antar du har en iboende mistillit til mennesker generelt eller nerder og tallknusere spesielt siden du spør hvorfor man skal stole på disse. Forvalter imidlertid disse er Irland-basert hedgefond trenger du heller ikke gjøre det. Irland-baserte fond må nemlig ha oppnevnte uavhengige administratorer og custodians. Førstnevnte får kopi av hver eneste transaksjon fondet gjør og verdsetter fondet og andelene. Custodian mottar det samme men har som funksjon å sitte på alle fondets verdier, samt å påse at hver transaksjon er innenfor fondets mandat og fondsregelverket.

    Jeg opplever det som selvmotsigende når du senere sier at du har en grunnleggende tillit til produktene og instansene. Produkter og instanser er svært forskjellige både når det gjelder kvalitet og integritet. De kan ikke skjæres over en kam.

    La meg derfor avslutte med hva jeg selv synes er noen visdomsord. Disse ble uttalt av en kvinnelig valutamegler av indisk opprinnelse i New York. Hun sa: «Individets største begrensning er forutinntatthet».

    Mange går rundt og er lykkelig uvitende om dette. Etter å ha hørt hva hun sa anstrenger jeg meg mer for å ikke være blant disse. /Peter

  8. Gomoku sier:

    Hei, jeg leser med stor fornøyelse og interesse din blogg!

    Når det gjelder hedgefond så kan jeg vel stort sett si meg enig. Jeg har ikke satt meg inn i begrunnelsen for forbudet men jeg antar at det har med kompleksitet og tillit å gjøre. Kunden må forstå hva han kjøper og man må kunne ha tillit til produktet. Nå kan man selvsagt spørre seg om små luftige børsselskaper av typen du beskriver kan sies å tilfredsstille de samme kriteriene.

    Jeg holder meg til en ganske konservativ investeringsstrategi. Jeg investerer kun i instrumenter jeg forstår. Derfor blir det kun aksjer, bankrente eller eiendom på meg. Jeg har fått utallige forespørsler fra energibørsen, boligprosjekt i Bulgaria, aktiv forvaltning, mm.. Jeg er en høflig mann så jeg tar meg gjerne tid til å tenke over saken men stort sett ender jeg opp med spørsmålene: Forstår jeg produktet? Har jeg tillit til produktet og menneskene bak? Dersom jeg ikke kan svare et klart ja på begge disse spørsmålene så blir tilbakemeldingen negativ. Hedgefond har jeg ennå ikke vært borti – antageligvis fordi mine millioner ikke er mange nok til å komme i betraktning. Jeg antar likevel at disse produktene ikke vil bestå min enkle test. Hvorfor skal de nerdene/tallknuserne – altså forvalterne – være til å stole på?

    Hva så med aksjer, bank og eiendom? Er ikke disse investeringsklassene like utsatt? Det var mange som begynte å tvile den svarte høsten for 1.5 år siden. For meg blir det da etterhvert ganske fundamentalt. Her i livet må man stole på noe/noen ellers blir alle sittende på hver sin gullbarre utstyrt med hagle og hermetikk. Jeg stoler på det vestlige politiske systemet vårt (med alle sine feil og tåper), eiendomsretten, bankene, ETFene og Oslo Børs. Jeg har ingen illusjoner om noe som helst men jeg baserer meg på en grunnleggende tillit til disse instansene/produktene. Det var dette som det ble rokket ved den høsten men jeg tror vi som samfunn kom igjennom dette sånn noenlunde helskinnet – med tanke på fremtidig tillit.

    Så selv om hedgefonds altså ville vært tillatt, hvorfor skal man stole på dem?

  9. Popper sier:

    Bruk IB så slipper du levering, men husk at de speiler boka de….

  10. Haavard sier:

    Da jeg så tittelen via RSS forventet jeg et innlegg om Portugal, Italia med venner, men dette var mer fornøyelig 🙂

  11. Peter Warren sier:

    Hei Steinar! Børsene purrer deg faktisk ikke og hvis ikke megleren din følger med så kan dette skje. Jeg har opplevd dette selv både i gull og olje. Førstnevnte er uproblematisk idet gullet befinner seg i hvelv som du da må betale lagerleie for. Olje var ikke morsomt. Det tok en hel natt med intens jobbing og bruk av alle kontaktene jeg hadde og noen titusen dollar å komme ut av posisjonen.

    Sukker mot mais er et tilfelle hvor utviklingen gikk ekstremt langt før den ble korrigert. Moralen (og fornuften) tilsier at det finnes ingen free lunches i disse markedene – kun sannsynligheter. /Peter

  12. Steinar sier:

    Tror nok CBO vil purre ettertrykkelig på om du virkelig skal ta de til levering. En farligere ting er allikevel spreaden i futuresmarkedet som fort kan koste svært mye penger selv om den skal inn igjen om ikke så altfor lenge….. (markedet kan fort ta feil i lengre tid enn man selv kan være solvent, eller hvorden det rådet var igjen;-))