I litt over 2 år har euro og en rekke andre valutaer vært snill mot de med lån i utenlandsk valuta. Euroen har i denne perioden svekket seg med 23%, sveitserfranc 19% og japanske yen 25%. Sistnevnte klarte riktignok dette på like under 1 år.

Svekkelsen av euro har blitt godt hjulpet av problemene i Hellas og de øvrige PIGS landene. Videre har denne svekkelsen blitt forsterket ved at mektige europeiske politikere verken har innsett problemene eller forstått årsaken.

Ikke desto mindre; politisk stress og statistikk fremlagt sist helg som viste at den spekulative åpne balansen av short euro-posisjoner var rekordhøy varslet i det minste om kortsiktig fare for rekyl.

Sentralbanker og politikere er generelt skeptisk til at spekulanter herjer i valutaen deres. Når de i tillegg som Angela Merkel er mentalt og auditiv volatile, bør de med short posisjoner i euro sette seg opp i stolen.

Korreksjonen i euroen og andre valutapar i forhold til norske kroner har vært brutal. På bare 3 dager har japanske yen steget 8% og euroen har steget 7%. For de med lån betyr det at mange års rentedifferanse er spist opp på mindre enn 72 timer.

Katalysatoren var som sagt Angela Merkel.  Den tyske forbundskanseleren lar aldri en anledning gå fra seg til å demonstrere sin manglende forståelse av kapitalmarkedene og hvordan disse virker.

Det kan nesten se ut som hun forsøker å gjøre tilsvarende med finansmarkedene som de allierte gjorde med Berlin i 1945. Noen 100 milliarder i tapte børsverdier bærer vitne om hennes suksess.

Denne «suksessen» til tross er det et paradoks at valutaen til verdens mest kredittverdige land, Norge, skal rammes så hardt. Årsaken ligger i en generell flight to safety, men allikevel.

Problemene i Europa er ikke noe mindre enn de var for 3 dager siden. Riktignok kan man hevde at en en lavere oljepris ikke er bra for Norge, men det er langt igjen før kreditorene banker på døren slik de gjør i Europa.

Dette betyr at, mens den norske eksportindustrien kan glede seg over utviklingen, så har de med gjeld i euro all grunn til å føle seg forsmådd. Forhåpentlig vender valutamarkedet tilbake til fornuft når aktørene får tenkt seg om.