Kriseoptimisme

Mange medier er for tiden opptatt av å avdekke likheter mellom finanskrisen og den pågående gjeldskrisen i Europa. Det finnes opplagt klare likheter i at begge ble skapt av høy gjeld, mangel på overvåkning og ignorering av risiko.

Det er også materielle ulikheter. Under finanskrisen var det i en lang og meget kritisk fase umulig å få regjeringer og finanspolitikere til å ta situasjonen på alvor. Først når Lehman-konkursen var et faktum og bank- og betalingssystemer var iferd med å klappe sammen ble avgjørelser av betydning fattet. Prisen ved å være sent ut ble svimlende høy. I tillegg rakk man ikke å stille krav og betingelser for å redde de som var ansvarlige for krisen. Følgende av dette var at de fleste av disse ble styrtrike. Et paradoks som det først i disse dager har blitt reagert på gjennom granskninger og trusler om sanksjoner.

En betydelig ulikhet ved dagens situasjon er at de regjeringer og finanspolitikere som man måtte tvinge til forhandlingsbordet i 2008 fortsatt sitter der. De økonomiske virkningene av de enorme stimulitiltakene fra finanskrisen har nemlig ikke virket tilstrekkelig til at man har turt å trekke pengene tilbake. Dermed er beslutningveien kortere. Hovedutfordringen har vært å få Tyskland og Frankrike til å svelge politisk prestisje og nederlag etter at de i måneder hevdet at spekulanter og ikke grekerne var skyld i landets økonomiske situasjon.

Også noen norske politikere hev seg på dette toget. Det ble høyt og tydelig proklamert at spekulanters salg av greske statsobligasjoner bidro til forverring av situasjonen i landet. Etter at det ble kjent at norske Statens Pensjonsfond Utland hadde dumpet statsobligasjoner for 80 milliarder kroner i de kriseutsatte landene har det imidlertid blitt merkelig stille.

Den kortere politiske beslutningsveien nevnt over kuliminerte sist helg ved at en betydelig krisepakke ble vedtatt. EU, IMF & USA bidro til denne.

Effekten av- og usikkerhetene rundt denne krisepakken har imidlertid gjort analytikere splittet i sin oppfatning av fremtiden. I de minste utenfor Norge. Her på berget synes det å være en bred konsensus at alle verdens problemer nå er over og at himmelen igjen er skyfri. Nøyaktig det samme som de mente ved årets inngang. Kursmålene for 2010 er fortsatt de samme eller høyere enn de som ble proklamert ved årsskiftet. Dette til tross for at Oslo Børs har hatt null-avkastning i fire og en halv måned. De som ikke trodde på dem den gangen men måtte gjøre det nå, har ikke bare unngått neglbitingen ved at Oslo Børs var en periode ned 8.5% i januar, de kunne også observere det siste kursfallet på 11.3% fra sidelinjen.

Verdien av uforstyrret søvn kan ikke overdrives. Har man i tillegg gjennom en åpenbaring fått fornyet tillit til de nevnte analytikernes evne til å spå fremtiden vil man, dersom de denne gangen har rett, få en eventyrlig annualisert avkastning både absolutt og i forhold til de mer uheldige som trodde på dem ved årsskiftet.

Ser vi litt mer holistisk på situasjonen kan vi notere oss at ikke bare aksjer, men noen av de andre indikatorene vi ser på for å måle økonomisk aktivitet har tendert nedover den siste måneden. Verdens mest anvendelige industrielle metall, kobber, har falt 12% fra toppen. Kredittspreader har trukket ut og gjort bedriftenes lånekostnader høyere, råvarepriser generelt er lavere og i motoren i verdensøkonomien, Kina, har aksjekursene falt 19% hittil i år. Greie ting å følge med på mens man venter på rekordavkastningen.

eco



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

6 kommentarer to “Kriseoptimisme”

  1. Peter Warren sier:

    Hei Zico. Takk for din kommentar. Jeg ser ikke noe prinsipielt galt i å endre oppfatning ofte. Tvert imot. Forholdene i markedet endrer seg av og til brått og krever at man gjør det. I intradag trading gjør vi det ofte med bare sekunders mellomrom.

    Ved tilfellene du sikter til fortjener jeg imidlertid ikke dette stempelet ettersom du blander sammen ting jeg helt riktig har skrevet i bloggen og mediamessig omtale av noe jeg har skrevet. Bloggen «Instrumentfeil» ble skrevet 27. april, men ble av E24 først referert til 9. mai. Jeg tok kontakt med dem og gjorde dem oppmerksom på at hendelsen allerede hadde funnet sted noe som resulterte i at overskriften ble endret og at de korrigerte artikkelen med å vise til at bloggen var skrevet tidligere.

    Dagbladet mandag kunne se ut som meget god timing på kjøp, men her var en enkelt setning fra et langt intervju sakset ut. Journalisten ønsket å skrive en «løp og kjøp aksjer» artikkel mens det jeg sa til ham var, etter et resonnement om ulike risikofaktorer, at det var opplagt bedre å kjøpe nå enn på topp.

    På godt og ondt legger jeg mye i å være så presis i hva jeg mener i bloggen og på direktesendte media. Det som blir omskrevet og publisert i ettertid av andre har jeg dessverre mindre kontroll på. /Peter

  2. Zico sier:

    Hei.Har alltid sett på deg som en klok mann, og etter å ha lest bloggartikkelen «Instrumentfeil?» må jeg si det, det være en av bedre artiklene som har vært gitt ut den siste tiden. Nå kan man jo si at både punkt 2 (disktuerbart?) og 3 i artikkelen ikke er som da artikkelen ble skrevet, men allerede noen dager før krisepakken kom refererte du igjen artikkelen din til e24. Allikevel tok du en helomvendig og på mandag anbefalte at nå bør man kjøpe aksjer igjen, og nå 4 dager senere viser du skepsis til markedet igjen? Selv er jeg enig at man ikke bør se etter grønne skoger helt enda, men det går jo utover troverdigheten din når du vingler sånn?

  3. Peter Warren sier:

    Hei Eddy. Takk for hyggelig tilbakemelding. Det er delvis tidsnød og delvis (til tider) mangel på inspirasjon som gjør at det inn i mellom kan ta rundt én uke før en ny kommentar.

    Når det gjelder råd om plassering er jeg under Finanstilsynets regulering og har krav på meg til å vite mer om deg enn din nærmeste familie, ligningsvesenet, politiet, din tannlege og eventuell psykolog. I tillegg bør jeg ha intervjuet samtlige du har gått på skole (fra danseskole til universitet) før jeg har lov å til så mye som å uttale ordene «obligasjoner» eller «aksjer».

    Før jeg kunne ha nevnt «hedgefond» måtte du i tillegg ha fremlagt blodprøve og gjennomgått gastroskopi og endoskopi.

    Skulle du imidlertid ønske å anskaffe deg et skytevåpen, en bil som kan kjøre i 250 km/t eller investere i et eiendomsfond med 95% belåning trenger du kun å vise legitimasjon på at du er over 18 år gammel.

    Det tar noen istider å bli klok på norske myndigheter. /Peter

  4. Eddy sier:

    Endelig kom det en ny artikkel fra deg. Leser de med spenning hver gang.
    Enig i at det er deilig å sove godt om natten, men syns ikke 2 % i banken er tilfredsstillende. Nå er jeg en ganske ung og uerfaren «investor», så lurte litt på om du hadde et råd om hvor man burde plassere noen kroner?

  5. Peter Warren sier:

    Hei Erik. Hvis man forutsetter at investorene ikke har tatt læring av finanskrisen, så er det absolutt mulig. Oslo Børs brukte da 8 måneder på å ta innover seg at aksjer verden over var i fall (Oslo Børs falt deretter 65%). Da dot.com boblen sprakk tok det forøvrig 6 måneder, så man kan trygt si at lærdommen derfra ikke gjorde seg gjeldende i 2008). /Peter

  6. erik røys sier:

    Hvis det er slik du sier,Peter,så må jo Norge være noe å satse på fremover på kort sikt.Om hele det norske analytikerkorpset lever på en illusjon,kan jo illusjonen også drive kursene opp en stund eller er du ikke enig?