Meningsløst regelverk

Blant de viktigste oppgavene finansmyndigheter har er å sørge for at de som risikerer sine sparepenger blir redelig og godt behandlet. For å oppnå denne hensikt er det essensielt at regelverket sørger for likebehandling av produkter og aktører. Hvis dette ikke skjer mislykkes myndighetene, idet det vil være mulig å manøvrere rundt regelverket og dermed utsette sparerne for en høyere risiko eller unfair praksis.

For å hindre dette vedtok EU i 2007 et direktiv som fikk navnet «MiFid» (Markets in Financial Instruments directive). MiFid stiller strenge og nødvendige krav til finansforetakenes behandling av sine kunder og gjør også førstnevnte ansvarlig for vurdering av sine kunders egnethet med hensyn til ulike investeringsprodukter. Dette gjelder blant annet i forhold til kundens egenkapital, investeringshorisont og risiko.

I tillegg til det ovennevnte er det også en annen positiv side, nemlig at MiFid sørger for at aktørene blir behandlet likt på tvers av landegrensene. Dette vanskeliggjør at man bytter land for å komme rundt regelverket og sørger samtidig for at tilbyderne av finansielle tjenester konkurrerer på like vilkår.

Også norske myndigheter så verdien av dette direktivet og påla norske finansforetak å underkaste seg MiFid. MiFid-sirkelen ble gjennom dette utvidet og norske aktører kunne endelig se frem til å konkurrere med hverandre og utenlandske aktører på like vilkår.

Slik skulle det dessverre ikke bli.

I Finansdepartementet har man byråkrater som antagelig mener norske investorer forstår vesentlig mindre enn øvrige europeiske og derfor  må ha ytterligere vern og restriksjoner. Om intensjonen var god har resultatet blitt det motsatte.

Myndighetenes iver har i steden skapt hull i forhold til sikkerheten, skjevhet i forhold til produkter og konkurransevridning i forhold til aktører. Kort sagt har denne iveren til særnorsk regelskriving produsert et resultat som er dårligere enn MiFid.

Det vil heller ikke overraske om utenlandske aktører kan fortsette å ignorere norske lover og regler uten fare for represalier, slik praksis har vært de siste 8 årene.

Prinsipielt hadde det vært interessant å høre hvordan myndighetene i Norge tenker og hva som er deres intensjon. Dette har med forutsigbarhet å gjøre og er en viktig faktor for alle som driver næringingsvirksomhet eller som tenker på å starte nye foretak og skape arbeidsplasser. Ironisk nok har flere regjeringer på papiret vært opptatt av at det bygges opp norsk forvaltningskompetanse. Det er imidlertid langt mellom liv og lære i politikken.

Hvor logisk er det eksempelvis at Finansdepartementet krever at en investor må ha en balanse på €40 millioner for å investere i et fond som har en belåning på 1 gang egenkapitalen, mens hvilken som helst småsparer fritt kan investere i fond 3 ganger gearing? Enkelte slike fond er enda til notert på Oslo Børs.

De som her måtte mene at en notering på Oslo Børs skulle være et tilstrekkelig kvalitetsstempel for å tillate dette, kan summere antall børsnoterte selskaper eller produkter som er gått overende de siste par årene. Dette ikke ment som en kritikk av Oslo Børs, men som en ren observasjon. (De er nemlig usedvanlig hårsåre nederst i Tollbugaten.)

I tillegg til hvem som skal få lov til å investere i de ulike produktene, er markedsføring av finansielle produkter også noe som Finansdepartementet har sterke meninger om. Hvordan har Finansdepartementet tenkt når det er fritt å markedsføre fond som har skyhøy risiko (gearing) samtidig som det er forbudt å markedsføre fond med en risiko som ligger på en brøkdel? Av alle ting er det en bank som markedsfører fond med 3 ganger gearing. I sin markedsføring kaller man de som ikke tør å investere i dette produktet for «kyllinger»(?!?). Dette skjer bare halvannet år etter at finanskrisen truet med å velte verdensøkonomien! Det hele velsignet av Finansdepartementet. Andre har forbud mot overhode beskrive produkter med langt lavere risiko. Hørte jeg forskjellsbehandling??

Dette er ikke et enestående tilfelle. Eiendomsinvesteringer har blitt solgt med 20 ganger gearing og CFD (Certificate For Difference) på aksjer, råvarer og valuta markedsføres og selges i Norge med 5 ganger gearing uten at myndighetene løfter en finger.

En annen skjevhet ligger i hvilke aktører som er underlagt dette regelverket. Det finnes idag en rekke forvaltere som selger risikofylte produkter og som ikke er omfattet av disse lovene og reglene. I tillegg leser man ofte om enkeltpersoner eller institusjoner som forvalter penger for et antall investorer uten å inneha konsesjon. Det hører til sjeldenheten at det reageres mot disse.

Hvordan vurderer Finansdepartementet kvaliteten av sitt arbeid? Er det antall ord som skrives, oppnådd hensikt, gjør man vurderinger på avdelingsnivå, medarbeidernivå eller går det kun på om man året etter får et større budsjett?

I næringslivet og deler av den offentlige forvaltning blir man nærmest kontinuerlig avkrevet forklaringer på alt man driver med og bedt om begrunnelser. Hvorfor slipper Finansdepartementet unna dette?

Det interessante er hvilke konsekvenser et særnorsk og dårlig regelverk har for et marked. Kort fortalt betyr det for norske investorer at de har færre investeringsmuligheter å velge mellom og derfor vanskeligere for å tilpasse sin risiko. For norske forvaltere betyr det at de har dårligere vilkår enn internasjonale forvaltere og derved står i fare for å tape i konkurranse med disse. Var dette virkelig intensjonen? Hva er galt med prinsippet om likhet for loven? Ville ikke investorene være bedre beskyttet ved at alle produkter og aktører måtte tilfredsstille samme vilkår, gjerne de samme som er internasjonalt anerkjent og vedtatt?

Det hadde i denne forbindelse vært særdeles interessant å få se en «kundetilfredsundersøkelse» gjort av Finansdepartementet. Vi vet at de har ansatte som arbeider både med informasjon og kommunikasjon. Er det her det butter, hos byråkratene eller er det et ledelsesproblem – enten administrativt eller politisk? Sigbjørn gi oss i det minste en ledetråd!



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

5 kommentarer to “Meningsløst regelverk”

  1. Gent. sier:

    Peter,

    Det må være lov til å si at ut fra din argumentasjon har vi vanskelig å finne motargumenter i denne saken. Normalt vil jo et argument som «å sikre norsk eierskap» kunne slå bena under et hvert argument for å likestille finansinstrumenter, men i dette tilfellet er det vel neppe intensjonen særnorsk eierskap som skal sikres. Ei heller norske arbeidsplasser! Det er vel mere en stigmatisering av enkelte finansaktører som ligger til grunn, og av den grunn legger man på ekstra restriksjoner «bare for å være sikker».

    Men det hadde vært interessant å vite om de herrer (og damer) i finansdep. lytter til din argumentasjon, og om du får noen tilbakemeldinger fra departementet eller personer involvert :-).

    MVH
    Gent

  2. erik røys sier:

    Et slikt system du etterlyser,Peter,består av mennesker.Mennesker behandler ikke hverandre likt uansett hvilke regler du lager.Lager man for mange regler bryr ikke menneskene seg om dem fordi kontrollen blir for dårlig.Det likebehandlende systemet du etterlyser er sikkert noe å strebe etter,men vil være en utopi.Hvorfor?Fordi mennesker er som de er.Individet får man forandret lite på.De sterke vil bli sterkere og de svake svakere.Slik sto det allerede i bergprekenen.Motkreftene mot denne utviklingen blir lite hørt.

  3. Peter Warren sier:

    Hei anonym amatør. Jeg tror ikke det finnes noen systematisk konspirasjon her. Derimot er jeg av den oppfatning at størrelse på finansinstitusjon betyr mye. Jo større den er, desto mindre er sannsynligheten for drakoniske reaksjoner fra myndighetenes side ved overtramp. Sagt på en annen måte; opplever jeg at det her ikke er likhet for loven.

    Når det gjelder kontaktnett, politiske og/eller andre, så skader dette aldri å ha. Slike kontakter gjør gjerne at man også kommer lettere i kontakt med beslutningstagere. Har man i tillegg betydelig eierskap i institusjoner som Børsen eller VPS, har man gjennom det mulighet for ytterligere påvirkning.

    I 1987 ble jeg oppringt av en bekjent som var tilstede på generalforsamlingen i Fondsmeglerforbundet. Vedkommende fortalte meg at de der hadde fått vite om innholdet i en pressemelding Finansdepartementet skulle offentliggjøre den påfølgende dag. Informasjonen viste seg å være korrekt ned til den minste bokstav.

    Poenget med å ta opp det jeg oppfatter som enten hensiktsløst, feil eller skjevheter er ikke for å oppnå særfordeler, men forsøke å få til et system hvor like funksjoner behandles likt. Dette er noe de fleste er opptatt av både innen næringslivet, idrett og i livet generelt. /Peter

  4. En anonym amatør sier:

    På noen diskusjonsfora hevdes det at båndene mellom noen banker, børsen, politisk ledelse, diverse tilsyn osv er for tette. Synes du det er noe i dette og mener du at det er en systematisk forskjellsbehandling?

  5. erik røys sier:

    Ja,ja Peter.Dette innlegget skriver vel du som en aktør i det markedet som du kommenterer(og er dermed litt inhabil kanskje?)Personlig syns jeg det innstrammede regelverket har vært en berikelse som småaksjonær.Bankrådgivern min i Dnb er blitt atskillig mer aktpågivende(jeg var fornøyd med han før også) og Dnb tok faktisk selvkritikk på en dårlig investering de anbefalte og tilbød en ganske bra kompensasjon på det tapet jeg hadde.(Ikke full utligning selvfølgelig).Men jeg forstår deg også fra din synsvinkel.Når departementene bestemmer noe ,så blir det som regel lenge med gode intensjoner.Virkeligheten blir for komplisert for dem å rydde opp i.Noe blir ryddet opp i,men resten overlates til aktørene som ikke handler etter intensjoner eller kundens beste,men ut fra egeninteresse.Jeg er enig med deg at departementet burde følge opp sine egne forslg langt bedre på detaljnivå.Som småsparer må en selv ta ansvaret fortsatt for hvor en setter pengene.Å skrive at du er kylling fordi du ikke tør geare tre ganger må være straffbar markedsføring hvis noen tar fatt i det.Problemet er vel at det ikke blir gjort?