Arkiv for august, 2010

Trøbbel i vente for pensjonistene

mandag, 30. august, 2010

Under overskriften «Verden i bilder» viste Aftenposten forleden et bilde av opprørspoliti i aksjon i Honduras. Bakgrunnen for opptøyene var at lærerne i byen Tegucigalpa hadde oppdaget at pensjonskassen deres ikke hadde nok penger til å betale dem deres rettmessige pensjon.

Lignende  situasjoner, så langt uten voldelig opptøyer, finnes nå hos pensjonskasser i mange land. Årsaken i de fleste tilfeller er kombinasjonen av at pensjonskassene på den ene siden har tatt for høy risiko og på den andre siden at renten nå er svært lav.

Sagt på en annen måte; resultatet er at avkastningen som pensjonskassene har hatt på sine porteføljer har vært lavere enn det som skal til for at de skal kunne møte sine pensjonsforpliktelser.

Konsekvensen av dette er at pensjonistene enten må godta en avkortet pensjonsutbetaling eller bli stående lenger i sine stillinger. I mange tilfeller må de gjøre begge deler. Dette er ikke gode nyheter for pensjonister, men en realitet som man må forvente vil omfatte stadig flere. Lav forventet økonomisk vekst, liten risikokapasitet som følge av et svakt tiår i aksjer og lave renter er en meget dårlig kombinasjon.

I juni meldte pensjonskassen til lærerne i den amerikanske staten Illinois også om problemer. Denne pensjonskassen kunne avsløre at den nå hadde en underdekning på hele 61% i forhold til sine pensjonsforpliktelser. Porteføljen til Illinois Teacher’s Pension Fund falt riktignok kun 5% i verdi under finanskrisen i 2008, men med en allerede svak økonomi sørget dette for at de lå under vann. Pensjonskassen bestemte seg da for å øke sin risiko betydelig i et forsøk på å ta igjen det tapte. Resultatet var at de tapte $4.4 milliarder i 2009.

En granskning har vist at hele 81.5% av fondets midler var plassert i produkter med høy risiko som aksjer, belånte renteposisjoner, kredittderivater og andre ikkebørsnoterte derivater. De normalt meget forsiktige lærerne i Illinois satt plutselig med den fjerde mest risikofylte pensjonskassen i hele USA.

Pensjonskasser fra Norge i nord til Chile i sør har når det gjelder sine investeringsstrategier ofte basert seg på en opportunistisk valgt tidsperiode og håpet at denne skulle gjenta seg. Pensjonistenes fremtid er satset på dette. Porteføljer har som forutsetning at aksjer kun kan gi negativ avkastning i korte, forbigående perioder og at obligasjonsmarkedet vil gi en hyggelig rente i tider hvor aksjemarkedet måtte svikte. Hvis denne påstanden holdt vann håpet man å kunne se bort ifra utfordringer som for eksempel effekten av at vi idag lever lenger og dermed vil belaste pensjonskassene mer enn tidligere.

Ovenstående chart viser utviklingen og den årlige avkastningen (helt til høyre i tabellen) over de siste 10 år for internasjonale aksjer, japanske aksjer og amerikanske aksjer.

Hvis ikke myndigheter har forbudt alternativer, så har rådgivere enten med økonomisk incitament eller mangel på kunnskap bedt pensjonskassene ignorere disse. Dermed er metodikk forsket på- og fulgt av mange universiteter blitt oversett. Dette har skjedd til tross for at de nevnte universitetenes legater og stiftelser har slått de tradisjoneltinvesterende pensjonskassene år etter år. Nytenkning får andre drive med.

Når man har det for godt blir man lett sløv og det er nettopp hva som har skjedd med mange pensjonskasser. Innovasjon er grunnlaget for å bringe menneskeheten videre, men innovasjon oppfattes ofte som en trussel om man allerede befinner seg på solsiden. De som allerede har det godt ønsker ikke å rokke båten. Slipper man å forandre seg så forblir alt ved det gamle, i det minste frem til verden forandrer seg av seg selv.

Anemisk økonomisk vekst og lave renter er en slik påtvunget forandring. Det som er bra med denne situasjonen er at den vil tvinge oss til å tenke nytt om vi vil eller ikke. Blir én av konsekvensene at velstand blir tatt fra oss og distribuert til de som trenger eller fortjener den mer, så er også det en god ting. I det minste på sikt.

Norske pensjonkasser som måtte komme i vansker burde imidlertid ha gode muligheter til å forlange økonomisk hjelp fra staten. Her i landet er det er tross alt myndighetene som detaljeregulerer hvordan de skal investere.

Folk i og utenfor markedet

torsdag, 26. august, 2010

Inga MarteTorkildsen

Først belærer Inga Marthe Torkildsen Statens Pensjonsfond Utland om aksjeutvelgelse. Dernest håner hun John Fredriksen som har bygget et av verdens mest fremgangsrike rederier med to tomme hender. Finnes det ingen grenser for trakasseringen fra politikere?

Pascal Dupuy

Min gode venn Pascal Dupuy henges i morgentimene ut i media for å ha trakassert lærlinger på restaurantkjøkkenet sitt. I andre land belønnes slik oppførsel ved at man får egen TV-serie og blir mangemillionær.

Stanley Druckenmiller

Stanley Druckenmiller forvaltet hedgefondet Duquesne Capital i 24 år. Over denne perioden har han levert en årlig gjennomsnittsavkastning på 30% til sine investorer.

For hver 1000 kroner investert sitter man idag igjen med kr. 542.800.

Dessverre er det slik at det nye Spesialfondsregelverket forbyr nordmenn å investere i fond som Duquesne.

2010 har mye til felles med 2000 ved at finansmarkedene ikke oppfører seg i henhold til den makroøkonomiske utviklingen.

Druckenmiller klarte å navigere seg gjennom år 2000, men er ned 5% så langt i år. Hans første år med tap siden oppstart.

Skuffelsen over dette, samt erkjennelsen om at han har drevet i bransjen lenge nok har resultert i at Druckenmiller gir alle pengene tilbake til sine investorer og stenger fondet.

I Norge falt Oslo Børs Fondsindeks 67% i 2008 og endte året ned 57%. Den brede brede børsindeksen var ned 54%. Det er slik forvaltning vi gjerne vil ha.

Optimisme og mistillit

tirsdag, 24. august, 2010

I går kunne vi lese at forbrukeroptimismen i Europa nå er på det høyeste nivå siden mai 2008.

Samtidig med dette er den økonomiske mistilliten mellom UPIIGS landene (Ungarn, Portugal, Irland, Italia og Spania) i forhold til Tyskland nær det høyeste nivået den har vært.

Verdt å merke seg er at mistilliten nå er på et høyere nivå enn den var før den €750 milliarder store krisepakken ble lagt på bordet i mai i år. Alt krisepakken har vært i stand til å oppnå så langt er 3 måneder med ro til tenkning.

Spørsmålet nå er hvem man skal tro på, forbrukerne eller markedet. Chartet nedenfor viser hva som skjedde etter mai 2008, men heldigvis er ikke ett enkelt eksempel regnet som statistisk signifikant…

Forventningsendringer

mandag, 23. august, 2010

I mars 2008 offentliggjorde investeringsbanken Goldman Sachs en prognose som sa at oljeprisen skulle stige til over $200 fatet «i nær fremtid». Tidligere hadde samme investeringsbank vært først ute med spå oljeprisen over $100 fatet.

Sistnevnte inntraff i februar 2008, men i tiden mellom prognosen og $100 fatet hadde oljeprisen falt over 30%. Prognosen gjort i mars 2008 signaliserte på en måte et vendepunkt for Goldman Sachs generelt.

oil (2)

Aksjekursen deres hadde riktignok toppet ut 3 måneder tidligere, men det er ingen tvil om at bankens rennomé i tillegg til aksjekursen har blitt hardt prøvet siden.

Goldman Sachs har ikke bare fått meningsmålinger og politikerne mot seg for sin delaktighet i-, oppførsel under- og håndtering av kunder og motparter under finanskrisen; men deres evne til å spå retningen på markeder har i tillegg  fullstendig falt fra hverandre.

«The Master of the Universe» må nå konkurrere på samme nivå som alle andre dødlige. I hvertfall nesten.

Goldman Sachs har imidlertid én stor fordel og det er at den en gang klarte å bli The Master of the Universe. Dette betyr at malen for å bli noe stort allerede er kjent for dem. Ved hjelp av fokus, flinke medarbeidere og en suveren internkultur vil veien være lettere enn den var første gangen. Mindre regulatorisk og politisk overvåkenhet enn vi opplever i øyeblikket må antageligvis også til for at dette skal komme igang.

Også oljeprodusentene har måtte ta tiden til hjelp. Prognosene på utviklingen i dette markedet har vært minst like dårlige som de pleier å være i aksjemarkedet. Den globale veksten er betydelig redusert og med det også etterspørselen etter havets gull. Selv ikke redusert produksjon som følge av utblåsningen i Mexico Gulfen og miljøvernshensyn har fått prisen opp.

Går vi tilbake til Goldman’s $200 «moment of fame» (prognosen deres stod i alle aviser), kan vi se at oljemarkedet selv ikke hadde særlig tro på denne prognosen. I det minste ikke over de neste 10 årene. Tvert imot, olje for fremtidig levering handlet lavere enn olje for umiddelbar levering.

wti

Her tok markedet grundig feil idet oljeprisen fortsatte opp til like under $150 fatet i juli samme år. Forventningen i februar 2008 til hvor vi skulle være i august 2010 var ifølge terminkursen på $93. Kursen nå er $73, eller 22% lavere. Den er riktignok langt hyggeligere enn de $35 dollar fatet som hånet julefeiringen i 2008.

Det interessante er at det kun er 8% forskjell mellom 10 års prognosen gjort i 2008 og 8 års prognosen som terminkursen predikerer nå. Havner vi i midten av disse to prognosene blir i det minste oljeprodusentene glade da denne ligger 23% høyere enn dagens nivå.

Det jeg imidlertid føler meg sikker på er at når vi igjen «bikker» over $90 kommer analytikere raskt til å være ute med ny prognose om $200. Himmelen virker alltid nærmere sett fra fjelltopper.

Stoltenberg, Soros og kornsirker

torsdag, 19. august, 2010

Selv om det er gammelt nytt kan man ikke la være å føle noe uhyggelig over statsminister Jens Stoltenbergs gjentatte møter med hedgefondforvalteren og filantropen George Soros.

I mai fikk sistnevnte fri tilgang til landet for å delta i en debatt om regnskogen. Sikkerheten rundt statsministeren måtte ha blitt betydelig skjerpet da Soros, verdens mest kjente hedgefondforvalter, møtte Jens Stoltenberg.

Man får unektelig flash-backs til FN-resolusjon 1441, vedtatt i november 2002 og som på basis av en rekke påståtte «bevis» dannet grunnlaget for invasjonen av Irak året etter. Bush administrasjonen gjentok sitt mantra om at det fantes masseødeleggelsesvåpen i Irak så ofte og kraftfullt at denne usannhet til slutt ble til en sannhet.

Finansdepartementets tilsvarende påstand om masseødeleggelses-kapasiteten til hedgefond burde på samme måte være grunnlag nok til å nekte Soros adgang til landet, for ikke å snakke om forhindre at han kom i kontakt med landets viktigste person. Det er tross alt et kjent faktum at Soros i perioden 1992-1997 tvang både Storbritannia og Thailand til å devaluere sine valutaer.

Man kunne antagelig bare se det hvite i øynene på byråkratene i Finansdepartementet da den norske kronen brått falt 4% i verdi samtidig besøket.

noktwi

Kunne faktumet at den største svekkelsen av norske kronen i 2010 skjedde samtidig med besøket virkelig være en tilfeldighet? Det skulle tross alt ikke mer til enn et feilaktig mediaoppslag som hevdet at de såkalte Terra-kommunene var lurt av hedgefond før departementet etablerte dette som en sannhet. Basert på dette ble regelverket de hadde lovet for 6 år siden satt på hold og institusjoners adgang til å investere begrenset. Utrolig hvor raskt det kan reageres når det passer politisk.

Når det gjelder George Soros kan han prise seg lykkelig over at det ikke samtidig med hans besøk og kronefall også ble rapportert om kornsirkler på Jæren. Med en slik bevisbyrde mot seg hadde han sannsynligvis endt sine dager i Gjest Baardsen «suiten» på Akershus.

Da støvet hadde lagt seg etter møtet med landets Stoltenberg stod nemlig sistnevnte trygt tilbake med et stort smil og en gavesjekk på $50 millioner fra Soros til regnskogsbeskyttelse. I Finansdepartementet ble det sikkert hvisket om at dette var blodpenger, men når hensikten er god blir midlene raskt helliget. Slik er det gjerne i politikken.

Finans i bilder

tirsdag, 17. august, 2010

Øl, vold og skambanka bønder?

Hveteprisen har falt 20% på noen få dager. Dette har skjedd til tross for at spekulanter nå eier rekordmye hvete, enten i form av terminkontrakter eller gjennom kjøp av ETF’er.

hvete

Det interessante er at hveteposisjonene eiet av bønder og foredlere gikk fra long til short på toppen av markedet. Bøndene benyttet med andre ord de høye prisene til å dumpe sin beholdning og i tillegg selge fremtidig avlinger til spekulantene på de høye kursene.

Så langt kan det tyde på at det er finansfolket som denne gangen er skambanket og ikke bøndene.

Saueflokken ruler

En annen gruppe som skambankes for tiden er aksjeplukkere, i det minste i USA. Nedenstående chart viser nemlig at korrelasjonen (samvariasjonen) mellom aksjene i S&P-500 indeksen er rekordhøy. Sagt på en annen måte oppfører alt seg temmelig likt.

Saueflokk

Dette skaper store vansker for aksjeplukkere, de som forsøker å spre sin risiko, samt hedgefond som spesialiserer seg på en forvaltningsstrategi som kalles long/short. Sistnevnte forsøker å kjøpe aksjer de tror vil stige og samtidig selge short aksjer som de forventer skal falle.

En høy korrelasjon betyr øket risiko for alle de nevnte gruppene.

En god nyhet

Nedenstående chart viser utviklingen i misligholdsratene på kredittkortgjeld i USA. I dette tilfelle er det kredittkort utstedt av Bank Of America, men tendensen er den samme hos alle utstederne.

creditcard

Felles skjebne, felles trøst

Hva har hedgefondforvalterne Eric Mindich, John Paulson og George Soros til felles? De som svarte at de har norske aner tar feil. Det er det kun John Paulson som har.

Fellesnevneren er at de alle har kjøpt seg videre opp i gull gjennom det børsnoterte fondet SPDR Gold Trust (GLD).

spdr

Dette fondet består, som tidligere omtalt, utelukkende av en beholdning fysisk gull.

Forsiktig forvaltning

mandag, 16. august, 2010

Uttrykket «forsiktig forvaltning» benyttes sjelden i presseoppslag her i landet uten at det er negativt ladet. Dette er muligens ikke underlig tatt i betraktning at Norge er en nasjon med en høy per capita-interesse for Lotto.

De få som har flaks hylles som om det var beinhardt arbeid og betydelig intellektuell kapasitet som lå bak, mens de som ikke hadde flaks forbigås i stillhet. Tilbake sitter man med et inntrykk at det er lett å vinne. Den kontroversielle forfatter og foredragsholder Nassim Taleb har skrevet en meget god bok om flaks og tilfeldigheter. Boken «Fooled by Randomness» burde leses av alle.

De få som gjentatte ganger oppnår uttelling mot alle odds har enten synske evner eller, mer sannsynlig, funnet en lovlig eller ulovlig metode for å øke sine vinnersjanser. Den er bare ikke gjort synlig for andre.

Det første hedgefondet så dagens lys i 1949. «Oppfinneren» var finansjournalisten Alfred Winslow Jones. Han mente at ved bruk av en sikringsstrategi (hedge) var det mulig å oppnå høyere avkastning med lavere risiko enn det var gjennom tradisjonell, passiv investering  i aksjemarkedet.

Jones lyktes med sin strategi og hans forvaltningsstrategi er senere blitt benyttet av noen av verdens mest kjente forvaltere, herunder Warren Buffet.

Metoden og resultatene vant umiddelbar popularitet hos velstående investorer. Frem til da hadde disse måtte oppleve kraftige verdisvingninger i sine aksjeporteføljer. Det syntes for mange meningsløst å ha blitt rike på hardt arbeid gjennom mange år, for så å tape halve eller alt på noen få måneder eller kortere tid.

Jones’ investeringsmetode var lenge forbeholdt de rike siden minimumsinnskuddet i disse fondene typisk lå fra $1 million og oppover. Idag er det fortsatt de rike som investerer i hedgefond, men de har nå fått følge av nasjonale oljefond, pensjonskasser, legater, stiftelser og andre som enten ønsker lavere risiko enn ved tradisjonell forvaltning og/eller er avhengige av forutsigbar avkastning.

Disse vet at ekstraordinær høy avkastning sannsynligvis gjenspeiler høy risiko og at det er de færreste som har lykkes i å levere kun det første over en sykel. Renters renteeffekt og forutsigbarhet er viktigere.

Kjell Inge Røkke er en av disse. Med risiko i hans industrielle satsinger ser han seg ikke tjent med å øke denne ytterligere gjennom en risikabel finansforvaltningsstrategi. I forrige uke ble det kjent at Aker øker sine hedgefondinvesteringer gjennom å starte ett eller flere nye hedgefond. For å drive disse har han ansatt erfarne forvaltere fra det svenske hedgefondet Catella.

Catella-forvalterne er nettopp kjent for forutsigbarhet og lav risiko. Catellas største månedlige tap er på 3.73%. Til sammenligning er tilsvarende for Stockholms Fondsbørs -16.86% og Oslo Børs -25.22%.

catella

Den årlige avkastningen til Catella har, som chartet og tallene viser, vært svakere enn den har vært i disse to aksjemarkedene, men så har også risikoen vært betydelig lavere. Det er verdt å merke seg at fondet har levert en risikojustert avkastning som er høyere enn både svenske og norske aksjer.

Dette er imidlertid uinteressant for de som foretrekker forutsigbarhet og heller vil bruke energi og tid på annet enn intens kursovervåkning. Finansdepartementet mener at kun Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) burde ha slike muligheter i dette landet. Røkke og andre tvinges derfor til å opprette sine fond i utlandet for å kunne oppnå dette.

Bilder som sier..

onsdag, 11. august, 2010

Det første chartet viser antallet hvetekontrakter eiet av spekulanter. Det man kan se er at den spekulative interessen nå er på høyde med nivåene som ble registrert under matvarekrisen i 2007/2008.

wheatspec1

Videre er det også et poeng å registrere hvor brått spekulantene har kastet seg på denne gangen. Mye av forklaringen til dette er at det er blitt langt lettere å investere i disse markedene. Spesielt har inntoget av ETF’er (Exchange Traded Funds – børsnoterte fond) bidratt til dette.

Neste chart viser hvordan den spekulative interessen sammenfaller med kursutviklingen i hvete. Dette viser hvor stor påvirkning rene finansielle investorer har på prisutviklingen.

wheatspec

Til slutt et chart av renteutviklingen (nederst) i USA i forhold til kursutviklingen på aksjer, Dow Jones Industrial Average (øverst). Forklaringen på at fallende obligasjonsrenter har medført nedgang i aksjekursene er at førstnevnte gjenspeiler svak økonomisk utvikling. Dette var også Federal Open Market Committee sin begrunnelse for fortsatt lave renter etter møtet i går kveld.

djia10y

Feilpriset bankgjeld

tirsdag, 10. august, 2010

Det er for tiden en stort misforhold mellom statsobligasjoner og obligasjoner utstedt av banker. Spesielt gjelder dette nordiske banker.

Etterspørselen etter statsobligasjoner har steget kraftig som følge av det vi kaller «Carry Trade» på den ene siden og alle de som tror verdensøkonomien er iferd med å tippe ned i det sorte hullet på den annen.

En Carry Trade består kort og godt av at man låner billig og kan plassere de lånte midlene til en høyere rente. Dette kan bankene gjøre gjennom å låne gratis eller svært billig i sentralbankene som et ledd i krise- og stimuleringspakkene.

Disse pengene var egentlig ment å komme næringslivet til gode gjennom at bankene skulle låne disse pengene ut for å bidra til å stimulere økonomien. Svært mange banker har imidlertid valgt å ikke gjøre dette og i stedet låne pengene tilbake til sentralbanken gjennom å kjøpe statsobligasjoner som har en høyere rente enn det bankene betaler for sitt innlån.

Bankene oppnår dermed en pen og risikofri gevinst ved å låne fra staten og låne pengene tilbake til staten. Hele gildet er betalt av skattebetalerne, noe som er verdt å huske neste gang vi lar oss imponere over de gode resultatene i bankene.

Denne etterspørselen etter statsobligasjoner har etterhvert blitt så høy at det har presset kursene kraftig opp og dermed direkteavkastningen betydelig ned. I skrivende stund får man kun 0.51% årlig rente på amerikanske statsobligasjoner med 2 års løpetid, mens årlig rente på samme med 10 års løpetid er 2.82%.

us2

Til sammenligning får man henholdsvis 1.06%, 1.37%, 2.52%, 2.57% og 3.34% rente på japansk, sveitsisk, tysk, svensk, fransk og norsk 10 års statsobligasjon. Mange vil, med rette, hevde at de ikke akkurat smaker «fugl» av denne avkastningen.

Tar man i tillegg hensyn til at sentralbankene idag har overtatt noen av de mest usikre fordringene som bankene satt på samt at vi den senere tiden har vært nær nasjonale konkurser, synes det oppsiktsvekkende at man er villig til å låne dem penger til så lave renter.

Det logiske alternativet er da å se på nettopp bankene som har kunnet nyde godt av det hele. De fleste banker har fått inn frisk egenkapital, blitt kvitt sine dårligste fordringer, mottar fortsatt nevnte «gavepakker» fra skattebetalerne og redusert sin risikovillighet betydelig. Dette har bidratt til at de nå leverer meget solide resultater.

Er det da ikke logisk å vurdere nettopp bankobligasjoner som et alternativ til statsobligasjoner? Mens renten på nevnte statsobligasjoner varierer fra 1%-3.4%, kan man kjøpe obligasjoner i banker som Nordea, DnBNOR, SEB, Swedbank etc som gir vesentlig høyere rente.

us10

Kjøper man eksempelvis ansvarlige lån på disse bankene får man idag et årlig rentepåslag over statsobligasjonsrenten på rundt 7%. Enda mer kan man få på ikke-nordiske banker, men her er også risikoen større.

Ansvarlige lån er i teorien evigvarende, men låntager har anledning til å innløse lånet på visse tidspunkt. Norske og svenske banker har selv ikke under finanskrisen latt være å gjøre dette. Det vanlige er derfor å beregne lånets avkastning frem til innløsningstidspunktet.

Investerer man i slike lån utstedt i US dollar, kan man i stedet for å motta 0.51% på en amerikansk 2 årig statsobligasjon få 7.51%. På et 10 års lån er forskjellen 2.82% mot 9.82%. Målt over løpetiden og med renters renteeffekt har totalavkastningen til den som sitter på denne type bankobligasjoner vært på 155.16% mot en totalavkastning på 32.06% for investoren i statsobligasjoner. Avkastningen til førstnevnte har med andre ord vært nesten 5 ganger så høy.

For aksjefokuserte som eventuelt måtte være misfornøyd med en avkastning på henholdsvis 7.51% og 9.82% årlig, kan det nevnes at Oslo Børs har gitt 5.91% årlig avkastning målt over de siste 10 år. De fleste utenlandske aksjemarkeder har gitt lavere avkastning enn dette.

Det er bare noen få dager siden pressen hadde overskriften: «Ville etter bankaksjer».  Hvis det er slik at investorer er «ville» etter disse aksjene burde det være opptøyer etter de mer sikre obligasjonene.

Det har vært flere tilfeller av «feilprising» i slike obligasjoner. Under finanskrisen investerte vi i slike fordi vi mente at de var feilpriset både forhold i til den reelle risikoen for konkurs og de økonomiske utsiktene.

Idag er situasjon er etter vår oppfatning svært attraktiv, men av en annen årsak. Årsaken til at vi nå investerer i disse er at de fremstår som feilpriset i forhold til andre obligasjoner. Blant disse er statsobligasjoner, men også andre aktiva som for eksempel aksjer.

Banker kan selvsagt i likhet med nasjoner gå konkurs, men etter refinansiering og opprydding synes dette lite sannsynlig at dette skjer med de største i norden. Om dette skulle skje ville man ligge vesentlig dårligere an dersom man i steden satt med aksjer.

Min konklusjon er at tilliten til nasjonalgjeld er for høy og tilliten til bankgjeld er for lav. Man bør derfor kjøpe bankobligasjoner fremfor statsobligasjoner.

Risikosport?

fredag, 6. august, 2010

De som måtte ha en betydelig appetitt for risiko kan ta en titt på følgende forhold: Som en konsekvens av tørke i Russland og nærliggende land i sørvest er store hveteavlinger blitt ødelagt. Dette har videre ført til at Russland har innført eksportforbud av hvete for å sørge for at de selv skal ha nok og for også unngå at prisene lokalt drives gjennom taket.

Konsekvensen av dette er at det har oppstått nær panikk etter å kjøpe hvete andre steder i verden. Dette kjøpspresset har igjen blitt forsterket av at finansielle investorer har hoppet på toget gjennom kjøp av hvete futures, hvete ETF’er og råvareindekser generelt. De to sistnevnte er tvunget til å kjøpe hvete når nye investorer vil inn, mens førstnevnte nærmest kan sees på som et veddemål mellom to parter om hveteprisen skal opp eller ned. Hveteprisen har steget med 83% de siste to månedene.

wheat

Væravhengige markeder har imidlertid større risiko i seg enn for eksempel aksjer. Ved en markert oppgang i etterspørselen etter aksjer kan selskapene utnytte muligheten til å utvide aksjekapitalen. Dermed trykkes det flere aksjer, noe som bidrar til at tilbudet øker.

I råvarer har man ikke en slik hurtigvirkende mekanisme da man er avhengig av å først finne ledige, dyrkbare områder. Deretter må man så, vanne, pleie og vente før det endelig kan høstes. Det kan med andre ord ta tid å justere tilbud og etterspørsel. Her i ligger risikoen for de som selger råvarer short.

Truslene er mange. Frost, tørke, uvær og andre naturkatastrofer, insekter, militære konflikter og sabotasje er alle faktorer som plutselig kan få dramatisk innvirkning på disse markedene. Det er med andre ord mange muligheter for dramatiske kursutslag.

Risikoen er høy men dette til tross dukker det til tider opp interessante situasjoner. Dagens forhold mellom hvetepriser og prisene på mais og ris er blant disse.

Panikketterspørselen av hvete skjer på tross av at USDA (United States Department of Agriculture) forventer at hvetelagrene i år vil være 40% høyere enn de var for bare 3 år siden. Ifølge USDA finnes det nok hvete og det pågående kjøpspresset drives av nyhetsoverskrifter, inndekking av short-posisjoner og spekulanter.

Paradokset er videre at lagrene av mais samtidig er på det laveste nivået vi har sett på 13 år. Mais brukes vesentlig til etanolproduksjon og dyrefôr (for de som måtte se kjøtt som et alternativ).

corn

Ovenstående chart viser utviklingen på hvete og mais for levering i desember 2010 øverst til venstre, utviklingen på spreaden mellom hvete og mais under og statistikk over dette kursforholdet til høyre. Basert på de siste 2 år med daglig data er det en sannsynlighet på 0.17% for at spreaden skulle være så høy som den er idag.

Ris kan også sees på som et alternativ i matveien dersom vi er redde for at en ny matkrise står for tur. Prisen på ris har heller ikke beveget seg i nærheten av hva hveteprisene har gjort. Kort sagt finnes det alternativer å få kjøpt dersom estimatene til USDA skulle vise seg å være feil eller tørken i Russland bli langvarig.

Tilsvarende chart mellom hvete og ris finnes nedenunder. Her er det brukt 1 år med daglige data og sannsynligheten for at spreaden mellom hvete og ris er hva den er idag ligger på 0.44%.

rice

Shorting av hvetekontrakter enten alene eller mens man samtidig kjøper kontrakter på mais, ris, soyabønner eller lignende er som sagt en risikosport – men noen finner både glede og utbytte i slikt.