Forsiktig forvaltning

Uttrykket «forsiktig forvaltning» benyttes sjelden i presseoppslag her i landet uten at det er negativt ladet. Dette er muligens ikke underlig tatt i betraktning at Norge er en nasjon med en høy per capita-interesse for Lotto.

De få som har flaks hylles som om det var beinhardt arbeid og betydelig intellektuell kapasitet som lå bak, mens de som ikke hadde flaks forbigås i stillhet. Tilbake sitter man med et inntrykk at det er lett å vinne. Den kontroversielle forfatter og foredragsholder Nassim Taleb har skrevet en meget god bok om flaks og tilfeldigheter. Boken «Fooled by Randomness» burde leses av alle.

De få som gjentatte ganger oppnår uttelling mot alle odds har enten synske evner eller, mer sannsynlig, funnet en lovlig eller ulovlig metode for å øke sine vinnersjanser. Den er bare ikke gjort synlig for andre.

Det første hedgefondet så dagens lys i 1949. «Oppfinneren» var finansjournalisten Alfred Winslow Jones. Han mente at ved bruk av en sikringsstrategi (hedge) var det mulig å oppnå høyere avkastning med lavere risiko enn det var gjennom tradisjonell, passiv investering  i aksjemarkedet.

Jones lyktes med sin strategi og hans forvaltningsstrategi er senere blitt benyttet av noen av verdens mest kjente forvaltere, herunder Warren Buffet.

Metoden og resultatene vant umiddelbar popularitet hos velstående investorer. Frem til da hadde disse måtte oppleve kraftige verdisvingninger i sine aksjeporteføljer. Det syntes for mange meningsløst å ha blitt rike på hardt arbeid gjennom mange år, for så å tape halve eller alt på noen få måneder eller kortere tid.

Jones’ investeringsmetode var lenge forbeholdt de rike siden minimumsinnskuddet i disse fondene typisk lå fra $1 million og oppover. Idag er det fortsatt de rike som investerer i hedgefond, men de har nå fått følge av nasjonale oljefond, pensjonskasser, legater, stiftelser og andre som enten ønsker lavere risiko enn ved tradisjonell forvaltning og/eller er avhengige av forutsigbar avkastning.

Disse vet at ekstraordinær høy avkastning sannsynligvis gjenspeiler høy risiko og at det er de færreste som har lykkes i å levere kun det første over en sykel. Renters renteeffekt og forutsigbarhet er viktigere.

Kjell Inge Røkke er en av disse. Med risiko i hans industrielle satsinger ser han seg ikke tjent med å øke denne ytterligere gjennom en risikabel finansforvaltningsstrategi. I forrige uke ble det kjent at Aker øker sine hedgefondinvesteringer gjennom å starte ett eller flere nye hedgefond. For å drive disse har han ansatt erfarne forvaltere fra det svenske hedgefondet Catella.

Catella-forvalterne er nettopp kjent for forutsigbarhet og lav risiko. Catellas største månedlige tap er på 3.73%. Til sammenligning er tilsvarende for Stockholms Fondsbørs -16.86% og Oslo Børs -25.22%.

catella

Den årlige avkastningen til Catella har, som chartet og tallene viser, vært svakere enn den har vært i disse to aksjemarkedene, men så har også risikoen vært betydelig lavere. Det er verdt å merke seg at fondet har levert en risikojustert avkastning som er høyere enn både svenske og norske aksjer.

Dette er imidlertid uinteressant for de som foretrekker forutsigbarhet og heller vil bruke energi og tid på annet enn intens kursovervåkning. Finansdepartementet mener at kun Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) burde ha slike muligheter i dette landet. Røkke og andre tvinges derfor til å opprette sine fond i utlandet for å kunne oppnå dette.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

4 kommentarer to “Forsiktig forvaltning”

  1. Peter Warren sier:

    Hei Gomoku. Nassim Taleb har svært lite til overs for investorer eller tradere som gambler uten å forstå risiko. Selv foretrekker han alltid å kjøpe opsjoner uansett hvor dyre disse måtte være. Denne strategien betyr at du taper litt alle år «hundreårsbølgen» ikke inntreffer. Utfordringen er selvfølgelig å ha penger igjen når den først inntreffer slik at han kan høste gevinsten.

    Det er samme anatomi som gjør at de færreste har noen sikring når det smeller; nemlig at de vært år har betalt en forsikringspremie uten at det skjedde en «ulykke». Investorer og pressen sammenligner resultatene deres med de som aldri bryr seg om å kjøpe forsikring og mener at de har gjort en dårlig jobb. Rådgivere tar penger ut fra disse forvalterne og plasserer dem hos de uten forsikring. Når smellen så kommer har de betalt for trygghet i alle år, men sitter «nakne» den dagen det smeller. Du aner ikke hvor mange slike tilfeller jeg kjenner til.

    Dessverre tror jeg denne situasjonen vil gjenta seg i det uendelige. Det triste er at myndighetene er med på å bidra til dette.

    Med hensyn til sorte får også i hedgefondflokken, er jeg enig. Dessverre er det sorte får i alle flokker. /Peter

  2. Peter Warren sier:

    Hei Erik. Siden en småsparer er overlatt til seg selv når det gjelder å få til en optimalporteføljekomposisjon, så vil jeg anta at den enkleste måten vil være gjennom en form for kombinasjonsfond. Her er det flere å velge mellom. Resultatene mellom disse kan variere betydelig.

    Det vil være viktig å vite at forvalter har anledning til å investere i hele obligasjonsspekteret. I 2007 fikk man eksempelvis svært dårlig betalt for å være i High Yield i forhold til mer sikre statsobligasjoner. Idag er situasjonen den motsatte.

    Alternativet er at du sørger for aksjeporteføljen din selv og investerer obligasjonspengene dine i fond. Igjen vil mandatet til fondet være meget viktig. /Peter

  3. Gomoku sier:

    Hei Peter! Jeg er denne gang hjertens enig. Ordet «Hedge» har fått noe mytisk og skummelt over seg mens det jo egentlig dreier seg om å minimalisere risk. Når det er sagt så er det vel en grunn til at det har gått slik. Det finnes (fantes) vel svarte får i Hedgefondsflokken også.

    Jeg skulle også gjerne hatt råd om praktiske Hedgestrategier. Jeg ser poenget med å hedge når man er tungt investert med store fond og mangfoldige millioner eller tar stor risiko. Som vanlig liten aksjeinvestor er det ikke da like enkelt med en vel uttenkt stop-loss strategi? De som er long og evt. kjøper OBXEXDBEAR som hedge i usikre tider kan da vel like greit å gå i CASH og heller gå inn igjen senere? Hmm, tenker jeg må sette meg ned å lese om Alfred Winslow Jones…

    Nassim Taleb som du nevner er jo blitt en finanscelebrity og jeg stusser litt over at det han hevder er så nytt? At det kommer til å skje ting man i det hele tatt ikke regner med er jo ikke noe nytt? Og så påstår han at alt man lærer på business schools må kastes over bord! Kan ikke skjønne annet enn at det man lærer der er supert og at en statistisk tilnærming til markeder er topp men man må ha en forsikring i bunn mot uforutsette hendelser – altså en eller annen form for hedging 🙂 Det er vel her det egentlige problemet har vært: at bankene og andre har tatt for mye risiko uten tilstrekkelig sikring? Når alle gjør det og alt henger sammen så faller det fort som et korthus.

  4. erik røys sier:

    En kan jo stusse på om myndighetene egentlig vil at folk flest skal spare i aksjer og bidra til næringsutvikling i dette landet?Bruk av penger til luxus er derimot helt OK.Aksjesparing med skattefradrag er borte.Fordelen på formuesbeskatning er borte.Jeg er med i et helt nytt industriselskap med utgangspunkt i Høyskolen i Telemark.Her går det fra hånd til munn for å få i mål de forskningsmessige oppgaver som må gjøres før stordrift kan settes i gang.Det er mye treghet og tungvinte regler i offentlige støtteordninger for å si det diplomatisk.Røkke syns jeg vel ikke så veldig synd på,men som småsparer ville jeg gjerne hatt mulighet til å hedge selv.Har du noen gode råd,Peter?