Grunnlaget for Fondsregelverket

Start with a cage containing five apes. In the cage, hang a banana on a string and put stairs under it. Before long, an ape will go to the stairs and start to climb toward the banana. As soon as he touches the stairs, spray all of the apes with cold water. After awhile, another ape makes an attempt with the same result-all the apes are sprayed with cold water. This continues through several more attempts. Pretty soon, when another ape tries to climb the stairs, the other apes all try to prevent it.

Now, turn off the cold water. Remove one ape from the cage and replace it with a new one. The new ape sees the banana and wants to climb the stairs. To his horror, all of the other apes attack him. After another attempt and attack, he knows that if he tries to climb the stairs, he will be assaulted.

Next, remove another of the original five apes and replace it with a new one. The newcomer goes to the stairs and is attacked. The previous newcomer takes part in the punishment with enthusiasm. Again, replace a third original ape with a new one. The new one makes it to the stairs and is attacked as well. Two of the four apes that beat him have no idea why they were not permitted to climb the stairs, or why they are participating in the beating of the newest ape. After replacing the fourth and fifth original apes, all the apes originally sprayed with cold water have been replaced. Nevertheless, no ape ever again approaches the stairs.

Why not? Because that’s the way they’ve always done it, and that’s the way it’s always been around here.

Er det noe rart Finansdepartementet aldri tør prøve noe nytt?



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

7 kommentarer to “Grunnlaget for Fondsregelverket”

  1. Peter Warren sier:

    Hei Herman. Det irske regelverket er anerkjent globalt for sin grundighet, gjennomtenkthet og irske myndigheters overvåkenhet. Dette gjelder også granskning av forvaltere og forvaltningsselskaper som søker konsesjon. Det tar ca. 6 måneder å bli godkjent i Irland fra det tidspunktet hvor en komplett søknad er mottatt av IFSRA (finanstilsynet i Irland). Til sammenligning kan man bli godkjent på under 1 uke dersom man søker om tilsvarende godkjennelse på Cayman øyene.

    Irske myndigheters grundighet og overvåkenhet har bidratt til at det ikke har vært noen skandaler eller svindel med irskregistrerte fond. Investorer verden over vet hva Irland står for når det gjelder fondsregelverk og aksepterer dette uten reservasjoner som det tryggeste stedet å være investert.

    Norske myndigheter høster ingen slik anerkjennelse. Tvert imot er de kjent for å være meget ustabile og uforutsigbare i forhold til å endre regler. I tillegg er det vanlig med særregler her hjemme som man ikke er pålagt andre steder. Norge er dessverre ikke et stort nok land til at utenlandske investorer ser det som interessant å gjøre en omfattende due dilligence på norske regler. Det betyr at rene norske spesialfond ikke vil komme i betraktning når de skal investere.

    De fleste utenlandske forvaltere er heller ikke interessert i å måtte legge om sin forvaltning for å tilpasse seg regler som kun finnes i dette landet.

    Det ville ta altfor lang tid å beskrive alle de særnorske begrensningene. Men to av de som står ut som en verkebyll er forbud mot å handle valuta (hvor i all verden fikk man ideen til å forby Spesialfond fra å handle i verdens mest likvide aktivaklasse fra – samtidig som man må tillate at UCITS III fond gjør det?).

    Den andre er kravet man stiller til en investor I Norge som ønsker å være investert i et Spesialfond. Begge er så hinsides urimelig og bare viser hvor langt nede i sanden byråkratene som har skrevet regleverket har hatt hodene sine.

    Vi trodde alle at hensikten med regelverket var å sette en standard for forvaltere og Spesialfond slik at institusjoner fikk en utvidet adgang til å investere i slike.

    Finansdepartementet håndterte i kjent arrogant stil ved å sende ut en pressemelding 14 timer etter at et regelverk som vi har ventet på i 8 år trådte i kraft. Denne pressemeldingen fortalte at de allikevel ikke ville gi en slik utvidet adgang. Hva var da hensikten med regelverket??

    Hadde men adopterte det irske regelverket ville man for det første latt være å vise at man ikke forstod noe om dette området, fått et solid regelverk som høster både anerkjennelse og gjenkjennelseseffekt og gitt norske finansforetak like spilleregler og konkurransemuligheter med tilsvarende utenlandske aktører. Hvorfor gjøre det komplisert når man kunne gjort det så enkelt?!?

    Jeg kunne brukt resten av dagen til å skrive om dette, men for å spare deg og blodtrykket mitt for dette skal jeg heller nå ta et treningsøkt. Håper dette allikevel gjør det hele noe klarerer./Peter

  2. Herman sier:

    Jeg ser du er svært skeptisk til det nye regeleverket for spesialfond. Jeg er kjent med at det kun omfatter profesjonelle investorer, og dette i seg selv er noe dumt. Men på hvilke andre punkter er du misfornøyd?

    For meg fremstår regelverket fornuftig mtp. at det må til en avveining mellom forvalterens frihet til investeringsstrategier/teknikker og på den annen side behovet for investorbeskyttelse.

    Ditt hedgefond er registrert i Irland. Hvilke fordeler har du der, som ikke det norske lovverket gir deg?

  3. Kristin Halvorsen sier:

    God sammenligning av de ansatte hos Finanstilsynet. Veldig synd norge har valgt å ta inn en tidligere finansminister som definitivt ikke ønsker å gjøre det enklere for entrepenører innen finans. For ikke å nevne de store meglerhusene som ikke lenger får lov til å betale provisjon til sine meglere. Hva blir det neste? Nekte Egil Stenshagen å betale provisjon til de som selger biler for han! Kanskje han i tillegg må anbefale sin kunder å kjøpe Volvo dersom det er en bedre egnet bil for kunden? Selv om kunden ønsker å kjøpe en BMW for han så ikke lov til det. Helt på tryne mener nå jeg….(bor vi i et fritt land?) Det var faktisk bedre med Kristin enn en gammel og bitter Sigbjørn. Såvidt meg bekjent var finanstilsynet fornøyd med Mifid og hvordan ting til nå har fungert, men Sigbjørn overkjørte og lagde sine egne regler.

  4. Peter Warren sier:

    Det er i seg selv et paradoks at man må bevise kunnskap for å kunne låne staten penger (kjøpe statsobligasjoner), mens hvilken som helst idiot kan plassere penger på konto i bank (med andre ord låne banken penger). /Peter

  5. erik røys sier:

    Jeg tok kontakt med banken for å kjøpe obligasjoner.(Som faktisk har falt litt)Jeg måtte da svare på om jeg hadde noe kunnskap om obligasjoner for å få kjøpt.Svarer noen nei på dette mon tro når de ønsker å kjøpe?Skulle dette vært alvor,måtte man ihvertfall svare på noen grunnspørsmål om obligasjoner.Det later til at kravet om at folk skal forstå det de investerer i,har kokt ned til rent formelle spørsmål uten verdi.Kanskje uttrykk for den samme apekatt-tenkingen?

  6. Peter Warren sier:

    Den er ment mer morsom enn tøff Erik. Samtidig er den ment å forklare hvordan det er mulig at en tilfeldig og feil forutsetning, nemlig at NRK beskyldte hedgefond å ha skylden for Terra-skandalen, ikke bare har dannet grunnlag for dagens hinsidige Spesialfondsregelverk men også for restriksjonene de har lagt på investorer. Alt dette har skjedd til tross for at det nesten umiddelbart ble kjent at hedgefond ikke hadde noe med denne saken å gjøre. /Peter

  7. erik røys sier:

    Morsomt Peter,men du kunne kanskje forklare oss uinnvidde hva du egentlig mener?Denne kritikken er antagelig temmelig tøff siden den får denne formen?