Kjøp norsk!

Kombinasjonen av meget lav rente og betydelig frykt er meget gunstig for USA. De får nemlig refinansiert sin betydelige statsgjeld både enkelt og rimelig. I går strømmet det inn ytterligere $36 milliarder til statskassen, denne gangen gjennom en tegning i statsobligasjoner med 2 års løpetid. Renten man ble enige om gjennom en auksjon var 0.441% i året.

Man må i denne anledning spørre seg om hvorfor etterspørselen etter trygge statsobligasjoner med så lav rente er så høy som den er. Tall offentliggjort av det amerikanske kredittilsynet viser samtidig at spekulanter nå er long (satser på videre oppgang i obligasjonskursene / nedgang i rentene) i amerikanske statsobligasjoner i alle forfall fra 2 til 30 års løpetid.

Dette er nytt og betyr at spekulantene har gitt helt opp å være short disse obligasjonene og ikke bare har tatt tapene, men har nå snudd helt rundt og satser i steden på en videre nedgang i rentene! Fra nåværende lave nivå.

Mulig henger denne dysterheten sammen med nyhetene om at amerikanske innsidere i forrige uke solgte 1411 aksjer for hver aksje de kjøpte, at presset innen EU holder på å ødelegge det samarbeidet og/eller at den kinesiske eiendomsindeksen (som har ledet aksjemarkedet nedover) truer med å falle til et nytt bunnivå for året.

Uansett, milliarder av dollar finner daglig veien til amerikanske statsobligasjoner som i morgentimene idag gir 0.43% på 2 åringen, 2.51% på 10 åringen og 3.71% på 30 åringen.

Enter Norway. Norge har betydelig sterkere økonomi, og derav bedre kredittrating enn USA. Det er eksempelvis dobbelt så dyrt å forsikre USAs statsgjeld mot konkurs enn Norges. Det er faktisk ikke noe land som er billigere å forsikre enn Norge.

Chartet over viser utviklingen på 5 års kredittforsikring (CDS) på norsk og amerikansk statsgjeld med 5 års løpetid.

I tillegg har Norge naturressurser som olje, gass, kraft, fisk og verdens nest største statlige pensjonsfond. Kort sagt går Norge utenpå det meste i USA med unntak av areal, folketall, militærbudsjett og pro rata andel av befolkningen som finner det naturlig å gå med Stetson hatt.

So here’s the deal: Norske statsobligasjoner med 3 års løpetid har nesten 3.5 ganger høyere rente enn tilsvarende amerikansk (2.22% mot 0.64%), 1.9 gang så høy rente på 5 års statsobligasjoner og 1.3 gang så høy rente på 10 åringen.

Det er ingen grunn til at man skal låne pengene sine til en låntager med lavere kredittverdighet, mangel på naturressurser, dårligere fremtidsutsikter og en volatil valuta enn til en nasjon med det motsatte. Så hvis du er én av dem som tror verden er på vei utenfor stupet økonomisk:

FLY NORWEGIAN!



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

15 kommentarer to “Kjøp norsk!”

  1. Peter Warren sier:

    Hei John. Jeg vil helst ikke begi meg ut på å uttale meg om andres produkter. Payden, som du nevner, har et stort utvalg av fond innenfor rente- og kredittmarkedet. Hvordan du har funnet frem til akkurat dem vet jeg ikke, men vil gjette det er gjennom en «uavhengig» rådgiver som har en avtale med akkurat dette forvaltningsselskapet.

    Slik jeg leser porteføljen deres, så er de investert både i statsobligasjoner og High Yield. Selv er jeg av det syn at de fleste statsobligasjoner enten er nær eller har passert toppen. High Yield delen av porteføljen vil derimot fortsatt kunne gjøre det bra, men det krever en bedring i økonomien – eller i det minste at det ikke bærer helt galt av sted.

    Slik dette fondet er posisjonert i øyeblikket er det mitt syn at man vil tjene penger på HY hvis utviklingen blir god, men samtidig antagelig tape på statsobligasjoner. Dersom det motsatte skjer (utviklingen blir dårlig) vil statsobligasjoner holde seg, men man vil tape på HY.

    Minst sannsynlig tror jeg vil være at man samtidig tjener penger på begge disse aktivaklassene slik man har gjort hittil i år. Til det er det nåværende potensialet for lavt i statsobligasjoner. /Peter

  2. John Skogen sier:

    Hei Peter!
    Jeg sitter i en investeringskomite som har tenkt å investere i et fond som heter Payden International Bond Fund. Fondet er valutasikret i NOK. Payden har ca. 50% investert i Japan og USA, øvrige er Europa og high yield. Jeg klarer ikke å se logikken i hvorfor vi skal investere her nå? Slik jeg ser det har risikoen økt og paradokset er at avkastningen ikke nødvendigvis følger på i tiden fremover?
    Kan du evt. si noe positivt ift. å ta denne økte risikoen, eller bør vi styre helt unna? Takk for dine kommentarer!

  3. Peter Warren sier:

    Jeg tror personlig at Japan er en disaster waiting to happen. Spørsmålet er bare når og hvordan man skal posisjonere seg. Jeg har en uvane med å være for tidlig ute og det kan derfor være lurt å etablere slike posisjoner på en måte hvor man slipper for mye finansiell smarte før det forhåpentlig slår til. Opsjonsstruktur på USD/JPY og CDS beskyttelse på japansk statsgjeld har i det minste kvantifiserbar nedside. /Peter

  4. Rune sier:

    Situasjonen er fascinerende. På hvilket tidspunkt tror du lyset rettes mot Japan? Rentekostnadene må ihvertfall opp, og det ser ikke ut til å skje med det første.

  5. Peter Warren sier:

    Hei Raimon. Japans gjeldstyngede økonomi ødelegges ytterligere ved at eksportindustrien blir mindre konkurranse gjennom en sterk yen. Jeg kjøper USD/JPY på svakhet og selger på styrke/intervensjoner. Man blir også betalt en liten rentefordel i å være short yen mot dollar (men ikke nok til alene å dekke risikoen).

    Lange opsjonsposisjoner på USD/JPY er beste og minst angstfylte måten å være posisjonert på. Er du bearish på Japan (som jeg er) er short japansk nasjonalgjeld gjennom CDS et røverkjøp på disse nivåer. /Peter

  6. Raimon sier:

    Hei Peter. Hvilke tanker gjør du deg om den høye yen som vi ser om dagen?

  7. Peter Warren sier:

    Hei Henrik. Nåværende prisingen av valutaopsjoner gjenspeiler en klar forventning om økte svingninger. Den største kjøperen av amerikanske statsobligasjoner den senere tiden er den amerikanske stat. De øker pengemengden gjennom å trykke penger og benytte disse til å kjøpe sin egen gjeld. Samtidig får de amerikanske bankene låne penger av sentralbanken og disse benyttes også til å kjøpe statsobligasjoner. De låner fra og til samme, men med en hyggelig margin i mellom (som skattebetalerne betaler for). Felles for begge er at det ikke kommer noe mer penger til næringslivet gjennom denne operasjonen (men bonuser i bankene blir det). Hadde det ikke vært for slike gavepakker så ville pengene finne veien til næringslivet og ganske sikkert også til norske statsobligasjoner også. /Peter

  8. Henrik GS sier:

    Det var virkelig interessant lesestoff. Jeg kan ikke skjønne annet enn at dollarinvestorene forventer rimelig ekstrem volatilitet i valutamarkedet fremover? 3.5x avkastning i Norske obligasjoner kan man jo ikke se bort ifra.

    Hvorfor hedger ikke Amerikanerne den nedre delen av valutavolatiliteten og kjøper Norske obligasjoner i store kvantum?

  9. Peter Warren sier:

    Hei Rune. Ingen tvil. Det er et meget bra fond og forøvrig også verdens største med sine nå nesten $248 milliarder. Husk bare at minstetegningen i fondet er $5 millioner. /Peter

  10. Rune sier:

    Hei Peter.
    Hva med PIMCO’s absolute return fond? Det må nå gå an som alternativ?

  11. Geir Hansen sier:

    Ja, kanskje ikke så dumt det. Norsk økonomi er jo i særklasse. Men for en nordmann med jobb i Norge blir det vel også å legge begge eggene i samme kurv? Oljesektoren er jo i tillegg på vei nedover mer enn det myndighetene innrømmer, og det er ingen sprø konspirasjonsteori. I hvert fall etter min mening.

  12. Peter Warren sier:

    Hadde den vært stor ville rentedifferansen mellom norske og amerikanske statsobligasjoner blitt mindre som følge av dette. En dollarbasert investor vil helt klart ha valutarisiko dersom man kjøpte obligasjoner i norske kroner. Argumentet vil være tiltro til at norsk økonomi vil være sterkere enn den amerikanske. Det samme vil gjelde for investorer som verken er dollar eller krone baserte. /Peter

  13. Gulbrand sier:

    Jeg kan ikke skjønne annet enn at etterspørselen etter norske obligasjoner må være meget høy?

    Hva med valutaeksponeringen for $investorer, den må da ha noe å si?

  14. Peter Warren sier:

    Hei Erik. Det er ikke sammenlignbart ettersom det ikke er gitt at norske bedrifter er mer solide eller rimeligere enn tilsvarende amerikanske. Norge er i tillegg også et høykostnadsland med stadig endringer i reguleringer og forutsetninger. Norske bedrifter har en fordel med at de relativt til størrelse kan få god pleie av de lokale bankene og derav tilgang til kapital, men norske eksportører er utsatt for internasjonal konkurranse.

    Nordiske og norske selskaper har imidlertid i økende grad blitt «oppdaget» av utlandet og i den forbindelse blitt repriset. Svingningende man må tåle er høyere enn i de internasjonalemarkedene, men summa sumarum har de nordiske aksjemarkedene gitt en «bedre» risikojustert avkastning enn det amerikanske. Oslo Børs har de siste 10 årene hatt en Sharpe Ratio på 0.22, mens de siste 5 årene har faktisk vært negativ. /Peter

  15. erik røys sier:

    Hei Peter.Gjelder også ressonnementet norske aksjer og fond?