Arkiv for 20. desember, 2010

Prognoser & Forventninger

mandag, 20. desember, 2010

Tradisjonen tro fylles media med forventninger og prognoser for det kommende året like før julen nærmer seg sitt høydepunkt. Julestemning kombinert med fuktige luncher er en utmerket setting for å løsne tungebånd med hensyn til dette og annet.

Spoler vi ett år tilbake var «ekspertenes» forventning til det norske aksjemarkedet i 2010 at indeksen ville stige 20%-40%. Dette ifølge prognoser innhentet av Finansavisen. Med 8 børsdager igjen har børsen steget 14%.

Reisen hit har heller ikke vært så problemfri som de fleste hevdet den ville være. Nyttårsraketter ble gruset da børsen falt 9% i begynnelsen av året og da regningen for første halvår skulle gjøres opp, hadde børsen falt 15%. Fra siste del av april og til begynnelsen av juli var fallet på hele 20%, noe som medførte at en rekke av de omtalte ekspertene snudde seg rundt og spådde videre nedgang.

De som følte seg kallet til å uttale seg om gull på grunn av økt investorinteresse, hevdet at gullboblen ville sprekke. Gull har hittil i år steget 25%.

I 2007 var det rekordtegning i aksjefond rettet mot Kina. Det var meget lett å få inn penger til Kina på denne tiden siden landet var motoren i verdensøkonomien. Det siste har Kina forblitt, men det har ikke forhindret at det kinesiske aksjemarkedet er ned over 50% siden toppkursen det året. Dette er inkludert et kursfall hittil i år på 12%.

Prognoser utferdiget av strateger og analytikere som i sitt yrke ikke utelukkende er avhengige av aksjemarkedet er som vanlig mer nyansert. 10 år med null- eller negativ avkastning i internasjonale aksjer, har gitt lærdom og dette virker inn både på tilliten og konsensus.

Bill Gross, forvalter av verdens største verdipapirfond, forventer lav vekst de neste 10 år som følge av at det generelle gjeldsnivået må ned. Dette vil være i tråd med lærdommen av- og den politiske konklusjonen etter finanskrisen. Kombinasjonen av lav vekst og tilbakebetaling av gjeld vil medføre lavere forbruk, redusert etterspørsel etter varer & tjenester og dermed svakere resultater i bedriftene og således en lavere avkastning på investeringer.

På den annen side kan man hevde at krisepakkene og de kvantitative lettelsene har overført mye av gjelden fra privat- til offentlig sektor. Det er sentralbankene som sitter på mye av gjelden idag. Totalt sett betyr ikke dette mindre gjeld, men at en god del av gjelden nå sitter hos mer solid låntakere.

Land som låner billig, eksempelvis USA, Tyskland og Norge, kan «make a killing» dersom de var sikre på at PIIGS-landene ikke ville gå konkurs eller måtte nedskrive gjeld. Dette ville være den ultimate «Carry Trade» (låne billig, plassere dyrt) ettersom disse landene kan låne til rundt 3% og plassere disse i PIIGS-landenes obligasjoner for gjennomsnittlig 7.25%, eller i bare Hellas til 11.8%.

Dette har allerede en rekke europeiske banker gjort gjennom å låne «krisepenger» fra sine sentralbanker og plassere disse i statsobligasjoner i PIIGS-land. Dessverre gjorde de dette på et noe tidlig tidspunkt. Nå forsøker disse bankene å unngå markedsmessige verdsettelser (mark-to-market) på sine posisjoner, slik at de kan betale ut store bonuser til ledelse og ansatte. Evne og ydmykhet til å ta til seg lærdom fra finanskrisen er heller ikke her åpenbar.

Men tilbake til prognosene for Oslo Børs det første halvåret av 2011. Ifølge Finansavisen var gjennomsnittsforventningen at Oslo Børs vil ha steget 14.9% ved utgangen av juni.

Vi har sammenlignet denne forventningen med prisingen av OBX-indeksopsjoner. Sistnevnte vil reflektere markedets reelle forventning til fremtiden, ettersom denne prisingen gjenspeiler hva markedet virkelig gjør i stedet for kun hva de anbefaler andre å gjøre. Ut av opsjonsprisingen kan vi regne oss frem til at markedet kun tror det er 15% sannsynlighet for at indeksen ender på 488 eller høyere den 30. juni 2011.

Forskjellen i disse to forventningene gir dermed en unik mulighet, forutsatt at ekspertene har rett. Dette har de oftest ikke hatt, men det betyr ikke at de ikke kan ha flaks denne gangen.

Dersom vi er villige til å anta at ekspertene har rett og at opsjonsmarkedet tar feil, kan vi utnytte «feilprisingen» i opsjonsmarkedet. Hvis vi sier oss fornøyd med at indeksen kan stige 14.9% og er fornøyd med det, har vi følgende mulighet:

Kjøpe en OBX kjøpsopsjon med innløsningskurs på dagens kurs (388.7) og samtidig utstede en OBX kjøpsopsjon med innløsningskurs 446.5 (14.9% høyere). Forfall på begge er 30. juni 2011. Dette må gjøres OTC siden dette ikke er en offisiell forfallsdato for opsjoner, men det er fullt mulig. Hvis ekspertene får rett vil man motta en gevinst på 176% i forhold til innsatsen. Vi vil imidlertid ikke få en gevinst utover en indeksoppgang på 14.9%.

Alternativet er å gjøre dette med de børsnoterte opsjonene. Disse har forfall 16. juni eller 21. juli, men da har man ikke nøyaktig den samme posisjonen.

En annen fordel man vil ha med opsjoner er at man også vet den nøyaktige risikoen. Denne er begrenset til opsjonspremien man betalte. Det vil si at man ikke biter negler opp til albuen dersom kursen, som i år, i stedet skulle falle 20%.

Et siste poeng. Mens ekspertforventningene ifjor var at Oslo Børs skulle stige 20%-40%, anga opsjonsmarkedet i desember ifjor et langt mer moderat og – som det skulle vise seg – realistisk prognose. Illustrasjonen nedenfor viser at sannsynligheten var bedre reflektert i opsjonsprisingen enn i ekspertrådene.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.