Hyperinflasjon scenariet

Hvilket scenario kan vi se for oss hvis denne voldsomme økningen av pengemengden skulle lede til hyperinflasjon:



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

23 kommentarer to “Hyperinflasjon scenariet”

  1. MNR sier:

    Når det gjelder «hvorfor den amerikanske skattebetaler (les: FED) skal betale for at meglerne og ledelsen i GS skal bli styrtrike» er denne teksten interessant:

    I am Superman: The Federal Reserve Board and the Neverending Crisis,
    R. Christopher Whalen
    Link her: http://www.ritholtz.com/blog/2010/08/federal-reserve-board-and-the-neverending-crisis/

    Argumenterer at den primære årsaken for bailout’ene var å opprettholde markedet for US treasurys. Hvis alle primary dealers hadde feilet kunne det vært vanskelig. Bonuser til GS kan sånn sett ses som prisen staten måtte betale.

  2. Peter Warren sier:

    Hei Anders. Takk for hyggelig tilbakemelding og for gode poenger. Jeg er uenig i at GS var «too big too fail», men er enig i at de ble behandlet som det og med silkehansker. Det er meg forøvrig en gåte hvorfor den amerikanske skattebetaler (les: FED) skal betale for at meglerne og ledelsen i GS skal bli styrtrike.

    Ditt andre poeng om bedriftene er jeg allerede i gang med. Selv mener jeg at begrepet «hedgefond» (definert som kraftig belånte institusjoner med illikvide aktiva, usikre verdsettelser og ofte svake ledelser) når det benyttes negativt, er en bedre beskrivelse på mange av de børsnoterte selskapene enn de fleste investeringsfond.

    Når det gjelder lærdom fra finanskrisen sier vel dagens situasjon med Basel III, stresstesten man laget overfor bankene samt politiskmotiverte bonusbegrensninger for én enkelt næring det meste. /Peter

  3. Anders Furnes sier:

    Hei Peter, takk for en svært god blogg!

    Du kommenterer om Goldman Sachs, som i dag trolig har samme belåning som forut finanskrisen. Synes du dette er unaturlig? Goldman har fått bekreftet gjennom finanskrisen at de er for viktige til å kunne gå konkurs. Samt at FED kontinuerlig jobber med å styrke Goldman Sachs og de andre investeringsbankene, gjennom eksempelvis TARP, QE1 & QE2. Derfor kan risikotakingen til Goldman forsvares i mye høyere grad enn hos foretak og personer som faktisk risikerer konkurs..

    Hva med å sammenligne belåning\gjeldsgrad på mellomstore bedrifter fra forut finanskrisen? Eller en sammenligning av hvor mange som i dag får ta opp huslån til 100% av husets verdi kontra før finanskrisen? Det ville presentert et riktigere bilde på eventuell lærdom etter finanskrisen, både til banker og til privatpersoner\foretak.

  4. Peter Warren sier:

    Hei Ole. Absolutt. Utdannelse er aldri bortkastet. Bevisst fokusert utdannelse enda bedre. /Peter

  5. Ole sier:

    Hva mener du om utdannelse i for eksempel matematisk finans eller i risiko og pålitelitssanalyse? Ville du anbefalt noen av dem?

    Fin blogg forresten.

  6. Peter Warren sier:

    Hei Rune. Etter min mening er det allerede i ferd med å fremtvinges. 5 års CDS på Japans nasjonalgjeld har steget 50% på kort tid. /Peter

  7. Rune sier:

    Skjønner, og når Kina snart kommer inn for en hard landing blir det ikke mye igjen av den veksten. Tør du spå når uavhengigheten til BOJ begynner å stå i fare?

  8. Peter Warren sier:

    Hei Rune. Grunnene er Japans økonomiske situasjon (manglende vekst og høy gjeld i forhold til bnp) samt svekket eksport som følge av den sterke valutaen. Japan har rett og slett ikke råd til å ha en så sterk valuta og det finnes heller ingen eksterne årsaker til at den skulle være det. /Peter

  9. Rune sier:

    ubgr:
    Hvorfor skulle Fed’en klare å ta vekk punch-bollen i tide denne gangen da? Skylda for råvarepriser som går amok har dem allerede lagt på emerging markets.

    Peter:
    Er det på grunn av PPP du menet yen er dyrt? Isåfall er swissie enda dyrere..

  10. ubgr sier:

    Jeg har på følelsen at en del glemmer at den pengemengden FED øker, kan de trekke tilbake igjen også. Jeg tipper det vedlagte scenariet ikke vil utspille seg, men at vi går inn i en tid der den veksten vi har hatt bare er å glemme. (er det ikke the new norm bill gross har mast om i over ett år – jeg har mer tro på det) Men det er mange som har tro på råvarene i disse tider. Er du inne i metallene Peter?

    F.eks: http://www.investmentweek.co.uk/investment-week/news/1930223/jpmorgan-revealed-mystery-gbp1bn-copper-buyer

    Min tanke, er som oftest, at markedet overdriver viktigheten av enkelte begivenheter. Vi hadde ward i kakao, som nå er glemt igjen. Og i dette tilfellet sitter altså, angivelig, jpm på mellom 50-80% av LDN lagrene på 350K MT, altså maks 280K MT. Big wop. Refined copper konsumet var over 18 mill MT i 2009, hvem bryr seg om 280K MT annet enn akkurat de som er i LDN, selv om LME er prissetteren? Mitt tips er at om det er trangt på LME, og basisen faller sammen andre steder, slutter man å bry seg for mye om hva de 12 meglerne som sitter i ringen på LME sysler med fra dag til dag. Råvarebørsene vil forsøke å kvitte seg med fondene når de gjør kontraktene mindre representative for den reelle markedsprisen, i.e. CME og KCBT på hvete. Det hjelper tydeligvis lite når pengene strømmer til uansett, men man kan jo spekulere i hvilke grep LME kommer til å ta. Og hva gjelder lagerstørrelse; hva er vel ikke lagrene i Kina? Jaja. Markedet går sin gang.

  11. MNR sier:

    Og som George Soros skriver i «Alchemy of finance» (i motsetning til Friedman og monetaristene) er total kredittvekst av større betydning for inflasjon enn pengemengdevekst, hvilket han trolig har rett i.

  12. MNR sier:

    Hittil er det entydige tegn på at bankene opptrer nettopp som herr Fridstrøm forventer, nemlig ved å redusere sine balanser fremfor å sette i gang en ny runde med kredittvekst.

    Disse grafene fra St. Louis Fed over forskjellige typer bankutlån viser klart at sentralbankenes pengetrykking, ihvertfall enn så lenge, ikke har resultert i noen kredittvekst. Dette både på grunn av bankenes behov for å lege sårene etter krisen, men vel så viktig p.g.a kraftig fall i etterspørselen for kreditt, da både selskaper og husstander også må «deleverage».

    Altså har pengemultiplikatoren kollapset, og som sådan gjort Bernanke & cos inflasjonspolitikk ineffektiv. (Dog er det dermed ikke sagt at QE ikke kan ha en hel rekke andre negative bivirkninger, f.eks. fasilitere aktivabobler i emerging markets).

    Total Consumer Credit Outstanding (TOTALSL): http://research.stlouisfed.org/fred2/series/TOTALSL

    Commercial and Industrial Loans at All Commercial Banks (BUSLOANS): http://research.stlouisfed.org/fred2/series/BUSLOANS

    Bank Credit of All Commercial Banks (TOTBKCR): http://research.stlouisfed.org/fred2/series/TOTBKCR

  13. Peter Warren sier:

    Hei Aksel. Takk for hyggelige ord om bloggen. Hvis det hadde vært slik at man brukte de tilførte midlene til å redusere gjeld/balanser er jeg enig med deg. Dette ville verken være pengemengdeøkende eller inflasjonsdrivende. Denne faren søkes kompensert ved å holde renten lav slik at andre kan ta opp stafettpinnen og øke sin risiko. Det er imidlertid ikke gitt at bankene opptrer som du forventer. Ett godt eksempel på dette er Goldman Sachs som idag skal ha samme belåning av sin balanse som de hadde like før finanskrisen. Nok et eksempel på at vi nå er langt nok fra finanskrisen i tid til at man tør å overse erfaringene. /Peter

  14. AF sier:

    Hei,

    Banker som kan selge aktiva for mer enn hva de reelt sett er verdt får økt sin mulighet til å låne ut. Det er vi selvsagt enige om. Dette forutsetter dog at sentralbanken overbetaler for papirene. En viktig nyansering her er at verdiene av bankens aktiva har blitt betydelig forringet forut for statens oppkjøp. Oppkjøpet bidrar kun til å kompensere for dette tapet. Det fører ikke til at bankene kan låne ut vesentlig mer enn hva de kunne forut for krisen. Dette er bare en måte å dekke over tapene på bankenes balansen – en retur til status quo.
    Dette fører til at vi ville fått høyere inflasjon enn om staten hadde latt være å kjøpe papirene, men likevektsscenarioet her er antagelig deflasjon.

    Et stort oppkjøp av aktiva trenger heller ikke å medføre mer utlån fordi bankene kan bruke likvideten til å redusere sin egen gjeld og derved størrelsen på balansen. Bankene kan helt fint starte en deflatorisk spiral til tross for statens kjøp av aktiva.Så lenge bankens dyreste innlån har høyrere renter enn rentene den kan heve på å låne ut vil banken være tjent med å redusere sin egen gjeld og derved utlånskapasitet.

    Jeg tror deflasjon er et mer sannsynlig scenario i det korte løp enn inflasjon. Håper du har mulighet til å svare på mitt innspill.

    Ellers takk for god blogg.

  15. Peter Warren sier:

    Hei Jørgen. GBP/JPY foretrekker jeg å handle med opsjoner. Den kan være vill av og til! /Peter

  16. Jørgen sier:

    Pengetrykking, lav rente, inflasjon er jo makro101 sitt svar på svak valuta, men skolebøkene og den virkelige verden korrelerer ikke alltid.

    USD er vel ca. 64% av all verdens valutareserver, så det er som du sier en naturlig referansevaluta. Ellers kunde også GBP/JPY vært et spennende bet, men en annen risk.

  17. Peter Warren sier:

    Hei Aksel. Banker som mottar 100 cent på dollaren for illikvide råtne aktiva får per definisjon økt kjøpekraft/større frihet til å investere. Lave renter er beregnet på å inflatere verdier, noe vi ser i råvarer, tjenester og en rekke sektorer. Juryen er imidlertid fortsatt ute på om dette kan lede til hyperinflasjon. Fra mitt ståsted er dette et scenario som har liten sannsynlighet, men det hadde krakket i 1987 også. Én ting er sikkert og det er at lignende stimulans har vi aldri sett tidligere, så dette er upløyet mark. Det vil derfor være feil om vi utelukker det, bare fordi vi ikke ser eller forstår det. Either way; time will show. /Peter

  18. Peter Warren sier:

    Hei Jørgen. Tenker du på grunn av at man trykker penger i USA så vil det bli flere dollar og dermed utvanne verdien bak hver dollar? Det er ikke et ulogisk resonnement men historien viser at det er liten samvariasjon mellom pengemengdevekst og valutautvikling. Vi er long USD/JPY (mest basert på en altfor høy yen). /Peter

  19. AF sier:

    Jeg klarer ikke helt å se hvordan TARP og TALF heller vil skape høy inflasjon.
    Inflasjon er etter min meningen en funksjon av at det skapes nye penger fortere enn økonomien vokser (5 % kredittvekst – 3 % økonomisk vekst = 2 % inflasjon).

    Når staten kjøper dårlig gjeld av bankene med nye penger er det som i praksis skjer at dårlig gjeld byttes ut med god gjeld. Dette sørge for at bankene ikke trenger å ta store nedskrivninger på egenkapitalen grunnet tap på utlån, men de vil ikke gjøre bankene i stand til å låne ut mer enn hva som ville vært tilfelle dersom finanskrisen aldri hadde inntruffet.

    Eller overser jeg noe da?

    Så faller verdien av den rå

  20. Jørgen sier:

    Så du mener USD/JPY skal videre nedover de neste årene?

  21. Peter Warren sier:

    Hei Aksel. Enig i det du sier om M2. Den virkelige økningen kommer når man tvinges til nye TARP og TALF programmer. Federal Reserves kjøp av egne papirer bidrar lite til stimulere næringslivet. Hele poenget med å forsøke å holde kortrenten nær null og langrentene så lave som mulig er å forsøke å tvinge frem risikotagning og asset inflation. /Peter

  22. AF sier:

    Pengemengden i USA øker slettes ikke med mye.

    http://mises.org/markets.asp

    M2 har vært forholdsvis stabil etter at finanskrisen startet.
    QE1 og QE2 vil øke basispengemengden, men det behøver ikke resultere i noen vekst i de bredere pengemengdene.

  23. Eirik sier:

    Det var et «spennende» scenario, men hvor realistisk tror du det er at dette skjer?

    Takk for en fin blogg forresten, leser den med glede hver uke!