Whodunit?

I dagens kommersielle verden kan man med rimelig sikkerhet anta at tilbudet av TV-programmer reflekterer det seerene er interesserte i. Det vil derfor ikke komme overraskende at en kjapp gjennomgang av programbladet avslører at kriminalserier kommer tett etter nyheter i popularitet.

For at en slik serie skal bli populær må den på en kriminalgåte løses. Mangel på en løsning og/eller en skyldig vil etterlate seeren med et udekket behov. En utsatt løsning kalles en serie. Seeren kan imidlertid føle seg trygg på at behovet for en tilfredsstillende avslutning vil bli møtt.

I den virkelige verden er ikke dette alltid tilfelle. Mange ganger finner man ikke løsninger, men verre er det når løsningen ikke søkes eller offentliggjøres fordi den er upopulær eller setter myndighetspersoner i forlegenhet. Dersom noen andre enn den ansvarlige har fått skylden kalles det justismord.

Det vil neppe komme som noen overraskelse at jeg mener at hedgefond er blitt utsatt for dette. Forskjellen mellom Norge og andre land er at man her til lands har lukket øynene for at man internasjonalt har erkjent at det var andre som var skyld i de alvorlige anklagene som er blitt rettet mot hedgefond de to siste årene. Ytterligere erkjennelser vedrørende dette kom så sent som i forrige uke.

Påstand: ”Terra-skandalen” skyldtes at kommunene i Nord-Norge hadde tapt penger på investering i hedgefond.

Fakta: Kommunene hadde investert i pengemarkedsinstrumenter satt sammen av den amerikanske banken Citibank. Disse var allerede fra Citibanks side kraftig belånt og kommunene belånte dem ytterligere hos DnBNOR.

Påstand: Finankrisen skyldtes uregulerte hedgefond som var kraftig belånt.

Fakta: Finanskrisen skyldtes banker og boliglånsinstitutter som var hinsides belånt i forhold til sin egenkapital. I tillegg hadde disse konstruert finansielle instrumenter til egen vinning, blant annet bestående av boliglån, som ruinerte hundretusener av investorer og rammet verdensøkonomien. Blant de medskyldige var kredittratingbyråer som hadde gått gode for kvaliteten på disse lånene. Alle de impliserte var myndighetsregulert og under tilsyn.

Da verdien aktiva som bankene hadde som sikkerhet eller hadde investert i falt til langt under bankenes forpliktelser ble skattebetalere over hele verden tvunget til å redde dem fra konkurs. Dette ble gjort gjennom at sentralbankene ble tvunget til å overta de råtne aktivaene og samtidig gi bankene friske penger.

Påstand: Svindleren Bernie Madoff drev et hedgefond.

Fakta: Bernie Madoff var en aksjemegler som i tillegg drev aktiv forvaltning. Virksomheten hans var i tillegg myndighetsregulert og under tilsyn. Det var derimot en rekke pensjonskasser, hedgefond, privatpersoner og institusjoner som tapte på å ha investert penger hos ham.

En annen interessant og relevant saksopplysning er at en rekke banker i disse dager stilles for retten anklaget for å ha bidratt til svindelen.

Påstand: Ifølge den greske statsministeren var det ingen galt med økonomien i Hellas. Tvert imot var det hedgefond som for egen vinning forsøkte å ramme Hellas ved å gi inntrykk av dette.

Fakta: Den greske regjering ble avslørt i å ha løyet om tilstanden i landets økonomi. Disse løgnene ble avslørt av hedgefond, ikke av EUs overvåkningsorgan.

Påstand: Den tyske statsministeren og den franske finansministeren hevdet at hedgefond bidro til krisen i Europa gjennom at de økte lånekostnadene for de kriserammede landene. Disse politikerne forlangte og fikk igjennom et nytt regelverk spesielt beregnet på å ramme hedgefond.

Fakta: EUs eget granskningsorgan avslørte i forrige uke (etter at den ble anklaget for å skjule fakta) at den ikke hadde funnet noen bevis for at hedgefond hadde bidratt til krisen eller forverret den. Tvert imot hadde de bidratt til at krisen ble synliggjort.

Samtidig ble det avslørt at en amerikansk bank, som måtte ha $24 milliarder i krisehjelp under finanskrisen, hadde bedrevet markedsmanipulasjon av kredittderivater til egen vinning. Det ble fastslått at denne oppførselen hadde bidratt til å forsterke finanskrisen. Samme bank opplyste forøvrig nylig at den etter tredje kvartal har avsatt et beløp som tilsvarer $2.2 millioner per ansatt til bonuser. Banken har for ordens skyld 35.400 ansatte.

Påstand: Investorer kan tape mer enn innskuddet når de investerer i hedgefond. Denne påstanden ble fremsatt av norske Forbrukerrådet.

Fakta: Dette er galt. Man kan ikke tape mer enn innskuddet i fond (aksjefond, hedgefond, pengemarkedsfond, eiendomsfond etc) med mindre man selv belåner sin fondsandel.

Påstand: Det er mer risikabelt å investere i hedgefond enn aksjefond.

Fakta: Alle historiske data viser at det i gjennomsnitt er mindre risikofylt å investere i hedgefond enn aksjefond. Det er også derfor de kalles ”hedgefond” (sikringsfond).

Et godt og meget aktuelt eksempel på dette er Nobelstiftelsen. Den ble kritisert for å ha hatt for høy risiko og fått for dårlig avkastning på stiftelsesmidlene. I år har man bestemt seg for ytterligere å redusere aksjeandelen og benytte dette til å øke andelen hedgefond. Av Nobelstiftelsens midler er nå 20% plassert i hedgefond.

Hadde dette vært en kriminalserie ville seeren umiddelbart forstått at noe var galt dersom den anklagede ble presentert med så mange påstander. Hvis ikke ville det ikke vært et mysterium i utgangspunktet.

En akseptert etterforskningsteknikk er å starte med å kartlegge hvem som hadde motiv. Sagt på en annen måte søker man etter hvem som har tjent på forbrytelsen.

I finanskrisen er dette opplagt. De som startet krisen er opplagt kommet best ut av den. De har i tillegg tjent penger i alle faser av krisen:

Bankene laget produktene som skapte boligboblen. Bankene var så kraftig belånt at de måtte reddes med skattebetalernes midler. Bankene ble beskyttet slik at de kunne øke sine marginer under krisen. Banker er blitt avslørt i å ha lurt sine kunder under krisen til egen vinning. Banker stilles i disse dager for retten for å ha bidratt til Madoff-svindelen. Bankene har blitt subsidiert av skattebetalerne ved at de har fått adgang til å fortsette å låne penger av staten for deretter å låne disse tilbake til staten til høyere rente. Bankene har takket være disse subsidiene nå svært gode resultater og er nå i stand til å betale høye lønninger og bonuser.

Hvis det ovennevnte er riktig, hvorfor blir ikke bankene i siste scene geleidet bort i håndjern? Enhver kriminalserie ender jo med dette eller verre. Svaret ligger i at bankene hele tiden har vært regulerte og under myndighetenes (manglende) tilsyn. Hvis disse ble satt på tiltalebenken ville det raskt bli spurt om hvordan det hele var mulig samtidig som myndighetene overvåket dem. Dette ville rokke ved tilliten både til regulerende myndigheter og regjeringer.

Av denne grunn har man valgt å la nettopp dette mysteriet ende som det begynte, med et stadig mer åpenbart justismord som man håper seerne, bedriftene som gikk konkurs, sparerne som tapte sine penger, pensjonistene som tapte sine pensjoner og de som ble arbeidsledige glemmer så fort som mulig.

Hensikten med at man straffes når man har gjort noe galt er at man skal forstå at det følger negative konsekvenser med adferd som skader andre. Straff skal med andre ord bidra til en positiv adferdsendring.

I dette tilfelle har myndigheten i stedet gjort alt de har kunnet for å gi andre skylden. De virkelige synderne fikk ikke bare all hjelp, men ble i tillegg premiert for sin innsats. Et interessant og revolusjonerende alternativ til kriminalreform. Vesentlig mer sannsynlig er det imidlertid at man gjennom dette er sikret at historien gjentar seg.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

8 kommentarer to “Whodunit?”

  1. Peter Warren sier:

    Hei Eivind. Etter at den nye loven trådte i kraft kan så kreves det konsesjon for å forvalte slike fond i Norge. VFF har tradisjonelt vært et organ for «long only» (aksjefond). Orienteringen til medlemsmassen og manglende kompetanse om forvaltning av Spesialfond, gjør at vi ikke automatisk ser fordeler i å være en del av denne organisasjonen. «Des»informasjonen de har til tider hatt om hedgefond på hjemmesiden påvirker også dette synet. VFF har imidlertid vært åpne med hensyn til å ha oss med på sine seminarer, så alt håp er ikke ute.

    Vi vil nødig skjære alle medlemmene deres under en kam, idet Skagen gjentatte ganger har hatt kjente hedgefondforvaltere som talere på sin årskonferanse (de har bare ikke nevnt at det er det de har vært:-)).

    Spesialfond som supplement til ordinære verdipapirfond har sjelden vært en suksess noe sted i verden. Tvert imot. Tenkningen er så vidt forskjellig (aksjefondene har full gass hele tiden, mens spesialfondene forventes å regulere farten i forhold til risiko) at det er problematisk med to vidt forskjellige kulturer under samme «tak».

    Man vil også se at det har relativt sjelden vært noen suksess når long only forvaltere går over til å drive spesialfond. Dette åpenbarer seg som regel først når aksjemarkedene faller. /Peter

  2. Eivind sier:

    Du har tidligere sagt at VFF ikke representerer hedgefond, og at medlemmene der er konkurrenter.

    Har hatt kontakt med VFF som fortalte oss; “Lovendringen som trådte i kraft 1. juli i fjor innebærer at norskregistrerte spesialfond (norsk betegnelse på lovregulerte hedgefond eller ”verdipapirfond med hedgefondlignende egenskaper”) kun kan forvaltes av forvaltningsselskaper for verdipapirfond – dvs. nettopp de som er medlem (eller kan bli medlem hos oss). Utenlandske selskaper som forvalter hedgefond (som er tillatt markedsført i Norge) kan også bli medlem av VFF. Spesialfond derfor et supplement som forvalterne selv bestemmer om de ønsker å tilby, ingen konkurrent.”

    Dette skaper litt forvirring for oss. Kunne du oppklart dette?

    mvh, Eivind

  3. Peter Warren sier:

    Hei Yosh. Det var et opplagt behov for å redde bankene og alternativet ville ha vært mye verre. Det jeg reagerer på er at skattebetalerne stilte opp uten å få noe igjen for risikoen. Lånene kunne ha vært gjort konvertible. Dermed ville skattebetalerne fått en andel av gevinsten de selv bidro til, samt hatt reell innflytelse gjennom eierskap på hvordan banker kan opptre. /Peter

  4. Yosh sier:

    Hei! Leser bloggen din med stor interesse 🙂

    Du skriver:
    «I finanskrisen er dette opplagt. De som startet krisen er opplagt kommet best ut av den. De har i tillegg tjent penger i alle faser av krisen:

    Bankene laget produktene som skapte boligboblen. Bankene var så kraftig belånt at de måtte reddes med skattebetalernes midler. Bankene ble beskyttet slik at de kunne øke sine marginer under krisen. Banker er blitt avslørt i å ha lurt sine kunder under krisen til egen vinning. Banker stilles i disse dager for retten for å ha bidratt til Madoff-svindelen. Bankene har blitt subsidiert av skattebetalerne ved at de har fått adgang til å fortsette å låne penger av staten for deretter å låne disse tilbake til staten til høyere rente. Bankene har takket være disse subsidiene nå svært gode resultater og er nå i stand til å betale høye lønninger og bonuser.»

    Veldig mange (meg selv inkludert) ser det nok på denne måten. Men hva mener du man burde gjort? Skulle man bare latt dem gått konkurs? Ville da markedet kollapset?

    Forfriskende at du mener dette forresten, slik jeg har oppfattet det er det kun politikere (i opposisjon) på høyresiden som har turt å gå inn for ikke hjelpe investeringsbankene, mens mange i finansnæringen mener hele økonomien ville gått til h****** om ikke dem fikk hjelp fra myndighetene (skattebetalerne).

  5. Peter Warren sier:

    Hei Erik. Jeg går ikke god for alt som er av hedgefond. Det finnes gode og dårlige hedgefond på samme måte som det finnes gode og dårlige aksjefond. Investorer burde lese mandatet til fond de vurderer å investere i, foretrekke fond som er underlagt tilsyn og regulering og også være bevisst på hvor hedgefondet er registrert. Irland har idag det overlegent strengeste hedgefondregelverket. Til sammenligning er dette langt strengere og bedre overvåket enn det norske Verdipapirfondsregelverket. /Peter

  6. Peter Warren sier:

    Hei Haavard. Meget gode spørsmål. Tatt i betraktning av at landets statsminister og næringsminister søker råd hos verdens mest kjente hedgefondforvalter, samt at man har tatt inn en forvalter fra Europas største hedgefond som et med lem i Oljefondets Strategiråd, tror jeg det er håp om en endring. Det er imidlertid avhengig av at Finansdepartementet ikke lar det gå prestisje i saken, men tar ny informasjon innover seg.

    Jeg tror gode CTA’er har mye bra å tilføre tradisjonelle porteføljer. Det er som i all forvaltning viktig å forstå at det finnes gode og dårlige CTA’er, slik at man gjør grundige undersøkelser før man velger de man skal benytte.

    Det har vært en markert økning i «managed accounts» etter finanskrisen og generelt et krav om mer innsyn. Våre investorer tilbys innsyn i fondets portefølje når de måtte ønske dette. Jeg opplever derimot ikke at likviditetskravet har økt, men en større bevissthet på likviditeten i de ulike strategiene. /Peter

  7. Haavard sier:

    Hei Peter,

    Som Donald «Unknown Unknowns» Rumsfeld sa – «Everyone’s entitled to their own opinion, but they’re not entitled to their own facts.» Enkelt og greit.

    Ser du en mulighet for at lovverket i Norge vil bli endret mtp hedgefond?

    Ettersom systematiske CTA’er har vist seg å være en bra hedge mot krakk og kriser, tror du på økende popularitet i det segmentet, f.eks. fra pensjonsfond og andre investorer med lang horisont som brant seg på høy aksjeandel?

    Er graden av ‘managed accounts’ økende etter Madoffs krumsprang og har likviditetskravene fra investorer blitt for høy, eller er 2008 allerede langt bak i hjernebarken?

  8. erik røys sier:

    Det du skriver her er så krasst og treffende;Peter;at myndighetene sikkert vil hevde at det er utspekulert i en celle i AKP i syttiårene.Nå har hedgefond som du skriver fått skylden for meget elendighet uten grunn.Men hedgefondmarkedet er stort.Går du god for at alt som drives av hedgefond virker samfunnsøkonomisk til det felles beste?Det en kan spørre seg om,er om hedgefondenes avkastning som er god trekkes ut av samfunnets fellesskapsressurser?(Og stort sett havner i lomma på grådige haier).Så vidt jeg husker,har jeg lest at avlønningen for forvaltere av de mest sukssessrike hedgefondene ligger på milliardnivå.Etter mitt syn kan ingen dyktighet eller arbeidspress forsvare en slik avlønning til et enkeltindivid.