Skritt i riktig retning

Kombinasjonen av myndighetenes pålegg overfor banker etter finanskrisen og bankenes nærmest skamløse utnyttelse av skattebetalernes midler til egen fordel, er i ferd med å gi resultater. Denne gangen er det ikke kun til fordel for bankene, men også for samfunnet.

Den første positive effekten vi så var at bankene ble pålagt å stille med egenkapital som gjenspeilet risikoen de tok i sin egenhandel. Før finanskrisen var dette, av bankene, sett på som et uhørt krav. De hevdet seg å være eksperter på risikohåndtering og viste dette under finanskrisen ved å måtte reddes av myndigheter og skattebetalere verden over.

Gitt denne opplagte feilvurderingen og de globale konsekvensene ved den, må man kunne undres over hvorfor de samme toppsjefene fortsatt sitter ved makten i bankene. Dette er imidlertid gammelt nytt.

Det samme er det faktum at bankene benyttet tilførselen av subsidiert overskuddskapital fra skattebetalerne ikke til utlån til et sulteforet næringsliv, men til å låne pengene tilbake til skattebetalerne til en høyere rente. Dette skjedde ved at bankene brukte midlene til å kjøpe statsobligasjoner, fremfor å låne dem ut til et næringsliv som sårt trengte dem.

Myndighetenes krav til at banker nå må ha kapital i forhold til sin risiko, har medført at bankene ikke lenger tror at mange av deres tidligere aktiviteter vil være lønnsomme. De tilsynelatende fantastiske egenhandelsresultatene var nemlig kun skapt ved høy risiko som skattebetaleren garanterte for.

Som en følge av kapitalkravene mot denne delen av bankvirksomheten, har mange banker enten avskaffet virksomheten eller flyttet den ut i eksterne hedgefond som ikke har «rett» til å trekke på skattemidler når det går galt.

Dette har ytterligere to fordeler: Den første er at risikoen i bankene er redusert. Den andre er at risikoen som var konsentrert i noen få veldig store banker, nå er spredt på mange fond og investeringsselskaper.

Ytterligere én effekt har resultert fra det hele: Ved at bankene kun tenkte på egen gevinst da de fikk adgang til skattebetalernes midler og etterlot seg et udekket behov for finansiering fra bedrifter, har markedet tatt saken i egne hender.

Utviklingen under og etter finanskrisen antyder også at trading og risikolån er bedre håndtert  utenfor bankene.
 
Wall Street Journal rapporterte i helgen at 50% av lån til bedrifter i Europa nå gjøres gjennom obligasjonsmarkedet, mens denne andelen forut for finanskrisen lå på mellom 75% og 90%. Markedet har med andre ord valgt å gå utenom bankene. Lignende ser vi også i USA og Asia.

Fordelene ved dette er at bankene får mindre makt samtidig som også finansieringsrisikoen nå blir spredt på et stort antall obligasjonseiere i steden for på et relativt fåtall antall banker.

Prisen på å låne penger blir nå satt av et stort marked, noe som bør bidra til en riktigere prising av risiko. Forhåpentlig bidrar det som skjer også til større konkurranse blant banker og meglerhus som tilrettelegger disse lånene og gjennom det et press på disse kostandene.

En annen effekt vi bør håpe på er at dette også innebærer at tilretteleggerene og låntagerne blir holdt ansvarlige for sannhetsgehalten i låneprospektene.

Det er en skam at hverken låntagere eller tilretteleggere er blitt gjort økonomisk, og i visse tilfeller strafferettslig ansvarlige, for åpenbare bedrag i dokumentasjonen som forelå før finanskrisen.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

2 kommentarer to “Skritt i riktig retning”

  1. Peter Warren sier:

    Hei Jan. Det som skiller hedgefond fra tradisjonelle fond som f.eks aksjefond, er først og fremst at førstnevnte er absoluttorienterte, mens sistnevnte kun tenker relativt til aksjemarkedet. Et aksjefond kan se på seg selv som en «suksess» hvis de bare taper 40%, mens aksjemarkedet faller med 45%. I absolutt forvaltning bruker man en god del av tiden til å diversifisere eller bruke strategier som har til hensikt å begrense tap.

    Frihetsgraden i hedgefond er derfor større i hedgefond både når det gjelder allokering så vel som i instrumentbruk. Problemet er at myndigheter gjerne skjærer alle over en kam og da inkluderer fond som i virkeligheten kun er aksjefond på steorider. Det er gjerne disse som pressen hyller helt inntil de ender i forferdelse. I Norge har vi også hatt noen slike.

    Din foreleser er ikke på villspor idet Goldman Sachs fokuserer på absolutt avkastning og bruker alle typer instrumenter og strategier. Der denne og andre investeringsbanker skilte seg fra hedegfond, var at de hadde en belåning som var hinsides det hedgefond har anledning til og samtidig ved at de nektet å stille sikkerhet for sine posisjoner.

    I siste utgave av Bloomberg Markets kan man lese om hvordan Goldman Sachs Global Alpha (et hedegfond forvaltet av Goldman Sachs hvor kundene deres fikk investere) tapte 70% i 2007, samtidig med at Goldman Sachs tjente penger på egenhandel… /Peter

  2. Jan sier:

    Hei Peter

    Du kommer med mye god informasjon om hedgefond, og ser jo at du er på kollisjonskurs med mange synsere som ikke er like grundig i påstandene sine.

    MAn vil jo gjøre opp sin egen mening men jeg syntes det er litt vanskelig å undersøke resultatene til hedgefond, da jeg opfatter det som en meget løs betegnelse.
    Kan du si noe om hvordan du definerer det? Har f.eks en foreleser som akkurat nevnte Goldman Sachs(!) som et hedgefond, noe jeg antar du ikke vil være helt enig i 🙂

    vh
    Jan