Arkiv for april, 2011

Sell in May?

fredag, 29. april, 2011

Oppslagsverket Stock Traders Almanac har gått tilbake flere tiår i tid og studert påstanden «Sell in May and go away». Undersøkelsen deres tar for seg det amerikanske aksjemarkedet de siste 37 år.

Stock Traders Alamanac viser at hvis man med start 1972 investerte $10.000 i aksjer hver 1. november og solgte alt sammen den 30. april det påfølgende året, ville man idag sitte igjen med $160.000. Årlig gjennomsnittsavkastning ville ha vært 7.4%.

Hadde man imidlertid gjort det motsatte og investert $10.000 i aksjer hver 1. mai og solgt disse påfølgende 31. oktober, ville totalavkastningen kun ha vært på $7.863. Den årlige gjennomsnittsavkastningen ville da vært på 0.4%.

Almanakken sier imidlertid at det kan være annerledes i inneværende år. Det er nemlig slik at i det tredje året av presidentperioden har avkastningen i perioden mai til oktober vært positiv i 70% av tilfellene. I disse tilfellene har gjennomsnittsavkastningen over nevnte 6 måneder vært på 2.7%.

Det siste er gode nyheter, men det skader aldri å ha en stop loss.

Girl Power

onsdag, 27. april, 2011

Ifølge Bloomberg har 55% av kvinnelige hedgefondforvaltere levert en høyere avkastning enn sine mannlige kollegaer. Dette er målt over en periode av 9 år.

Selv om jeg gjerne både skulle ha slått et slag for kvinner og sett at det var flere kvinnelige forvaltere i bransjen, så er en studie basert på kun 3% av populasjonen, uten ytterlige kvalifisering, dessverre temmelig verdiløs.

Bernie Madoff – mannen som tok livet av tillit

mandag, 25. april, 2011

New York Times journalist, Diana B. Henriques, har dekket Madoff-skandalen siden den ble avslørt. Boken hennes om skandalen kommer ut i morgen og heter: «The Wizard of Lies: Bernie Madoff and the Death of Trust».

I helgens utgave av New York Times finnes både et intervju med Henriques på lydfil og et utdrag av boken.

Tungetale

søndag, 24. april, 2011

Den politiske ledelse i USA fortsetter å opprettholde sitt standpunkt om at landet er best tjent med en sterk dollar. Dette standpunkt står imidlertid i grov kontrast til ageringen til den amerikanske sentralbank. Tvert imot tyder mye på at USA taler med to tunger.

Samtidig som USA anklager Kina for å manipulere sin valuta, foregår det en snik-devaluering av amerikanske dollar. Fokus på- og retorikken rundt den kinesiske valutaen har imidlertid tatt mye av oppmerksomheten vekk fra dette.

Den handelsvektede indeksen av dollarens verdi i forhold til andre valutaer viser at USD har svekket seg med over 16% de siste ti månedene. Valutaen nærmer seg nå bunnivået fra finanskrisen. Et tidspunkt hvor usikkerheten og mistilliten var på sitt høyeste.

I dagens situasjon blir det derimot hevdet at alt er mye bedre. Amerikansk eksportindustri gleder seg saktens stort, ettersom deres konkurransesituasjon vis a vis andre land forbedres for hver dag som går.

Verdensbørsene stiger og etterspørselen etter industrielle metaller og matvarer (alle indikatorer på vekst) har gjort at prisen på disse har steget. I det minste tilsynelatende. MSCI-World Stock Index og råvareprisene noteres nemlig i US dollar.

Tar vi imidlertid bort effektene av en fallende dollar, har MSCI-World Stock Index, kobberprisen (verdens mest anvendte industrielle metall) og jordbruksproduserte råvarer faktisk  falt i verdi i år.

Dette står i grov kontrast til oppgang på henholdsvis 7.17%, 1.09% og 4.87% som de samme aktivaene har hatt i denne perioden målt i dollar. Selv den mye omtalte gullprisen, som er opp 6.21% målt i dollar, er ned 2.46% når den måles i euro (eller -2.16% målt i norske kroner).

Effektene av dollarsvekkelsen ble tatt opp i denne bloggen for ca. 1 måned siden. Den gangen for å påpeke at Oslo Børs, justert for fallet i dollaren, ikke egentlig hang etter i utviklingen. Siden har imidlertid dollarsvekkelsen tiltatt. Dette som en følge av at USAs sentralbanksjef varslet at økonomien allikevel ikke var sterk nok til å avslutte stimulitiltakene som planlagt.

Dette var til stor glede for alle som fortsatt har høy gjeld og lever over evne. Aksjemarkedet reagerte positivt og sendte kursene høyere på nyheten om at dagen regnskapet skal gjøres opp er blitt ytterligere utsatt.

Den svekkede dollaren har medført at amerikanere har fått dyrere mat og drivstoff. Samtidig har ikke den økonomiske oppgangen snudd nedgangen i boligpriser eller vært i stand til å øke lønninger (annet enn hos investeringsbankene). Dette betyr enten at gjelden må økes ytterligere i et forsøk på å opprettholde levestandard eller så må forbruket ned.

Kineserne har i en årrekke blitt høylydt kritisert for valutamanipulasjon. Når USA er skyldig i det samme med verdens viktigste valuta synes det å gå alle hus forbi.

Er dette fordi vi holder pusten?

 

 

 

 

Bernie Speed Freak

tirsdag, 19. april, 2011

På tross av gjeldskrise i den perifere delen av Europa, borgerkrig og uroligheter i Midtøsten & Nord Afrika, samt nyheten om at 44 millioner mennesker er skjøvet under fattigdomsgrensen på grunn av økte råvarepriser; har myndigheter verden rundt forsøkt å innbilde oss at veksten er solid og alt er bra.

Finansmarkedene har reagert positivt både på dette og den enorme pengeinnsprøytningen som er gjort. Tilgang til billig kapital har presset opp prisene på alle aktiva utenom boliger i USA. Dessverre var det her hele nedturen i 2007 / 2008 begynte. Et aktiva som ingen trodde kunne falle (det er jo tross alt begrenset med plass og befolkningen øker) stupte nådeløst i verdi.

Etablerte sannheter, er bare «sannheter» som enda ikke er blitt testet.

Et annet paradoks er at tilgangen til å låne billig i sentralbanken gikk nærmest utelukkende til banker i krise, også etter at disse var blitt reddet. De bankene som hadde unngått å tape stort måtte sitte å se «gamblerne» først bli reddet med skattebetalernes penger. Deretter måtte de som hadde vært forsiktige og dyktige se på at «gamblerne» fortsatt ble begunstiget med billige penger. Dette var sterkt konkurransehemmende for dem som hadde klart seg bra gjennom krisen.

Myndighetene hev gode penger etter dårlige i stedet for å gi pengene til dem som hadde vist at de var dyktige. Dermed ble pengene brukt til ny spekulasjon fremfor å bli lånt ut der de trengtes.

Det tok heller ikke lang tid før bonusdebatter stilnet og «gamblerne» både økte sine lønninger og bonuser. Alt takket være skattebetalerne som ikke bare tar regningen, men som samtidig ser sine boligverdier fortsatt falle i verdi.

Status i øyeblikket er at gjeldssituasjonen i Europa, på tross av krisepakker og innhenting av kapital til krisefond (EFSF/ESM), er verre enn noengang. PIGS-landene må samlet låne penger til en rekordhøy rente over Tyskland.

Denne forskjellen nærmest «garanterer» at vi vil oppleve et mislighold i ett eller flere av disse landene. Vår egen EU stressindeks viser dette tydelig.

Krigen i Libya og urolighetene ellers i Midtøsten bidrar til at verden, ifølge OPEC, må betale $15-$20 per fat i premie for olje. Dette betyr økte kostnader som, hvis de ikke kan overføres på forbrukeren, gjør at mange virksomheter ikke vil være lønnsomme.

Ratingbyråenes nedgradering av USAs statsgjeld i går burde ha skjedd for lenge siden. Allikevel understreker den at man ikke kan utvanne sin balanse uten at dette får konsekvenser.

Sentralbanksjef Ben Bernankes skvatt sånn i stolen av denne mistilliten fra ratingbyråene at han straks gikk ut og sa at han nå vurderer å fortsette stimulitiltakene. Han sammenlignet selv USA med en narkoman. Analogien var at narkomane må nedtrappes for stoff fremfor å kutte av tilgangen fullstendig; så kalt «Cold Turkey».

Billige penger, politiske hensyn, resurssterke lobbygrupper og mangel på sunn fornuft har medført at USA har vært på finansiell amfetamin alt for lenge. Helsepersonell og narkomane vet godt at det er ingen smertefri avvenning av dette stoffet. En utsettelse gjør bare at den narkomanes allmenntilstand forverres.

Kirken mer tolerant enn Staten

lørdag, 16. april, 2011

Church of England, som har £5.3 milliarder til forvaltning, varsler at den ikke vil benytte forvaltningsselskaper hvor ledelsen mottar bonuser som er over fire ganger årslønnen.

Dette er åtte ganger så mye som den norske regjering finner rimelig.

Samtidig er det verdt å merke seg at de foreslåtte reglene som Storbritannia la frem og som den norske regjering benyttet som argument for sine, aldri ble vedtatt.

Church of England understreker at den har intet imot konkurransedyktige lønninger eller bonuser til ledere, forutsatt at disse harmoneres med interessene til aksjonærer og samfunnet som helhet.

«Goldman Sachs – en perfekt drapsmaskin»

mandag, 11. april, 2011

William Cohan, forfatter og redaktør, intervjues om sin siste bok «Money and Power». I intervjuet sammenligner han den, etter finanskrisen, meget omdiskuterte investeringsbanken Goldman Sachs med en skorpion. Cohan påstår i tillegg at ingen organsisasjon sammenfatter og gjenspeiler dagens samfunn som nettopp Goldman Sachs.

4933

fredag, 8. april, 2011

Ovennevnte tall representerer antallet som leste bloggen: «Hyggelig statistikk» dagen den ble publisert. Dette er en ny rekord. Den forrige var på 4578, satt den 24. mars i år. Totalt leste 62.548 bloggene våre i mars. Dette er også en ny rekord.

Twitter er det nå 912 personer som følger oss, noe vi er svært overrasket over gitt at jeg i all hovedsak begrenser meg til finansielle temaer.

Basert på økningen i antall lesere skulle det derfor ikke overraske meg at antallet kommentarer og spørsmål har økt betydelig. Disse kommer direkte på bloggen, email, Twitter og i mindre grad på telefonen.

De fleste av disse er konstruktive i form av at lesere ønsker ytterligere informasjon, eller ber om at det som er skrevet begrunnes ytterligere. Jeg gjør mitt beste for å besvare disse henvendelsene.

Noen få har imidlertid kun lest gjengivelse av bloggen i media. I tillegg til at disse gjerne er komprimerte versjoner, blir de også ofte omskrevet. De vil med få unntak også gjerne ha en helt annen overskrift enn bloggens. Media bruker overskrifter ene og alene for å fange oppmerksomhet. Følgelig behøver disse ikke reflektere innholdet i artikkelen i særlig grad.

De fleste elektroniske medier er imidlertid flinke til å inkludere linker til artiklene. Dette gjør det mulig for leserne å se hva som faktisk var skrevet. Enkelte kommentarer reflekterer imidlertid at forfatteren av disse ikke har brydd seg med å gjøre nettopp dette. I steden har leseren fått en reptilsk reaksjon på basis av en mediegjengivelse som deretter har dannet grunnlag for en kommentar.

Jeg tror de fleste vil forstå at en kommentar som baserer seg på en fritt redigert gjengivelse i media ofte vil være vanskelig å svare på eller forsvare seg mot. Spesielt gjelder dette når overskriften ikke er representativ for innholdet eller hensikten med artikkelen.

Det er de som spør (og noen irriterer seg også) om hvorfor vi gjengir statistikk i sin helhet(?). Svaret på det er at vi tror at jo mer fullstendig informasjon er, desto lettere vil det være å ta stilling til det som er skrevet.

Hvis vi bruker bloggen «Hyggelig statistikk» som utgangspunkt, ville en tilfeldig valgt finansaktør normalt komprimert dette til en uttalese som lyder: «Det er nå 80% sannsynlighet for at børsen vil stige i år!».

Selv mener jeg en slik påstand er intetsigende på grensen til det irriterende. En slik påstand forteller ikke hva denne sannsynligheten er basert på, hvor stort datagrunnlag som ble lagt til grunn, hva som skjedde i de gjenstående 20% av tilfellene, eller om det var andre betingelser knyttet til denne «innsikten». Media er idag fulle av slike meningsløse påstander og utsagn. Andre i samme sjanger er: «Lover femganger’n», «Skal doble seg» og «Skal opp!»

Disse selger ikke bare aviser, men også aksjer. Dette gjør slike utsagn til vinn-vinn situasjoner for både media og finansbransjen. Dessverre slår imidlertid svært få av disse til, og et mer fullstendig tallmateriale ville fortalt oss at sannsynligheten for at disse «spådommene» skulle slå til i realiteten var svært små.

Mer fullstendige opplysninger kunne vært basert på alle resultatene fra samme kildes tidligere spådommer. Alternativt kunne man hente inn tall fra det aktuelle aktiva og foretatt en mer objektiv beregning for sannsynligheten for at spådommen skulle innfris. Det virkelige svaret ville uansett ligge frem i tid.

Like før finanskrisen slo inn for alvor hørte vi på en presentasjon av en representant for et eiendomssyndikat. I presentasjonen ble tilhørerene forespeilet en avkastning på 40% i året. Dette ville i seg selv være en oppsiktsvekkende god avkastning. Det som imidlertid var mer oppsiktsvekkende var at samme finanshus hadde lagt ut en rekke tilsvarende syndikater og at disse andelene samtidig var til salgs med over 40% rabatt. Så langt hadde ingen funnet prisen lav nok til å kjøpe.

Slikt er ikke bare lempfeldig forhold til tall og sannheter. Det burde også vært klassifisert som en straffbar tilbakeholdelse av relevant informasjon.

Vårt ønske om ny lærdom, kombinert med en utrettelig fasinasjon for faget og en over gjennomsnittet nerdete disposisjon, gjør at vi til tider nok gjør oss skyldig i å belyse temaer grundigere enn nødvendig.

Vi tror imidlertid at det i sum vil være bedre for lesere å motta mest mulig komplett informasjon enn at deler tilbakeholdes med hensikt å oppnå en subjektiv nytteverdi. Jeg håper flertallet av våre lesere er enige med oss i dette syn.

Ha en riktig god weekend!

Steinhardt!

torsdag, 7. april, 2011

Wall Street-legenden og forvalter Michael Steinhardt gir sitt syn på dagens fondsbransje, økonomien og går samtidig hardt ut mot Warren Buffett:

Hyggelig statistikk

onsdag, 6. april, 2011

«Great uncertainty prevails. Indeed numerous black swans are now swimming in the global economic lake.» -Dominique Strauss-Kahn (IMF-president)

Første kvartal 2011 er nå tilbakelagt og til tross for to kursfall på henholdvis 5% og 6%, endte Oslo Børs kvartalet med en oppgang på 1.3%.

Årets første kvartal har historisk vist seg å være viktig og en veiledning for den videre utviklingen i året. På min oppfordring har derfor min hardt kvantitativtprøvede kollega gått tilbake i tid for å se hva historien faktisk har vist.

Siden USA både har vært mest toneangivende og hatt det mest likvide aksjemarkedet, er det naturlig å ta utgangspunkt i S&P-500 indeksen. Til stor glede for alle aksjetilhengere er statistikken i favør av et fortsatt positivt år meget overbevisende.

Målt siden 1927 viser tallene at S&P-500 indeksen endte opp på året hele 84% av tilfellene der hvor første kvartal var positivt.

I 79% av tilfellene viste markedet en videre oppgang samme år etter at første kvartal var unnagjort (og positivt).

Gjennomsnittsavkastningen i første kvartal disse årene var på 7.1%.

New York børsen steg i gjennomsnitt 12.8% de 48 årene hvor første kvartal var positivt. Dette betyr at over halvparten av årets avkastning var «unnagjort» i første kvartal.

I år steg S&P-500 indeksen 5.42% i første kvartal. Følger vi gjennomsnittet skulle vi således kunne håpe en litt større oppgang totalt over de neste tre kvartalene.

Noen klare og skremmende unntak var det selvfølgelig og her ligger caveat’et. 1931 var det verste tilfellet. Det året steg S&P-500 indeksen 8.8% i første kvartal, men året som helhet endte allikevel med et kursfall på 47.1%.

Det nest dårligste året var 1930. Her var S&P-500 indeksen opp hele 17.2% etter første kvartal, for deretter å ende året med et kursfall på 28.48%.

Basert på statistikken kan man klart hevde at dersom det går galt (nedgang på året til tross for et positivt første kvartal), så går det virkelig galt.

I gjennomsnitt faller markedet med 23.3% i løpet av de tre neste kvartalene disse årene. Det minste fallet var på 4% (forøvrig det eneste av de 10 tilfellene som ikke var tosifret).

Sist gang markedet endte ned på året til tross for et positivt første kvartal, var i 2000. Den gang falt aksjemarkedet 12% over de neste tre kvartalene. Før det var det i 1987. Fallet de siste 9 månedene av året var da 18%.

Konklusjonen av tallene er at statistikken støtter en videre oppgang, men at nedsiden i gjennomsnitt er større de årene det går galt. Tar vi dette med i beregningen blir den sannsynlige forventede avkastningen av å følge en slik regel slavisk, 5.7%. Dette fordi man taper så mye de årene det går galt.

Forutsetningen for det ovenstående er at vi ikke gjør noe for å begrense tap underveis. Den gode nyheten idag er at kursforsikring er meget rimelig og de som ønsker dette kan derfor sikre seg for en billig penge. Dessverre er bransjens og medias ensidige fokus kun på avkastning til stor hindring for at mange gjør nettopp dette.