4933

Ovennevnte tall representerer antallet som leste bloggen: «Hyggelig statistikk» dagen den ble publisert. Dette er en ny rekord. Den forrige var på 4578, satt den 24. mars i år. Totalt leste 62.548 bloggene våre i mars. Dette er også en ny rekord.

Twitter er det nå 912 personer som følger oss, noe vi er svært overrasket over gitt at jeg i all hovedsak begrenser meg til finansielle temaer.

Basert på økningen i antall lesere skulle det derfor ikke overraske meg at antallet kommentarer og spørsmål har økt betydelig. Disse kommer direkte på bloggen, email, Twitter og i mindre grad på telefonen.

De fleste av disse er konstruktive i form av at lesere ønsker ytterligere informasjon, eller ber om at det som er skrevet begrunnes ytterligere. Jeg gjør mitt beste for å besvare disse henvendelsene.

Noen få har imidlertid kun lest gjengivelse av bloggen i media. I tillegg til at disse gjerne er komprimerte versjoner, blir de også ofte omskrevet. De vil med få unntak også gjerne ha en helt annen overskrift enn bloggens. Media bruker overskrifter ene og alene for å fange oppmerksomhet. Følgelig behøver disse ikke reflektere innholdet i artikkelen i særlig grad.

De fleste elektroniske medier er imidlertid flinke til å inkludere linker til artiklene. Dette gjør det mulig for leserne å se hva som faktisk var skrevet. Enkelte kommentarer reflekterer imidlertid at forfatteren av disse ikke har brydd seg med å gjøre nettopp dette. I steden har leseren fått en reptilsk reaksjon på basis av en mediegjengivelse som deretter har dannet grunnlag for en kommentar.

Jeg tror de fleste vil forstå at en kommentar som baserer seg på en fritt redigert gjengivelse i media ofte vil være vanskelig å svare på eller forsvare seg mot. Spesielt gjelder dette når overskriften ikke er representativ for innholdet eller hensikten med artikkelen.

Det er de som spør (og noen irriterer seg også) om hvorfor vi gjengir statistikk i sin helhet(?). Svaret på det er at vi tror at jo mer fullstendig informasjon er, desto lettere vil det være å ta stilling til det som er skrevet.

Hvis vi bruker bloggen «Hyggelig statistikk» som utgangspunkt, ville en tilfeldig valgt finansaktør normalt komprimert dette til en uttalese som lyder: «Det er nå 80% sannsynlighet for at børsen vil stige i år!».

Selv mener jeg en slik påstand er intetsigende på grensen til det irriterende. En slik påstand forteller ikke hva denne sannsynligheten er basert på, hvor stort datagrunnlag som ble lagt til grunn, hva som skjedde i de gjenstående 20% av tilfellene, eller om det var andre betingelser knyttet til denne «innsikten». Media er idag fulle av slike meningsløse påstander og utsagn. Andre i samme sjanger er: «Lover femganger’n», «Skal doble seg» og «Skal opp!»

Disse selger ikke bare aviser, men også aksjer. Dette gjør slike utsagn til vinn-vinn situasjoner for både media og finansbransjen. Dessverre slår imidlertid svært få av disse til, og et mer fullstendig tallmateriale ville fortalt oss at sannsynligheten for at disse «spådommene» skulle slå til i realiteten var svært små.

Mer fullstendige opplysninger kunne vært basert på alle resultatene fra samme kildes tidligere spådommer. Alternativt kunne man hente inn tall fra det aktuelle aktiva og foretatt en mer objektiv beregning for sannsynligheten for at spådommen skulle innfris. Det virkelige svaret ville uansett ligge frem i tid.

Like før finanskrisen slo inn for alvor hørte vi på en presentasjon av en representant for et eiendomssyndikat. I presentasjonen ble tilhørerene forespeilet en avkastning på 40% i året. Dette ville i seg selv være en oppsiktsvekkende god avkastning. Det som imidlertid var mer oppsiktsvekkende var at samme finanshus hadde lagt ut en rekke tilsvarende syndikater og at disse andelene samtidig var til salgs med over 40% rabatt. Så langt hadde ingen funnet prisen lav nok til å kjøpe.

Slikt er ikke bare lempfeldig forhold til tall og sannheter. Det burde også vært klassifisert som en straffbar tilbakeholdelse av relevant informasjon.

Vårt ønske om ny lærdom, kombinert med en utrettelig fasinasjon for faget og en over gjennomsnittet nerdete disposisjon, gjør at vi til tider nok gjør oss skyldig i å belyse temaer grundigere enn nødvendig.

Vi tror imidlertid at det i sum vil være bedre for lesere å motta mest mulig komplett informasjon enn at deler tilbakeholdes med hensikt å oppnå en subjektiv nytteverdi. Jeg håper flertallet av våre lesere er enige med oss i dette syn.

Ha en riktig god weekend!



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

7 kommentarer to “4933”

  1. erik røys sier:

    Mitt poeng er om det i noen grad går an å vurdere risikoen i markedet over et år eller om den er mer eller mindre gitt og konstant over året slik statistikken din gir uttrykk for?Tror man at alt er tilfeldig og at smeller kommer helt i det blå,så er din måte å forsikre seg på den riktige.Går det an til en viss grad å vurdere risiko fra uke til uke over året som jeg tror,er det bedre å forsikre seg i varierende grad etter som risikoen går opp eller ned.Hvis man har innsikt i risikofaktorene i et hus,kan man gjøre noe med det f.eks forbedre det elektriske anlegget etc.Forsikringsselskapene tar hensyn til slikt når de beregner risiko og hva man må betale.Også et dogme i investeringsteorien om at alt er tilfeldig i aksjemarkedet,går det an å diskutere.Flaks eller dyktighet er spørsmålet.Jeg tror på dyktigheten.

  2. Gomoku sier:

    Peter, ikke bare kan man ikke forutse hvem som kommer til å sitte igjen med gevinsten, man kan heller aldri sikkert vite om de som har gjort det bra i livet faktisk har lykkes pga. sin dyktighet eller flaks.

    Popper, eksemplet mitt var ment å visualisere at i en stor nok populasjon så vil det alltid være vinnere (og tapere) uansett hvor dyktige de enkelte aktørene er. De fleste vil nok anta at det finnes bedre metoder enn krone/mynt for å bestemme seg om man skal kjøpe, holde eller selge. De beste traderne synser nok ikke så mye offentlig men også de gjør seg opp en mening om markedet – innenfor den tidshorisonten de opererer i. Er den tidshorisonten bare kort nok så er sjansen for at de treffer også tilnærmet som ved mynt/krone.

    Hva historien forteller oss er selvsagt veldig interessant. Jeg bruker mye tid i min blogg på å vurdere akkurat det. Likevel er det lett å trekke for bastante slutninger basert på at det som har skjedd vil skje igjen. Typiske eksempler på dette er sesongvariasjoner («Sell in May» osv) hvor vi bare har veldig få observasjoner å støtte oss på. Men, er et jungelord basert på tynn statistikk bare kjent nok så kan det jo ha en viss selvoppfyllende effekt.

  3. Popper sier:

    Hei Gomoku og Peter. Jeg tror ikke dette utelukkende handler om kron og mynt, men om risk kontroll MM. Forsøk en test med det. Ingen av de beste traderene i verden spår markedet. Det er kun de som utaler seg i media og har et produkt de ønsker å selge som spår. De beste holder kjeft og setter cash og risk kontroll bak handlene sine. Ikke minst kan historien gi deg meget gode odds, satt inn i et bra rammeverk.
    En oppfølger til Steinhardt http://video.cnbc.com/gallery/?video=3000015563

  4. Peter Warren sier:

    Godt poeng Gomoku. Jeg har brukt tilsvarende oppstillinger i foredrag og avslutter med poenget at ingen kunne på forhånd ha pekt ut de som satt igjen med gevinsten. /Peter

  5. Gomoku sier:

    Det ligger i sakens natur at ingen vet hvilken vei aksjemarkedet går. Likevel er det basert på tilfeldighet alltid slik at noen som treffer med en spådom. Det betyr ikke at de er genier av den grunn. Tilfeldigheter spiller en mye større rolle enn vi liker å tro.

    For å illustrere dette så kan man ta et eksempel med 10,000 tradere som går inn og ut av markedet på daglig basis (kun long/cash) de siste 10 år basert på krone/mynt metoden:

    1) blir det krone så kjøper man seg inn i markedet eller forblir posisjonert
    2) blir det mynt så selger man se ut eller forblir ute

    I den gitte perioden hadde hovedindeksen en gjennomsnittlig årlig stigning på 8.1%. Traderne sjekker markedet en gang per dag og slår mynt/krone før de tar sin avgjørelse. Spread/kurtasje er ikke tatt hensyn til.

    Basert på enkel Monte Carlo simulering vil man finne at omlag 8 av 10 kron/mynt-traderne hadde gått i pluss. Omlag halvparten av traderne ville fått en avkastning lik eller bedre enn banken. De 100 heldigste traderne ville ha 4 til 7-doblet pengene sine. De lureste 10 av disse hadde sikkert også tjent masse penger på å selge bøker, bli intervjuet og holde foredrag om hvordan slå markedet.

    Basert på ren flaks kan altså enhver idiot gjøre det bra i markedet.

  6. Peter Warren sier:

    Hei Erik. Takk for hyggelige ord. Hvis lesere velger å forsikre seg når de får vite hvor store negative utfall som har forekommet i en del av tilfellene, så mener jeg det er en god ting. De har med det vist at de er bevisst risikoen og synes den er for høy. Én måte å posisjonere seg på er å anskaffe seg en kjøpsopsjon med forfall enten ved årsslutt eller rett over. Da vet man nøyaktig hvor mye man kan tape hvis det går galt.

    Når du sier at det høres dyrt ut, må du kvalifisere det for meg. Mener du at den implisitte volatiliteten i opsjoner for tiden er for høy og i så fall hvorfor? En annen måte å se dette på er å spørre deg om du har brannforsikring på boligen din. Jeg vil gjette at svaret er ja. I så fall; hvor mange ganger har boligen din brent ned? Hvis svaret er ingen, så vil neste spørsmål være hvorfor forsikrer du den da? Det har jo historisk vist seg å ikke være nødvendig. /Peter

  7. erik røys sier:

    Hei Peter.Jeg mener at artikkelen din inviterer til å gjøre folk nervøse og å oversikre seg.Det er det forvirrende ved slik bruk av statistikk.Sikrer en seg for hele året pga en statistisk analyse høres det dyrt ut.Det er bedre og billigere å sikre seg ut fra her og nå analyser av markedet,mener jeg.At folk blir skeptiske til tabloide økonomiske utsagn kommer av deres feilbarlighet over tid.Det brukes alverdens form for statistikk fra banker og andre for å «lure» folk til diverse investeringer.Bloggen din er kjempefin,og jeg syns du viser stor generøsitet og innsatsvilje for å folkeliggjøre investeringsinteressen ved å bruke så mye tid på å svare på mer eller mindre vettuge blogginnlegg og innvendinger.Det skal du jaggu ha ros for.