Hyggelig statistikk

«Great uncertainty prevails. Indeed numerous black swans are now swimming in the global economic lake.» -Dominique Strauss-Kahn (IMF-president)

Første kvartal 2011 er nå tilbakelagt og til tross for to kursfall på henholdvis 5% og 6%, endte Oslo Børs kvartalet med en oppgang på 1.3%.

Årets første kvartal har historisk vist seg å være viktig og en veiledning for den videre utviklingen i året. På min oppfordring har derfor min hardt kvantitativtprøvede kollega gått tilbake i tid for å se hva historien faktisk har vist.

Siden USA både har vært mest toneangivende og hatt det mest likvide aksjemarkedet, er det naturlig å ta utgangspunkt i S&P-500 indeksen. Til stor glede for alle aksjetilhengere er statistikken i favør av et fortsatt positivt år meget overbevisende.

Målt siden 1927 viser tallene at S&P-500 indeksen endte opp på året hele 84% av tilfellene der hvor første kvartal var positivt.

I 79% av tilfellene viste markedet en videre oppgang samme år etter at første kvartal var unnagjort (og positivt).

Gjennomsnittsavkastningen i første kvartal disse årene var på 7.1%.

New York børsen steg i gjennomsnitt 12.8% de 48 årene hvor første kvartal var positivt. Dette betyr at over halvparten av årets avkastning var «unnagjort» i første kvartal.

I år steg S&P-500 indeksen 5.42% i første kvartal. Følger vi gjennomsnittet skulle vi således kunne håpe en litt større oppgang totalt over de neste tre kvartalene.

Noen klare og skremmende unntak var det selvfølgelig og her ligger caveat’et. 1931 var det verste tilfellet. Det året steg S&P-500 indeksen 8.8% i første kvartal, men året som helhet endte allikevel med et kursfall på 47.1%.

Det nest dårligste året var 1930. Her var S&P-500 indeksen opp hele 17.2% etter første kvartal, for deretter å ende året med et kursfall på 28.48%.

Basert på statistikken kan man klart hevde at dersom det går galt (nedgang på året til tross for et positivt første kvartal), så går det virkelig galt.

I gjennomsnitt faller markedet med 23.3% i løpet av de tre neste kvartalene disse årene. Det minste fallet var på 4% (forøvrig det eneste av de 10 tilfellene som ikke var tosifret).

Sist gang markedet endte ned på året til tross for et positivt første kvartal, var i 2000. Den gang falt aksjemarkedet 12% over de neste tre kvartalene. Før det var det i 1987. Fallet de siste 9 månedene av året var da 18%.

Konklusjonen av tallene er at statistikken støtter en videre oppgang, men at nedsiden i gjennomsnitt er større de årene det går galt. Tar vi dette med i beregningen blir den sannsynlige forventede avkastningen av å følge en slik regel slavisk, 5.7%. Dette fordi man taper så mye de årene det går galt.

Forutsetningen for det ovenstående er at vi ikke gjør noe for å begrense tap underveis. Den gode nyheten idag er at kursforsikring er meget rimelig og de som ønsker dette kan derfor sikre seg for en billig penge. Dessverre er bransjens og medias ensidige fokus kun på avkastning til stor hindring for at mange gjør nettopp dette.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

23 kommentarer to “Hyggelig statistikk”

  1. Martin sier:

    Vel så interessant for de fleste her er hvordan statistikken er på Oslo Børs. Alle tall fra 1914.

    – Indeksen endte opp på året hele 76 % av tilfellene der hvor første kvartal var positivt.

    – I 73 % av tilfellene viste markedet en videre oppgang samme år etter at første kvartal var unnagjort (og positivt).

    – Gjennomsnittsavkastningen i første kvartal disse årene var på 8.2 %.

    – Oslo børsen steg i gjennomsnitt 12.35 % de mange årene hvor første kvartal var positivt. Dette betyr at over halvparten av årets avkastning var “unnagjort” i første kvartal.

  2. Rune sier:

    Kanskje ‘sell in May and go away’ ikke er så dumt?

    Derfor jeg spurte noen dager siden hvordan siste kvartal har gjort det.

  3. Peter Warren sier:

    Hei Lars. Jeg tror pengetrykkingen du nevner bevisst gjøres for å utsette problemet i hpå om at man skal finne en «kur» frem i tiden. Samtidig oppnås stadig lavere vekst per dollar som trykkes. Det hele er som å sprøyte mer bensin på bålet og registrere at effekten blir mindre for hver gang. Viljen til å endre på dette er direkte proposjonal med ambisjonene om gjenvalg. Euroen er ikke akkurat «solid» den heller med betydelig interne utfordringer i EU. Jeg synes særlig sølv er kortsiktig «frothy», men vi har posisjon i gull. Liker best å kjøpe på korreksjoner forårsaket av at kraftig belånte aktører i risky assets tvinges ut, slik de ble i november ifjor og mars i år. /Peter

  4. Peter Warren sier:

    Hei Søren. Nei det ble ikke hensyntatt og du har et poeng. Årsaken til at det ikke ble tatt hensyn til dette er at vi ser dette fra vårt ståsted og det er at vi ser etter absoluttavkastningsmuligheter. Vi er ikke buy and hold. /Peter

  5. Lars sier:

    Hei Peter.

    Hva tror du om den ekstreme belåningen og pengepressingen i USA og tror du det vil komme noe godt ut av dette de neste årene? Er selv bear i amerikanske aksjer(eier ingenting), og sitter stort sett i gull og sølv og norske aksjer. burde ikke regjeringen i USA snart innse at de kun vil slå seg selv i bakken igjen hvis de fortsetter med denne strategien? Jeg tror selv at dollaren ville falle til betydelig lavere nivåer enn den er i dag og at gull/sølv vil fortsette å stige som de har gjort det foregående tiåret, nettopp takket være måten regjeringen i USA regulerer økonomien på.

    ble litt snevert dette, men håper du kan svare på spørsmålene og kanskje komme med noen kommentarer rundt synspunktene mine. takk

  6. søren sier:

    Hej Peter,

    Siden 1927 er SPX steget 7400 procent.. cirka.. hvis man annualisere det er det cirka 5.4% om året .. eller rundt 1.35% i kvartalet. Har du taget højde for denne drift i din analyse?

    mvh Søren

  7. Haavard sier:

    Hei Peter, du har kanskje sett denne allerede fra i går kveld, men her er et relevant og interessant bidrag til volatilitetsdiskusjonen:
    http://www.zerohedge.com/sites/default/files/Artemis%20Q1%202011_Is%20Volatility%20Broken.pdf

  8. Peter Warren sier:

    Hei Kristoffer. Takk for hyggelige ord. Det er opsjoner jeg sikter til. Vi kjøper disse på indekser. Som regel på S&P-500 eller Eurostoxx, men også inn i mellom på norske OBX eller svenske OMX. Alle utenom OBX er meget likvide og har lave transaksjonskostnader hvis man gjør dem gjennom rette meglerhus. Vi er ikke avhengige av råd og veiledning og betaler følgelig kun for utførelse av ordrene. Vi har også avtaler som gjør at vi får rabatter på kurtasje når opsjonsstrukturen vi ønsker å gjøre består av flere «ben».

    VIX er en volatilitetsindeks som historisk har hatt omvendt korrelasjon med aksjemarkedsretningen. Det gjør at den blir billigere jo høyere kursene stiger (riktignok til et visst nivå). Faller man under en viss volatilitet synes mange det er mer attraktivt å kjøpe opsjoner enn å sitte med aksjer. VXX er en ETN (Exchange Traded Note). Denne avviker en del i utvikling i forhold til VIX indeksen. Det finnes også opsjoner på VXX. Det finnes også opsjoner på VIX-indeksen som er meget likvide.

    Du bør sette deg godt inn i både VIX-indeksen og hvordan opsjoner virker generelt og på VIX’en spesielt før du handler disse. Du kan finne dette på CBOE’s webside. Husk at hvis du kjøper opsjoner her så har du ikke bare risiko i forhold til utvikling av volatiliteten i markedet, men også på volatiliteten innbakt i opsjonene på volatiliteten (VIX). Hvis du må gå via norske meglerhus vil dette koste mer enn om du har anledning til å gå direkte. Da gjelder det å forhandle 🙂 /Peter

  9. erik røys sier:

    OK,historiske observasjoner,men statistikken sier lite om hvordan det egentlig vil gå i år,tror jeg?Andre analysemetoder(teknisk og fundamental analyse det sistnevnte der du er en av de fremste i Norge på makro) må da si mye mer om hvordan det vil gå.Informasjonen i denne artikkelen tror jeg mer er til å forvirre enn til å hjelpe for den vanlige investor.Eller ser du annerledes på det.Hvordan kan den hjelpe oss?

  10. Kristoffer sier:

    Hei.

    Følger bloggen din daglig, og synes innspillene dine setter ting i perspektiv, og du hjelper alle oss amatører med å se statistikk i historiens lys fremfor å bruke det som prognoser. Takk for det.

    Når det gjelder prisforsikringen regner jeg med du sikter til opsjoner. Finnes det noen praktiske måter å forsikre seg for småsparere som ikke har mange hundre tusen å plassere? Vix-indeksen er vel den enkleste form, men hvor kjøper man dette instrumentet? Har sett vxx, men denne kopierer vel ikke vix slavisk? Er det andre risikofaktorer man ikke kjenner til i slike derivater, eksempelvis stor spread osv?

  11. Rune sier:

    Og hvordan har oktober – desember klart seg de aktuelle årene?

  12. Morten sier:

    Hei

    Interessant post. Men jeg vet ikke helt om du kan konkludere så sterkt på bakgrunn av tallene du ramser opp.

    http://josefsen.org/blog/2011/04/06/hyggelig-a-kunne-litt-statistikk/

  13. Peter Warren sier:

    Vær gjerne konstruktiv Harald, men ikke tillegg meg synspunkter jeg ikke har. Statistikk er, for å hjelpe deg, historiske observasjoner. Jeg har ikke tilagt disse noen betydning utover det. /Peter

  14. Harald Pleym sier:

    En behøver ikke å være særlig glup for å komme med følgende, som Peter
    Warren gjør: «Han konkluderer med at 2011 blir en opptur på børsen. Blir det derimot en nedtur kan den bli skikkelig stygg»
    Virkelig genialt!

  15. Peter Warren sier:

    Det er riktig, men endrer ikke poenget eller statistikken. /Peter

  16. Peter Warren sier:

    Hei Prowl. Vi har ikke sett på dette (enda). /Peter

  17. Peter Warren sier:

    Hei Per. Studien, som nevnt, er fra 1927 til dato. Det var 1 år med null-avkastning og den har vi fordelt likt på antall år opp og ned. Tallet er derfor 56.5 opp og 27.5 ned. /Peter

  18. Peter Warren sier:

    Hei Haavard. Godt jeg ikke følger med på Hegnar :-). Enig med deg om faremomentene og har oppdatert bloggen med et sitat IMF-boss Dominique Strauss-Kahn ga til WSJ i går, for å sette dette i perspektiv. Jeg ville ikke bli forbauset hvis oppgangen toppet i løpet av året.

    Vi tok gevinst på vår lineære short treasury posisjon for rundt 1 måned siden og brukte rekylen til å konstruere en opsjonsposisjon. Denne tillater at det tar litt tid før videre renteoppgang setter inn. /Peter

  19. Prowl McMagne sier:

    kan man hente frem en paralell statistikk som viser dollarkursen mot et knippe valuttaer, feks, sveitser franc, britisk pund og japanske yen.

    og til slutt legge til oljeprisen og gullprisen.

    poenget er for å se om det kan være en indikasjon på inflasjon i dollaren før de massive fallene.

  20. Per sier:

    Fin artikkel, men for at jeg skal få et litt bedre bilde av hypotesen og så selv vurdere troverdigheten i den, så lurer jeg om du kunne skrevet hvor mange år som var negative, og hvor mange som var positive? Altså uavhengig av først kvartal. 84% har vel en viss forskjell i verdi om forekomsten av positive og negative år er 50-50% enn hvis forskjellen mellom pos neg er 70-50%
    Og hvor mange år er det snakk om når du skriver 84%?
    Takk 🙂

  21. Denne statistikken inkluderer ikke utbytte, snitt ca 4-5% i året over denne tidshorisonten. Utbytte på S&P er nå ca 1.8%.

  22. Haavard sier:

    Registrerer at Hegnar.no oversetter dette med at «Peter Warren spår børsoppgang»… Jeg synes forøvrig det er snodig at med alle de faremomentene rundt om i verden, så spretter (aksje)kursene videre opp rimelig uanstrengt. Peter, hva er dine tanker rundt 2011 fra et fundamentalt ståsted? Og hva er ditt oppdaterte syn på treasuries?

  23. erik røys sier:

    Enig med deg i det siste om sikring,Peter.Når det gjelder bruk av statistikk slik som her,tror jeg en mer hensiktsmessig analyse er en her og nå analyse av fundamentale forhold dette året.Tallene i statistikken gjelder under helt forskjellige forutsetninger fra år til år,så de virker tvilsomme på meg.