Gjennom media kan vi lese at flere av de som spådde børsoppgang ved årsskiftet, spår oppgang også i sommer. Tatt i betraktning utviklingen på Oslo Børs hittil i år, er det nok mange som ønsker at disse hadde holdt kjeft ved årsskiftet.

Om troverdigheten til disse er tynnslitt, eller som enkelte hevder – lik null, er det allikevel en materiell forskjell mellom årsskiftet og nå. Jeg tenker da ikke på at situasjonen i Hellas og de andre PIGS-landene har forverret seg, USA har mindre enn to uker igjen av stimulitiltakene, Japan befinner seg i en økonomisk nedgang eller det er krig og uroligheter i Midtøsten.

En av de virkelige materielle endringene er at investorene har gått fra å være hemningsløst og reservasjonsløst positive, til å være det motsatte. Et 9% fall i internasjonale aksjer og et 12% fall i råvareprisene på halvannen måned har vært bidragsytere her.

Dette betyr at man endelig har tatt innover seg de økonomiske realiteter, insett at det fortsatt er noe som heter risiko og i stor grad forholdt seg til dette. De få som fremdeles tror på oppgang er de som aldri gjør noe annet.

Slik var det ikke for bare kort tid siden. Alle som var tjent med at investorene fortsatte å ta risiko, skyndte seg å fremlegge analyser og begrunnelser for hvorfor man ikke skulle «Sell in May». Nok en gang fikk vi høre at: «This time it’s different». Dessverre er det slik at det ikke skal lønne seg å gamble mot odds over tid og i år var intet unntak.

Nå har situasjonen som sagt endelig endret seg. Investorsentimentet, representert ved meningsmålingen «Bullish Consensus» og gjennom interessen for å kjøpe seg kursforsikring, begynner begge å nærme seg meget bearish nivåer. Nivåer som ved tidligere anledninger har vært meget nær bunner.

En god nyhet for de som «vil prøve lykken» er at prisen på kursforsikring fortsatt ikke er dyr. Dette kan vi takke alle de som kjøper aksjer og deretter utsteder opsjoner på disse. Dermed er det mulig å beskytte nedsiden dersom man tar sjansen på å svømme mot strømmen.