Årsak, tiltak & resultat

Den andre runden med kvantitative lettelser (pengetrykking) i USA nærmer seg slutten. Det samme gjør regjeringens anledning til å låne mer penger for å finansiere statsgjelden, samt sentralbankens kjøp av egne statsobligasjoner.

Til sammen har disse tiltakene sørget for at bankene har fått låne gratispenger (som de har unnlatt å låne ut til næringslivet, men i stedet lånt tilbake til staten til en høyere rente), dollaren har blitt «devaluert» for å hjelpe eksportindustrien, samt at obligasjonsrentene er blitt holdt nede slik at USA har kunnet refinansiere sin usikrede statsgjeld rekordbillig.

Finanskrisen begynte opprinnelig da boligprisene falt og det viste seg at verdien av boliglånsgjelden som var ytet til mindre solide låntagere (subprime) knapt var verdt noe som helst.

Årsaken til at disse lånene var så populære var at bankene og ratingbyråene hadde fremstilt dem for å være langt sikrere enn de var. Faktisk så sikre at bankene solgte dem ut i ferdige pakker med høy belåning. Denne feilvurderingen førte deretter til en økonomisk krise for banker, forsikringsselskaper, pensjonskasser og alle andre som hadde kjøpt disse obligasjonene.

Tiltakene for å rette opp skadene av dette har til sammen kostet skattebetalere over hele verden flere billioner dollar. Det er i denne forbindelse et paradoks at bankene som var ansvarlig for det hele faktisk er de som har tjent mest på denne redningsoperasjonen.

Etter at bankvesenet ble reddet fra totalt sammenbrudd, har fokus vært på å stanse fallet i boligprisene, redde obligasjonsgjelden og snu arbeidsledigheten slik at man igjen kunne få opp forbruket. Illustrasjonen under viser hvor lite man har fått ut av dette, alternativt hvor store disse utfordringene er. Mer skremmende er kanskje at situasjonen nå forverrer seg innenfor samtlige av disse områdene.

14 kommentarer to “Årsak, tiltak & resultat”

  1. Peter Warren sier:

    Hei Rune.

    Heller Gilts enn UST selvom jeg ikke løper man av huse for å låne noen 10 års penger til rundt 3% p.a. Ikke umulig at jeg faktisk ville ha kjøpt sterling mot USD, men ville i så fall foretrukket å gjøre dette gjennom en opsjonsstruktur. Er heller ikke fremmed for å selge sterling mot yen, men har ikke denne traden på i øyeblikket. /Peter

  2. Peter Warren sier:

    Hei Karsten.

    Svaret er nei på ditt første spørsmål av 10/6 og ja på det andre. Hele poenget er som alternativ å investere i selskapsobligasjoner med sikkerhet i realaktiva.

    Jeg må innrømme at jeg nok skjeler til konspirasjonsteorier når yielden faller på obligasjoner som trues med nedgradering. Selv du må være enig med meg at det er ulogisk at muligheter for en forverring av kredittverdigheten skal resultere i større etterspørsel etter de samme papirene.

    Det er en viss økonomisk sammenheng med gjeldstak, fallende kredittverdighet og en finansminister som sier han må låne mer penger ellers så klarer han ikke å betjene den eksisterende gjelden.

    For ordens skyld; jeg er ikke imot at USA låner mer bare de betaler en reell markedsmessig rente for å låne disse pengene. Etter min oppfatning er det markedsmanipulasjon i ulike former som holder renten på nåværende nivåer.

    /Peter

  3. Rune sier:

    Hei Peter

    Hva med long gilts, gjennom futures? Storbritannia må nå være selve definisjonen på return-free risk. Dem kan ikke lenger lene seg på en valuta med reservestatus. Veksten må komme fra sektorer som bidro med 2/5 av det totale under Brown-perioden, som f.eks. landbruk og energi.

    GB har brukt opp størsteparten av naturressursene, og olje og gass-selskapene som opererer på sokkelen står uansett ovenfor et usikkert skatteregime.

    Strategien som regjeringen har valgt er kritisk avhengig av økte skatteinntekter som kun kan komme fra økt vekst, og den må være mer enn ~2%. Midt oppi en gjeldsresesjon er det et mirakel om økonomien vokser i det hele tatt, og med en strammere finanspolitikk er det et drømmescenario. Tatt i betraktning hvor lite vekst vi har sett de to siste fullførte kvartalene er to negative antagelig ikke langt unna.

    Det store spørsmålet er selvfølgelig timingen for short-salg. GB kan ha en langvarig resesjon før gjeldsnivåene plutselig blir et «problem» for markedene.

    En kan også selge Sterling, men da oppstår det umulige spm. om mot hvilken valuta?

  4. AF sier:

    @Karsten Herold.

    Amerikansk statsgjeld er på ca 1:1 mot BNP. Den føderale amerikanske staten inntekter som andel av BNP er på i underkant av 1:5 av landets inntekter, totalt 2162 mrd Dollar http://en.wikipedia.org/wiki/File:U.S._Federal_Receipts_-_FY_2007.png

    Den amerikanske staten er med andre ord belånt opp til 5 gangeren av sine inntekter. Dette litt mer enn hva man antar at er den greske belastningen.

    De er avhengig av å ha lave renter for å kunne betjene denne gjelden. I dag når etterspørselen etter lån har kollapset som følge av at boligeierene er under vann kan de opprettholde et så lavt rentenivå.

    Dette kommer likevel ikke til å vare evig. Et normalt langsiktig rentenivå er på ca 5 prosent. Skulle USA betjent rentene sine utifra en normalsituasjon ville rentene alene utgjort: Nettogjeld 14,5 billioner * 0,05 = 0,725 billioner Dollar.

    Det utgjør omtrent en tredjedel av hva den amerikanske staten har av inntekter i dag, og det er før man beregner avdragseffekten av gjelden.

    Det er lite realistisk at USA har den politiske viljen til å betjene dette. Det mest sannsynlige er «default by stealth» – inflasjon. Således er en short i de lange papirene etter min vurdering en fornuftig konklusjon.

  5. Karsten Herold sier:

    Hei igjen Peter

    Får du plass til «USD 14,5 trillions» i edelmetaller? Og er ikke selskapsobligasjoner uten direkte pant i realaktiva også «ikke (er) annet enn et løfte skrevet på et stykke papir».

    Du blir heller ikke det minste usikker av at hver gang det er blir stilt spørsmål om USAs evne til å betjene gjelden sin, så FALLER yielden?

    Du har bestemt deg for at gjeldsbyrden er uhåndterlig? På tross av at det egentlig er latterlig lite som skal til for å fjerne den? Hvis du klarer å få økonomien tilbake mot trend igjen, vel å merke.

    Hvis jeg skulle kritisere Geithner for noe, måtte det være at han i 2008/09 ikke prøvet å få en meget større stimulanspakke gjennom. Vet ikke om det hadde vært mulig, men de kunne jo i det minste ha prøvet, synes jeg. Og definitivt ikke i etterhånd hele tiden late som den var akkurat passe stor!!!

    At markedet også syntes det var tullete av Moodys å stille spørsmålstegn ved gjelden, viste vel yielden i timene etter kunngjøringen? Den falt jo som en stein!!

    Det som er tullete med gjeldstaket er vel at det i det hele tatt finnes, eller? Noe lignende finnes vel ikke noen annen plass i verden, såvidt jeg vet? Jeg mener, hvis man nå en gang vedtar å bruke en viss summa penger setter man vel seg ikke ned i etterhånd og begynner å fundere på om man skal betale regningene eller ikke?? Så kritikken må vel igjen heller rettes mot dagens tullete kongress?

  6. Peter Warren sier:

    Hei Karsten!

    Vi er ikke uenige om veksten – det er kredittkvaliteten vi først og fremst er bearish på.

    Etter min oppfatning burde pengene flykte hvor som helst der man har hard assets i bunnen. Jeg vil heller (hvis jeg måtte velge) sittet på investment grade enn US sovereign. Selv etter den betydelige spread-inngangen.

    Edelmetaller med alle deres motargumenter er en annen mulighet. Med mindre økonomien gjør et uventet kraftig oppsving er det etter min mening en stor fare for at man vil se på at både statsobligasjoner og valuta ikke er annet enn et løfte skrevet på et stykke papir.

    Det er for meg uforståelig at Geithner slipper unna kritikk når han for kort tid siden gikk til frontalangrep mot Moody’s for å ha satt USA på kredittwatch, for deretter noen uker senere gå til Kongressen å si at de må løfte lånetaket ellers kommer USA misligholde gjelden. /Peter

  7. Karsten Herold sier:

    Hei Peter
    Har du virkelig shortet den amerikanske 30- åringen? Det må jeg si! Jeg forstår deg ikke, men det står respekt av at du putter pengene dine der munnen er, syns jeg!

    Nå vet jeg egentlig ikke hvilke nivåer du trenger for å tjene penger på det, men jeg kan ikke se yielden over 5% de nærmeste 4-6 årene i hvert fall. Med de anemiske vekst tallene vi har sett hittil og det klimaet som hersker i kongressen og i FED til nødvendige stimulanser, vil det ta minst så lenge for å komme tilbake til noe som ligner på trend og innen dess vil du i hvert fall ikke se noen inflasjon.

    Når det gjelder «USA ikke fortjener å låne penger uten sikkerhet til nåværende rente» må du først fortelle meg hvor pengene skal flykte, når markedene blir redde.

    Ellers er det jo bare en myte at gjeldsbyrden er så stor. Hvis de øker skattene med noen ganske få prosentenheter (idag 34% av BNP!!!), slutter å krige over hele verden og får jekket ned sine galloperende helseutgifter til et nivå i nærheten av det som vi alle andre i den utviklede delen av verden kan leve med, så er de kvitt gjeldsproblemene sine i løpet av et decennium.

    I dagens tullete kongress er ikke dette gjennomførbart, men etter valget i 2012, vil den nok vende tilbake til den samme verden som alle oss andre lever i!

  8. Peter Warren sier:

    Shorten er i øyeblikket i 30-åringen, ikke at det gjør situasjonen bedre. Det koster idag ca. 3% i året å ha på en short i 10 åringen og drøyt 1% mer å ha det samme i 30-åringen. Selv om traden har negativ carry (som også alle kjøpte opsjoner også har) føler jeg ikke dette er dyrt. Det er heller ikke vanskelig å finne gode kreditter som betaler mer. I mai steg 30-åringen 3%, men takket være strukturen i short-posisjonen vår, var tapet vårt på shorten kun 0.35%. Dette har vi dype nok lommer til mens vi venter på at markedet skal bli enige med oss i at USA ikke fortjener å låne penger uten sikkerhet til nåværende rente. /Peter

  9. Karsten Herold sier:

    Hei Peter
    Nå når «andre runden med kvantitative lettelser (pengetrykking) i USA nærmer seg slutten» og obligasjonsrentene derfor ikke lengre vil bli holdt nede slik at USA kan fortsette å refinansiere sin usikrede statsgjeld rekordbillig, antar jeg at du nå har shortet amerikanske 10 års obligasjoner massivt, og bare venter på å slikke i deg en skikkelig god gevinst når renten nå nødvendigvis må gå i taket? Er ikke det konsekvensen av ditt resonnement? I så fall ønsker jeg deg lykke til og håper du har dype lommer!

  10. erik røys sier:

    Jeg er vel mere opptatt av å finne den riktige vurderingen enn å ha bestemte meninger selv.Feil meninger kommer man ikke langt med.Noen ganger er markedet klart å forstå.Svært ofte er det bedre å være forsiktig enn å mene noe som helst.Dette vil jo avhenge av hvor mye tid og krefter man bruker på å vurdere markedet.Ekspertenes konklusjoner bryr jeg meg lite om.Det er deres argumenter jeg prøver å samle opp.Så får man prøve å sortere argumentene så godt man kan.Alle eksperter er forøvrig ikke like dårlige.Du er jo også en profesjonell,Peter,kanskje en hyperprofesjonell?På det nivået jeg driver gjelder det å finne eksperter jeg kan stole bra på etter å ha kjent dem over tid.Det er god hjelp når jeg ikke finner ut av det selv.Jeg har forøvrig konkurrert med et profesjonelt team på en unit link jeg har.Jeg har bare 1/4 av det tapet de har siste 11/2 år.Det overasker meg at en halvstudert røver som meg kan slå en ekspertgruppe ned i støvlene over såpass lang tid?

  11. Peter Warren sier:

    Enig Popper. Vanskelig å se at man kan unngå det. /Peter

  12. Peter Warren sier:

    Det finnes alltid muligheter i enhver situasjon. Først og fremst kan man glede seg over hvis man ikke fulgte rådene til samtlige eksperter ved inngangen til dette året om å kjøpe aksjer ettersom de idag er billigere. Når det gjelder veien fremover er situasjonen meget sårbar fordi vi nå nærmest ene og alene er avhengig av Kina. Det er her grunnlaget for en topplinjevekst finnes.

    Her er det imidletid nok en interessant ting som skjer. Normal oppfatning er at aksjemarkedet ligger minst 6 måneder foran den økonomiske utvikling. Hva sier vi da om Kina hvor aksjemarkedet ikke bare er ned i år, men 55% lavere enn i 2007?

    Høye råvarepriser kan reflektere etterspørsel, knapphet eller begge deler. Det representerer også høyere kostnader for bedriftene, noe som kun kan kompenseres gjennom høyere topplinjevekst.

    Var jeg deg så ville jeg forsøke å finne ut hva du tror på selv. «Ekspertene» har gang på gang vist at de ikke har svaret. /Peter

  13. Popper sier:

    Hvordan kan dette skje? Vi lever f… meg i en illusjon! Staten har finansiert Moral Hazard med skattebetalerenes penger. Etter at vi har hatt en krise, nettopp pga moral hazard. Sykere enn dette kan det ikke bli. Hvor lenge vil det amerikanske folk finne seg i dette. Slik det ser ut må QE 3 snart iverksettes.

  14. erik røys sier:

    hei Peter.Ifølge deg bør markedet få en skikkelig dip når det oppdager det du har oppdaget i artikkelen din.Fins det motargumenter f.eks god inntjening i bedriftene(iallfall noen steder)?,framgang i vekstøkonomier? eller for oss mangelen på råvarer(olje).Eller er tiden inne for å kjøpe mere gull?Bankekspertene spår jo oppgang ut dette året i markedet i snitt og gir seg ikke selv om de sier det er ruglete nå(kjøpsmulighet).Er det mulig å regne seg fram til markedsverdi i forhold til bokførte verdier globalt sett.Antagelig har du mer konstruktive måter å se dette på?