Maiden Lane

Når aksjekursene «plutselig» faller kan man være rimelig sikker på at ryggmargsrefleksen hos de fleste forstå-seg-påere vil være å legge skylden for dette på én av tre ting: Hedgefond (fortsatt alles favoritt), algoritmer (datamaskiner som synes å opptre med egen vond vilje) eller grekerne (innbyggerne av 227 av 1400 øyer sørøst i Europa som synes å ha det til felles at de har stor gjeld og ikke forstår at de er konkurs.

Forteller man så at den siste runden med nedsalg av aksjer og andre risikable aktiva skyldes Maiden Lane vil 90% snu seg å si: «Jeg visste det var et hedgefond!»

De siste 10% vil sannsynligvis være forvirret over at en Beatles låt fremført av et øst-europeisk band med dysleksi kan ha så stor innvirkning på verdien av deres portefølje.

I likhet med uttrykket «subprime» i begynnelsen av 2008, har de færreste i 2011 her til lands hørt navnet Maiden Lane. Dette til tross for at Maiden Lane faktisk har eksistert siden 2008.

Navnet kan til forveksling ligne navnet på et hedgefond og det er derfor ironisk at det ikke bare er valgt av amerikanske myndigheter, men ble «hentet» fra gaten som går forbi Federal Reserve-bygningen i New York.

Det som gjør Maiden Lane viktig og interessant er at dette er en konstruksjon som ble opprettet av amerikanske myndigheter i 2008 for å redde forsikringsselskapet AIG og resten av banksystemet i USA.

Hadde AIG gått konkurs ville dette ha trukket med seg noen av de største amerikanske og europeiske bankene ettersom disse eide verdipapirer og instrumenter utstedt av AIG. Verdipapirene og instrumentene var solgt videre til investorer (med et betydelig påslag), noe som gjorde at bankene var økonomisk ansvarlige overfor kjøperne.

Myndighetene hadde imidlertid ingen planer om å bli sittende på den råtne gjelden de var tvunget til å overta fra AIG. Det har således vært stor fokus (i det minste i utlandet) på når denne gjelden skulle ut igjen i markedet.

I mars i år tilbød forsikringsselskapet AIG (som selv stod for et av de sterkeste bidragene til finanskrisen) på $15.7 milliarder av den totalt $31 milliarder store Maiden Lane-porteføljen. Den amerikanske sentralbanken og mange markedsaktører var imidlertid da av den oppfatning at budet fra AIG var et skambud, noe som opplagt var vanskelig politisk å godta.

Markedsprisen på det tidspunktet lå rundt 58% av pålydende, etter at rykter om et nedsalg hadde senket verdien fra 62%. Markedets visshet om at et nedsalg av denne porteføljen kunne være nær forestående. Muligheten for å kunne tjene noen raske penger på et skambud har medført at banker og andre store aktører har solgt aksjer og andre kredittobligasjoner for å få frigjort penger til en mulig «gavepakke» fra skattebetalerne. Det er nemlig sistnevnte som sitter med risikoen her.

Fra mars til bunnen i juni falt Maiden Lane papirene med 20% og gapet til aksjer og andre aktiva ble således enda større. Dette medførte at enda flere solgte aksjer og andre aktiva for å utnytte denne muligheten. Dette la ytterligere kurspress på aksjer etc, noe som medførte at andre investorer måtte selge for å unngå eller minske tap.

Chartet under viser hvordan Maiden Lane-papirene har varslet muligheten for «dårlig vær» i flere måneder. Dette er ikke ulikt 2007/2008, men da var det kredittmarkedene generelt som viste veien. Den gangen som nå rundt 5 måneder forut for fallet i aksjekursene. Akkurat lenge nok til at de færreste brydde seg om det.

Den gode nyheten er, som man kan se, en økning i verdiene på Maiden Lane-papirene den siste uken. Fortsetter denne kan det være at den leder oss opp igjen også.

6 kommentarer to “Maiden Lane”

  1. erik røys sier:

    Å se i kaffegrut kan muligens hjelpe noe til å få tak i intuisjonen sin,men intuisjonen kan være feil og det kan koste dyrt i aksjemarkedet.Da har jeg mer sans for Elliot wave og det gyldne snitt.Her er det iallfall jobbet for å finne empiriske sammenhenger,men man skal vel nokså dypt inn i teorien for å kunne bruke den med en viss grad av sikkerhet og det har ikke jeg gjort.Men når den stemmer med vanlige tekniske signaler,syns jeg den er mere interessant.Gode fundamentale argumenter/makro støtter også opp noe du er flink til.Så må en jo også over år utvikle en intuisjon for når en skal reagere med kjøp eller salg.Det sistnevnte er svært viktig,slik jeg ser det og er et problem for meg når jeg må bruke medisiner som begrenser tilgangen til det ubevisste.Da kan jeg bare trade på mellomlang sikt.Det gjelder å fange opp ting.Se på Stordalen som tjente 5-10 mill på Hurtigruten.Der hadde han nok en god rådgiver som la sammen to pluss to og turte og agere.Stordalen har nok tatt gevinsten allerede?

  2. Peter Warren sier:

    Jeg er pragmatisk skeptiker Erik. Jeg prøver å ikke være forutinntatt men stiller mange spørsmål. Det at kaffegrut ikke virker for deg eller meg betyr ikke at andre ikke finner verdi i det. Fibonacci omtalte ikke finansmarkedene, men hevdet å ha funnet «an order in the chaos». Mesteparten av det vi ser er kun «støy» og tilfeldig. Fibonacci mente han hadde funnet noe som skilte informasjon fra støy.

    Når det gjelder Elliot Wave, må mønsteret være meget lett å se for at jeg skal gi det noen betydning. Selv de som har studert det lengst synes å finne mønster hvor det ikke er noen. Bob Prechter har tidvis meget rett, men faren er at han tar feil så mye at ingen stoler på analysen når han endelig får inn en fulltreffer. Etter en fulltreffer tror alle på ham igjen og sånn gjentar det seg.

    Alle de tekniske analysemetodene baserer seg på at markedet inneholder all informasjon som er kjent. De er således «feil» å overstyre dine konklusjoner basert på denne med personlige synspunkter. Hele ideen er å gi et objektivt grunnlag. Virker dette for deg, er jeg imidlertid også her pragmatisk. /Peter

  3. erik røys sier:

    Bare hypoteser for bunnpunktene,Peter.Disse Elliotwavenivåene(330,265) er faktisk støttet av tidligere tekniske støttenivåer,så kanskje er det noe i det denne gang?.Jeg har ikke fnyst av Elliot Wave.Jeg har derimot sagt at det han sier ikke har vitenskapelig støtte.Som matematikk lærer har jeg stor respekt for Fibonacci.Men han har neppe noengang uttalt seg om aksjemarkedet.Hva med deg,Peter.Hvilke forhold har du til Elliot-wave?Godtar du teorier i økonomien som ikke har vitenskapelig støtte?Det jeg reagerte på var din uttalelse om at kaffegrut var OK bare det funket.Vel,kaffegrut har aldri funket for å finne retningen i aksjemarkedet.Godt at du i tillegg til kaffegrut også bruker andre metoder.Ellers hadde ikke jeg satt penger i Warrensystemet.Ha en humoristisk dag!

  4. Peter Warren sier:

    Hei Erik. Det vil indikere at «billigsalget» er over og dermed kunne bidra til at man igjen velger å investere i andre aktiva. Jeg gjør egentlig ingen analyse på de norske indeksene. Årsaken er at de kun er amfetamin-forsterkede derivat av verdens hovedindekser. Jeg legger merke til at du synes å ha tillit til arbeidet til Ralph Nelson Elliot og minnes samtidig at du fnøs av arbeidet til Leonardo Pisano, bedre kjent som Fibonacci. Til din orientering er Elliot Wave i stor grad basert på nettopp forholdstallene til Fibonacci. /Peter

  5. erik røys sier:

    Hvis vi virkelig går inn i et bearmarked nå,er bunnpunktene ca 330 0g 265 for hovedindeksen ifølge Elliot Wave de mest sannsynlige.Kan det skje?

  6. erik røys sier:

    Har litt problemer med å se hvilken konklusjon du trekker ut av ressoneringen din;Peter.Vil det at Maiden Lane papirene fortsetter å stige være et viktig tegn på at krisen i USA er på retur?