Da var vi tilbake

Skattebetalere innenfor EU må ha trodd det var en forsinket april-spøk de ble servert på nyhetene mandag.

Da kom det nemlig frem at en gruppe av fremtredende europeiske banker ber skattebetalerne ta regningen for investeringer som disse bankene har gjort i greske statsobligasjoner. De kommer snart til å be om det samme når det gjelder Portugal, Irland og sannsynligvis også Italia.

Dette er forøvrig de samme bankene som skattebetalerne måtte redde for knappe to år siden. Da viste det seg at de hadde belånt egenkapitalen sin 20-60 ganger og plassert pengene i illikvide og risikofylte investeringer.

De første pengene bankene lånte av skattebetalerne, via sentralbankene, gikk til å redde dem fra konkurs. Når dette var gjort så bankene sitt snitt til å låne mer av disse nær gratispengene. Risikoen ble tross alt båret av skattebetalerne. Hensikten til myndighetene med det utvidede tilbudet var at bankene skulle låne pengene videre ut til næringslivet. Dette skulle få fart på økonomien.

Bankene valgte imidlertid å bruke pengene på noe annet. Statsobligasjoner i den perifere delen av Europa (Hellas, Portugal, Irland & Spania) hadde en rente som var en god del høyere enn renten disse bankene lånte inn til. Derfor plasserte de like godt pengene i slike statsobligasjoner. Bankene slapp dermed å behandle lånesøknader og vurdere kredittrisiko på en haug med bedriftskunder i behov av lån. Parolen må ha vært at man tross alt er seg selv nærmest.

Bankenes høye belåning og gode rentemargin ga raskt en positiv effekt på bunnlinjen. Dette muliggjorde at bonusfesten fra før finanskrisen hurtig kom igang igjen.

Merkelig nok så det ut som den økende krisen i Irland og Hellas ikke hadde noen negativ effekt på bankene. Dette var fordi myndighetene, i likhet med forut for finanskrisen, igjen sov ved roret. Dette ble klart for de fleste da samtlige europeiske banker kom glatt igjennom den første stresstesten de regulatoriske myndighetene påla dem. Myndighetene har senere ikke oppdaget at bankene lot være å verdsette statsobligasjonene de hadde kjøpt til markedskurser. Dette var både en lærdom av- og et pålegg etter finanskrisen.

Som nyhetene mandag annonserte så visste bankene råd. De kontaktet myndighetene i EU sist helg. I dette møtet ble det beskrevet hvilken katastrofe samfunnet stod ovenfor dersom bankene selv måtte ta kurstapet på sine egne investeringer. I stedet ba de om at skattebetalerne tar tapet gjennom at myndighetene kjøper tilbake nevnte obligasjoner til pålydende.

Hvis bankene lykkes med dette, vil det som sagt være andre gang på knappe to år at skattebetalerne betaler prisen for deres grådighet og dårlige håndverk. Betydelige gevinster i stedet for tap kan i så fall bokføres, samt bonuser utbetales. Festen kan med andre ord fortsette. Alt på bekostning av skattebetalerne.

Markedets dom over både situasjonen og frekkheten var imidlertid klar. Aksjer i Europa falt i gjennomsnitt 3% og USA 2%. Mon tro om dette er nok til å vekke myndighetene.

Det er nemlig ikke mange år siden straffen for piratvirksomhet var galgen. Idag synes den å være å bli båret på gullstol.

Chartet under viser utviklingen på Deutsche Bank, Societé Generale og UniCredito.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

1 kommentar to “Da var vi tilbake”

  1. Egil sier:

    Det du skriver er så sprøtt at det ikke er til å tro. Å håpe på at det ikke blir skattebetalerne som må ta regningen, er vel som å tro på jul(i)nissen? Vi begynner å ta tegningen. Dette blir temmelig forutsigbart etterhvert. Kan vi som investorer også begynne å tjene noen smuler fra de rikes bord nå som vi vet hvordan systemet fungerer?