Den lavthengende frukten er borte

Noen av Norges mest profilerte investorer har i sommer uttrykt seg meget negativt til aksjer. Prinsipielt er det på høy tid noen tar bladet fra munnen når det gjelder risikoen forbundet med aksjeinvesteringer. Man kunne gjerne også ha tatt med eiendomsinvesteringer, idet det uten tvil er disse to aktivaklassene nordmenn har plassert mest penger i. Det er også disse to aktivaklassene som de senere år har påført dem de største tapene.

Når det gjelder investering i aksjer har ikke bare fondsindustrien gjort sitt beste for å undertrykke risikoen forbundet med dette i flere tiår, men de har også hatt myndighetene med seg på laget. På eiendomssiden nevnes aldri risiko og der opprettholdes i stedet gjerne forventninger om 15-30% årlig avkastning selv etter at prosjekter har falt 80% i verdi. Denne type uriktig informasjon får publiseres uten at myndighetene overhode engasjerer seg.

Det er, som avisene nylig har påpekt, en høy samvariasjon mellom de som enten tjener på at man kjøper aksjer/investerer i aksjefond og de som alltid er positive til aksjemarkedet. Objektiv rådgiving er det langt i mellom.

Nå synes imidlertid pendelen iferd med å svinge til motsatt ytterpunkt. Det gjør gjerne det i Norge. På bare noen dager gikk avisoverskriftene fra «Lover femdobling!» til «Nå er det over!». Det ble påstått at aksjer skulle man ikke eie på flere tiår.

Det er som sagt ikke hvem som helst som hevder sistnevnte, men en rekke erfarne investorer som har tjent betydelige formuer i aksjemarkedet gjennom mange år.

Leser man imidlertid litt nøyere, vil man oppdage at disse investorene egentlig ikke dømmer aksjemarkedet bort. Det de egentlig gjør oppmerksom på at den lavthengende frukten nå er borte.

Det er ikke lenger slik at man kan kjøpe aksjer blindt, gå og legge seg og forvente å våkne opp rik. Tidvis har det vært slik, men dette er kun tidvis. De erfarne og dyktige investorene vet eller merker når denne tid er over.

Én måte de merker dette på er at de ikke lenger kan overtegne i emisjoner med visshet om at de vil kunne selge disse aksjene med gevinst så snart disse blir børsnotert.

Årsaken til at dette ikke er mulig over tid er at eierne av selskapene ønsker en bedre pris når de skal på børs. De har liten interesse i å gi fra seg betydelige verdier for at noen smarte og foretrukne ultrakortsiktige investorer skal «flippe» aksjene de utsteder med en solid og umiddelbar gevinst. Det er egentlig forbausende hvor lenge en slik tendens kan vare.

Debatten om avkastning i forhold til risiko er som sagt viktig. Det har vært interessant å se hvordan fondsbransjen har oppgitt forventninger om 20-40% oppgang i aksjer i inneværende år samtidig med at de største investorene har flyktet til statsobligasjoner i USA og Tyskland med en årlig rente på under 3%.

Det henger ikke på greip at sistnevnte er villige til å ta til takke med 3% rente, samtidig med at man skal kunne få 20-40% i en annen aktivaklasse. Det er en hinsides forskjell i forventninger som det ikke er blitt omtalt eller reflektert over. Aksjer kan gi høy avkastning, men det er forbundet med høy risiko.

Det at den lavthengende frukten er plukket betyr imidlertid ikke at aksjer som aktivaklasse er uinteressant. Det betyr kun, som tidligere hevdet, at når realitetene ikke kan leve opp til forventningene, så må forventningene justeres ned mot realitetene.

Aksjemarkedet inneholder alltid muligheter. Tror man aksjemarkedet er overpriset og skal ned, kan markedet selges short. I likhet med å kjøpe aksjer er dette også risikofylt. Det mest attraktive med shorting er at aksjer faller hurtigere enn de stiger. Ønsker man å begrense risikoen kan dette gjøres ved å benytte opsjoner.

Andre muligheter er å ta posisjoner som tjener på at ett selskap vil utvikle seg sterkere eller svakere enn et annet. Dette kan man også gjøre med sektorer eller land. Det finnes et hav av muligheter annet enn å blindt tro at aksjer skal stige til enhver tid. Det er kun aksjefond som er tvunget til å sitte nær fullastet med aksjer til enhver tid. Lite kreativt under andre forhold, men i det minste forutsigbart.

Uansett hva som skjer – aksjemarkedet vil fortsatt være attraktivt. Man må bare forvente å jobbe hardere for pengene.

 



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

1 kommentar to “Den lavthengende frukten er borte”

  1. Pål sier:

    Meget treffende artikkel Peter!