Gull og frykten for nasjonalgjeld

Det tok gullprisen nøyaktig 20 dager i september å miste 1/5 av sin verdi. En slik korreksjon er ikke uvanlig når det gjelder gull. Man bør således ikke legge annet i bevegelsen så langt.

Den langsiktige oppgangstrenden er på ingen måte brutt, selvom vi leser at en rekke investorer fikk banesår av fallet. Beholdningen av gull i børsnoterte produkter (ETF, ETN, CFD etc) ble i denne perioden redusert med 80 tonn. På dagens kurs tilsvarer dette en verdi på $4.2 milliarder. Ikke akkurat for småpenger å regne.

Mer interessant er det å se på forholdet mellom gullprisen og prisen på beskyttelse mot en konkurs (CDS) i en kurv av vesteuropeisk statsgjeld (SovX). Blant de 15 landene som inngår i denne kurven (indeksen) finnes selvsagt PIIGS-landene, men også Norge. Sistnevnte har, i det minste så langt, vært den klart flinkeste i klassen.

I takt med frykten for en konkurs i Hellas (og andre land) har naturlig nok prisen på konkursbeskyttelse steget kraftig siden 2009. Behovet for beskyttelse av kapital har samtidig økt etterspørselen etter gull. Sammen med etterspørsel fra investorer som ikke har hatt adgang til CDS-markedet, har dette bidratt til å drive gullprisen opp i takt med CDS’en.

CDS, eller Credit Default Swap som er det fulle navnet, handles i realiteten kun utenfor børs. Et annet ord for dette markedet er Over-The-Counter, forkortet OTC. Det ville sannsynligvis vært en stor fordel for investorene om CDS heller ble handlet på børs enn utenfor – blant annet på grunn av motpartsrisikoen i OTC-markedet. Dette vil imidlertid ikke de store investeringsbankene.

For sistnevnte er det en stor fordel at markedet er lite gjennomsiktig. Det gjør det nemlig mulig for investeringsbankene å oppnå høyere inntekter gjennom å ha større differanse mellom kjøper- og selgerkurs. I tillegg er de alene i forhold til å vite om handler er blitt gjort og til hvilke kurser. Dette gjelder forøvrig alle OTC-produkter.

Av chartet kan man se at utviklingen på SovX og gullprisen har fulgt hverandre nøye frem til september i år. Bevegelsen siden har divergert kraftig. Hvis man tror disse to først og fremst påvirkes av frykt og uro i økonomien er enten gull billig, SovX dyr eller begge deler.

Alternativt har investorer som sitter med investeringer i gull ytterligere et instrument eller indikator de kan følge med på og ta hensyn til i sine vurderinger. Det kan jo også være greit.

 

 

14 kommentarer to “Gull og frykten for nasjonalgjeld”

  1. Peter Warren sier:

    Hei Alex,

    Gull inngår i valutareserver og er dermed en del av landets «egenkapital». Italia har også annen egenkapital i form av nasjonalt eierskap i bedrifter og eiendom. Tilsammen overgår dette gjelden med god margin.

    Gjelden må imidlertid betjenes ved renteforfall og dersom landet ikke er i stand til å gjøre dette pga manglende likviditet (ikke manglende solvens), vil de komme i mislighold.

    Det er liten fare for dette på kort sikt, men neste år skal betydelig mengde av denne gjelden refinansieres og skulle dette skje til nåværende yield på italiensk stat, ser det ikke pent ut for Italia fremover. 0.8% BNP-vekst er opplagt ikke nok til å betjene over 6% i rentekostnad.

    /Peter

  2. Alex sier:

    Hei Peter og andre lesere! Kan dere belyse følgende. Inngår et lands gullreserver i landets «egenkapital»? Kan f eks et land som går med underskudd bruke sine reserver for å betjene statsgjelden sin? Sagt på en annen måte – hvis Italia ikke kan betjene sin statsgjeld pga stadige underskudd, men har reserver – hvorfor kan ikke disse brukes først i stedenfor at landet slås konkurs med en gang? Det ryktes at Italia sitter på samme gull

  3. erik røys sier:

    Jeg hørte på en ekspert i går»Øystein Dørum» som uten tvil kan mye makro.Hantrodde ikke krisen ville bli så dyp nå og trakk fram boligbyggingen i USA som var i ferd med å normalisere seg etter hans syn.Han mente at finanskrisen i Europa heller ikke ville trekke ned noe vesentlig vekstsonene-Latinamerika,Afrika,Øst-europa;Asia alle med over 4% årlig vekst.Oljeprisen mente han også ville holde seg oppe og heller stige på sikt.På kort sikt var han selvfølgelig usikker og trakk frem EU-møtet på søndag.Altså en ganske optimistisk Dørum.Dørum er forøvrig blitt kritisert for å se mest det positive-han er jo en optimistisk person av legning.Forøvrig enig med deg at det er viktig å posisjonere seg riktig nå uansett hvordan man investerer og ikke sitte altfor lenge uvirksom på gjerdet.Men vi har ikke alle tid og interesse av å følge markedet tett nok og det er jo et spørsmål om det egentlig hjelper så mye når det er så mye uforutsett som skjer?

  4. Peter Warren sier:

    Poenget mitt var at det økonomiske terrenget skifter hele tiden og med uregelmessige intervaller treffes man av helt nye faktorer. Det er derfor viktigere å følge med på terrenget enn å ha bastante oppfatninger om fremtiden.

    Hellas er bare en del av problemet. Europeiske banker er større. Sprer det seg for alvor til Italia er helvete virkelig løs. Jeg plukker ikke enkeltaksjer, men kjøper hele aksjeindekser eller delindekser når jeg har et syn på den aktivaklassen. Jeg kjøper råvareaksjer kun hvis det er et stort avvik mellom verdien på disse og råvareforekomster de sitter på. Da må man i tillegg hensynta gjeldsgraden i selskapet, ledelse etc etc. Det er med andre ord langt mer komplisert enn å kun kjøpe eller selge råvaren.

    Jeg oppfatter bare to ting for å være klare i dagens marked. Gjelden er høy og veksten er lav. I tillegg øker problemene med pensjonskassers forpliktelser som følge av lave renter på obliigasjoner og negativ avkastning fra aksjer.

    Utfordringen du har som investor er at «ekspertene» har helt ulike syn. Se bare på alle ekspertene som stod frem i norsk presse på begynnelsen av dette året og hevdet at de ikke så noen skyer i horisonten. Dette til tross for at det aller meste nevnt over var kjent på dette tidspunktet.

    Det er mange økonomer og strateger som ikke fortjener «ekspert»-benevnelsen, men burde i steden fremstå som det de er; nemlig produktselgere.

    /Peter

  5. erik røys sier:

    For en stund siden sa du Peter at du ikke hadde peiling på de ulike scenariene som kan fremtre for børsfall nå,men at du var mer opptatt av å posisjonere deg riktig.Det er vi alle opptatt av.En del ting er jo skjedd siden sist,men det er vel fortsatt ikke avklart hva som vil skje i Hellas.Jeg som hovedsakelig investerer i aksjer lurer jo på om hva det kan være lurt å gå inn i når dette snur?Min tanke er jo å gå tungt inn i Norge når avklaringen i Hellas kommer(hvis den kommer).Gull evnt kobber kan vel også være noe.Begynner sannsynlighetene for de ulike scenariene nå å utkrystallisere seg for dere eksperter eller er det fortsatt kaotisk?

  6. Vegard sier:

    Det midlertidige europeiske krisefondet EFSF blir vel å regne som en felles søppelkasse, der EU-landene garanterer for sin forholdsmessige andel. At land som Tyskland(ca 27%) og Frankrike (ca20%) skal kunne stå inne for sine forpliktelser er det vel ingen som tviler på. Mer skremmende er det å se at Italia (ca 18%) og Spania (ca 12%) skal finansiere sine tilsvarende forpliktelser i dette fondet. At det er «midlertidig» er vel grunn til å tro at en «løsning» nå i oktober/november er høyst midlertidig. Så lenge ingen er villige til å ta noen tap, vil vel krisen vedvare i årevis eller erstattes av nye hyppige kriser.

    Hovedproblemet er vel i stor grad at politikerne presses til å finne stadig nye løsninger som stort sett er å betrakte som brannslukking. En varig løsning kommer vel kanskje først hvis politikerne ikke griper inn, og at konkurskandidatene faktisk får muligheten til å gå konkurs.

  7. Peter Warren sier:

    Jeg kjenner ikke til produkter som er laget på basis av eksempelvis PIIGS- statsobligasjoner. Kan godt være det finnes, men vil i så fall håpe (og også anta) at disse er laget etter at renten steg på disse papirene slik at de som kjøpte dem fikk godt betalt og forstod hvorfor.

    Etter finanskrisen og i kjølvannet av erstatningssakene som fulgte, er det nok færre investeringsbanker som tør å kjøre ut denne type produkter. Begrensninger på deres egenhandel gjør nok også at behovet deres for å «dumpe» råtne investeringer over på kunder eller markedet er blitt mindre.

    Generelt har man mye større innsyn i hva produktene idag består av enn før 2008.

    Største problemet man har idag er sentralbanker og banker som villig vekk kjøpe PIIGS-statsobligasjoner i tro på at de ikke kunne inneholde risiko.

    Det utgjør ikke en produkt- men en vurderingssvikt.

    /Peter

  8. Vegard sier:

    Under den finanskrisen i 2008 var de store investeringsbankene sentralt involverte med subprime boliglån og uoversiktelige gjeldspakker tilrettelagt som investeringsprodukter… der man ikke ante hvem som var part eller motpart.

    Dagens gjeldskrise knytter seg i stor grad til subprime statsobligasjoner med motpart i internasjonale storbanker, EU’ krisefond, IMF etc. Jeg tolker det sånn at de store investeringsbankene som er tilretteleggere for CDS igjen er svært sentrale og har stor interesse av å tåkelegge dette markedet i forhold til kurser, spreads, parter og motparter. I hvor stor grad vurderer du muligheten for at sub prime statsobligasjoner er pakket inn i uoversiktelige investerinssprodukter?

  9. Peter Warren sier:

    Hei Alex,

    Statsbudsjettet er et budsjett på statens regnskap ikke nasjonens. Alle land kan ha gjeld, men det er ikke dermed sagt at noen finner deres statsobligasjoner attraktive. Statsgjeld kan eies av hvem som helst, inkludert andre nasjoner. Dermed blir det ikke utelukkende sentralbanker man skylder penger og kan eventuelt motregne mot.

    /Peter

  10. Alex sier:

    Hei Peter! Takk for ditt svar.
    Det er mulig at jeg spør noe dumt, men hvorfor måles gjelden mot BNP? Landet kan ha et høyt BNP, men underskudd på statsbudsjettet år etter år og da er betjeningsevne lik null. Er ikke det mer logisk å måle gjelden mot statsbudsjettet? Vi vet at staten ikke drar inn mer penger i skatter og avgifter enn 20-30% av BNP.
    Spørsmål nr. 2. Kan alle land ha gjeld? Skylder de da til hverandre? Man kan da i så fall foreta en motregning og se hva f eks ele EU under ett skylder. Hvis nettoen likevel blir negativ (dvs gjeld og ikke formue) – da er det bare en institusjon de kan skylde penger til og det er sentralbank. Dvs at vi her har en skjult inflasjonsbombe. Forstår jeg det riktig?

  11. Peter Warren sier:

    Hei Alex,

    Nasjonalgjeld måles i forhold til betjeningsevne. Sistnevnte defineres som landets bruttonasjonalprodukt. Årsaken til dette er at land i liten grad har mulighet til å selge sine eiendeler. Grekerne vil eksempelvis neppe se blidt på å gi ifra seg Kreta eller andre øyer som betaling.

    Mer aktuelt hadde det vært at land som eksempelvis hadde gull som en del av valutareservene, stilte disse som sikkerhet for sine statsobligasjoner. Dette mener jeg hadde vært legitimt, men så langt har det vært stor motstand mot dette. Politikerne foretrekker å stille tomme løfter som sikkerhet.

    Ytterligere låneopptak når man ikke er i stand til å betjene den nåværende gjelden øker risikoen for mislighold betydelig. Gjør man det så er man avhengig av at veksten eller inflasjonen øker betraktelig. Helst begge deler. Det tredje alternativet er innstramningstiltak (skatteøkning, lenger arbeidstid, pensjonskutt etc). Hvis ikke skyver man et enda større problem til neste generasjon.

    /Peter

  12. Alex sier:

    Dette med nasjonalgjeld er ikke bare å forstå seg på. Man leser i aviser at nærmest alle land i Europa har statsgjeld fra minst 50% og oppover. Til og med Norge står oppført med en statsgjeld på over 60%. Fremstillingsmåten blir jo helt meningsløs. Alle vet f eks at Norge har en nettoformue. Hvordan er situasjonen i andre land? Hvorfor skriver ingen om nettogjeld, men bare om gjeld. Det er artig å vite om f eks Tyskland har netto gjeld eller netto formue? Har prøvd å lete i statistikken, men det var ikke lett. Dersom Tyskland og Frankrike har netto formue da gjelder krisen om refordeling internt i EU. Hvis hele Europa skylder penger (netto), da er det bare 2 måter å løse problemene på: emisjon eller ytterligere låneopptak hos f eks Kina. Kan noen forklare meg som ikke er økonom, men prøver å sette seg inn i situasjonen?

  13. erik røys sier:

    Når gull har slått hovedindeksen de siste 20 år er det vel ingen grunn til at den ikke skal slå den nå når vi går inn i dårlige tider en stund framover?

  14. Popper sier:

    Meget godt poeng Peter! De fleste har hatt høydeskrekk i gull på 500, 600, 700, 800, 900…….1500, 1600, 1700……Ingen ser endringen og refererer til siste 30 års utvikling. Daglig selger «kvinnen« i gata restegullet sitt til «rekord pris«. Jeg tror et salg av gullbeholdningen til PIGS tvinges frem og at det i enden bare gjør vondt verre…vi kan se på PIGS som mannen i gata. For de skvisede og intetandene går handlen alltid feil vei, jeg er mer opptatt av hvem som kjøper gullet.
    At vi ser et run for gull skal mann ikke se bort fra, men det blir evt. etter PIGS har solgt sitt gull. Vi må ikke glemme at prisen på gull er en illusjon og at penger bare er papir!