Arkiv for 20. januar, 2012

Algofobia

fredag, 20. januar, 2012

Avisoppslag denne uken har fortalt om mediaoppkalte «bjellesauer» som har snudd ryggen til Oslo Børs. Årsaken skal angivelig være at dataprogrammer, såkalte algoritmer, gjør det umulig for dem å tjene penger på kortsiktig børshandel. Dessverre må nok også bjellesauene innse at datamaskinen er kommet for å bli.

«Algoritmer» er blitt en fast forklaring på alt uønsket eller uforklarlig som skjer i finansmarkedene.

Det kan heves over tvil at dataprogrammer har forårsaket betydelige kurssvingninger på en rekke børser og markedsplasser. Det mest kjente eksempelet på dette så langt er «The Flash Crash» som fant sted i USA 6. mai 2010 (se illustrasjon). På 20 minutter forsvant verdier for $862 milliarder. Ved guds lykke fant dette sted etter at Oslo Børs hadde stengt for dagen, slik at norske aksjer unngikk å bli rammet.

Det er heller ikke diskutabelt at en del av adferden til «High Frequency Traders» (HFT) ikke gagner markedet. En del av denne gjør imidlertid ikke annet enn det menneskelige markedsaktører har drevet med i flere tiår.

Innlegging av ordre i handelssystemet som kun var beregnet på å manipulere markedet er ikke nytt. Forskjellen idag ligger i at dette skjer titusenvis av ganger i sekundet gjennom hele børsdagen uten at det reageres.

Mange day tradere hadde som strategi å legge inn store ordre i en aksje i et forsøk på å drive kursen i en ønsket retning. Hensikten var å «lure» markedet til å tro det eksemplevis fantes mange selgere og at dette igjen skulle påvirke reelle selgere til å skynde seg å selge. Målet var å påvirke kursen nedover.

Aktiviteten til denne gruppen ble lett bytte for algoritmene. Mange datamaskiner er nemlig programmert nettopp for å oppdage gjentagende adferd. Når disse programmene oppdaget slike tilfeller, gikk de lynkjapt inn og kjøpe eller solgte den «falske» ordren. Programmene registrerte at dette utløste nærmest panikk hos svakt kapitaliserte tradere som nå plutselig satt med en stor posisjon motsatt av det som var intensjonen.

Det neste som skjedde var at den ulykkelige kursmanipulatøren kjapt måtte kjøpe tilbake eller selge den uønskede aksjeposten. Dette registrerte også programmene og sørget for at lærdommen ble kostbar for den uheldige. Ikke lenge etter kunne man lese i avisen at «Day Trader’ene flyktet fra Oslo Børs». Flere uttalte også offentlig at det nå var blitt «umulig å tjene penger på trading».

Bjellesauene er imidlertid i en annen kategori. Disse var per definisjon blant meglerhusenes største kunder og fikk dermed særbehandling. Dette gjorde at når en nyhet først kom ut eller noe annet var verdt å meddele, så var disse øverst på meglernes ringelister. En slik informasjonsfordel er rene gullgruven.

Idag er denne informasjonsfordelen nær borte. Internett har gjort det mulig for selv den minste investor å motta eller abonnere på de beste nyhetstjenester. Kunnskap om «flyten» (store kjøper- og selgerordre) er borte som følge av at de store institusjonene nå selv legger sine ordre inn via algoritmer som har til hensikt å skjule deres «fotspor» i markedet. Hensikten med dette er å kunne utføre ordren med så liten påvirkning på markedet som mulig. Det er vanskelig å hevde at slike algoritmer er skadelige, tvert imot.

Det er naturlig at bjellesauene blir oppgitt når fordelene de har kunne nyte godt av er forsvunnet og de plutselg må konkurrere på lik linje med alle andre. En annen måte å se det på er at slike fordeler nesten alltid er av midlertidig karakter og slik bør det også være.

Da børsgulvet i Chicago ble stengt sent på nittitallet og meglerne flyttet inn på cellekontorer med terminaler, var det oppsiktsvekkende få som klarte overgangen. Kun 7% av dem klarte å tjene penger, mens over 90% hadde klart dette da de stod på børsgulvet. En analyse av fenomenet avslørte at måten disse i virkeligheten hadde tjent sine penger, var å følge med på odremottakerne. Når sistnevnte signaliserte ordre med håndsignaler ned til meglerne på gulvet, skyntet traderne å posisjonere seg foran disse ordrene. Siden de visste hva som kom fikk de en «gratis lunch». Regningen ble betalt av investorene som måtte ringe inn sine ordrer.

Tilbake til algoritmene, så gjør ikke disse annet enn hva mennesker programmerer dem til. Gjør programmereren en feil vil algoritmen reagere feil. De tre største fordelene algoritmene har over menneskene er regnekapasitet, hastighet og mangel på emosjoner.

Det er emosjoner fremfor noe vi ser uttrykt når bjellesauene klager på algoritmene. Virkelige gode tradere er ikke avhengig av å ha en informasjonsfordel, men lykkes gjennom å ha fokus,  arbeide hardt, være disiplinert, tilpasse seg og ved å ha kontroll på nettopp sine emosjoner.

Hva angår kursmanipulasjon bør børser og myndigheter reagere på all form for dette, uavhengig om det er mennesker eller algoritmer som står bak den. Det er nemlig børsenes primære oppgave å sørge for at markedsplassen er «Fair & Orderly» – for alle.

Konkurransen fra andre markedsplasser har imidlertid gjort  børsene stadig feigere og mindre villige til å sørge for dette.

 



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.