Gull: Det enkleste er ofte det beste

Gull feiret ifjor sitt ellevte år med sammenhengende oppgang med en avkastning på passende 11%. Totalt har gull steget 479% over disse årene, noe som gir en annualisert avkastning på 17.3%.

Internasjonale aksjer har til sammenligning steget 7 av disse 11 årene og gitt en samlet avkastning på 26.4%. Dette tilsvarer en annualisert avkastning på 2.15%.

Gull har med andre ord steget 18 ganger mer enn gjennomsnittsaksjen i denne perioden.

Sjefen for Statens Pensjonsfond Utland (SPU) skal ha svart at det ville være hensiktsløst å bytte en råvare med en annen da han ble spurt om hvorfor Oljefondet ikke investerte i gull. Gitt at det historisk ikke har vært høyere korrelasjon mellom olje og gull enn mellom olje og internasjonale aksjer, er ikke begrunnelsen for å uteslutte gull opplagt.

Det er tross alt ikke som om gull og olje har store likheter i anvendelse eller forekomster.

Mange investorer velger å gå veien om aksjer når de skal investere i gull. Dette lyktes svært dårlig i Norge under finanskrisen hvor gruveselskapene som angivelig skal sitte på store gullforekomster i gjennomsnitt falt 90%. Gullprisen var derimot opp 5% i dette katastrofeåret.

Bedre gikk det ikke for den norskættede hedgefondforvalteren John Paulson ifjor. Paulson er først og fremst kjent for å ha levert over 500% avkastning i 2008. En avkastning som ble oppnådd ved å ha oppdaget de råtne boliglånsobligasjonene bankene solgte til sine kunder før katastrofen var et faktum.

Paulson benyttet muligheten til å kjøpe salgsopsjoner (CDS) på disse for slikk og ingenting og tjente deretter voldsom på disse da boblen sprakk og «svindelen» ble avslørt.

De siste to årene, og fjoråret spesielt, har imidlertid vært bratt for Paulson. For to år siden mistet han medarbeider og arkitekten bak 2008-suksessen, Paulo Pellegrini. Paulsons hovedfond synes klart å ha lidd av dette, noe som nok en gang illustrerer hvor viktige forvalterne er i aktivt forvaltede fond.

Oppsiktsvekkende nok gikk også gullfondet hans på en smell ifjor, til tross for oppgangen i gullprisen. Paulson ble rammet av det samme som de norske investorene gjorde i 2008, ved at han valgte å investere en vesentlig del av fondet i gruveaksjer fremfor i rent gull.

På grunn av at satsingen på gruveaksjer var større enn i rent gull, endte fondet hans ned 10.5%. Indeksen over gullgruveaksjer falt nemlig 12% til tross for oppgangen i gull (se chart).

Slik har det imidlertid ikke alltid vært. I perioder hvor optimismen er høy er det lett å innbille investorer at gruveselskapene sitter på stadig større udokumenterte forekomster. Det er derfor mange som foretrekker et «lodd» i et hull i bakken i land hvor ordet stabilitet garantert aldri brukes for å beskrive makthaverne eller deres psykiske tilstand.

Det enkle ville være å eie rent gull uten risiko på makthavere eller  gruveselskapenes mange utfordringer. Mulig er dette for «kjedelig» for mange. Investerer man for å få spenning i livet er dette noe annet enn om målsetningen utelukkende er å tjene penger. Resultatet reflekterer som regel også dette.

Hvorfor man velger å investere i gull via gruveselskaper med svak balanse og stor usikkerhet med hensyn til både forekomster og evnen til å betjene sin gjeld under en global gjeldskrise, er meg uansett en gåte. Spesielt når intensjonen oppgis å være å diversifisere seg vekk fra aksjemarkedsrisiko.

Grafen under viser de elleve år lange oppgangen i gull. For bedre å illustrere trenden er lineær regresjon inkludert. Følger gullprisen trenden er regresjonsmålet $1.879 per unse ved utgangen av 2012. Dette vil i så fall bety en oppgang på 19% fra dagens nivå. Ser vi på ytterpunktene for denne trenden definert som 2 standardavik fra regresjonsmålet, får vi et bånd på $2031-1601. Basert på den elleve år lange trenden skal dette båndet fange opp 95% av alle utfall.

Det finnes ingen tvil om at ordtaket «The Trend is your Friend» ville ha gjort deg rik dersom du hadde eiet gull de siste 11 år. Hvis man fortsatt tror på dette samt at den fortsatte trykkingen av papirpenger vil medføre et økt behov for realaktiva, kan gull fortsatt være en god investering.

For vår del har vi valgt å gjøre dette gjennom en opsjonsstruktur. Årsaken til dette er at vi generelt er forsiktige med både andres og våre penger. Vi ønsker derfor ikke å bli hardt skadet økonomisk hvis «treet» skulle knekke istedet for å vokse videre inn i «himmelen».

Slik opsjonsposisjonen vår er strukturert vil vi nær 10-doble innsatsen dersom gullprisen skulle ende på regresjonsmålet ($1.879). Skulle gullprisen ende opp mellom det øverste og det nest øverste båndet, vil gevinsten være være ca. 24 ganger innsatsen.

Skulle gullprisen derimot ende året under $1.800 vil vi tape innsatsen som utgjør $8 per unse. Dette er det maksimale vi kan tape uansett hvor langt prisen måtte falle.

En grei investering å ha i en portefølje og et interessant lodd; for de som måtte tenke slik.

 

29 kommentarer to “Gull: Det enkleste er ofte det beste”

  1. Peter Warren sier:

    Hei Kjell,

    Hvis det finnes de som påstår dette, er jeg helt enig med deg. Lignende hører vi ofte sagt om aksjemarkedet og da med langt dårligere grunnlag enn for gull.

    Oppgangen fra $300 til $1700 gir absolutt ingen garantier for fortsatt oppgang. Dette er også årsaken til at vår strategi og gjennom det vår posisjonering har endret seg underveis. Vår nåværende posisjonering er beskrevet i linken i mitt foregående svar. Det meste vi kan tape dersom gullprisen kollapser er $8 per unse. Dette utgjør 0.46% i forhold til gullprisen.

    Når det gjelder historien og gjentagelser er jeg uenig med deg. Er det noe vi som samfunn har lært så er det at historien gjentar seg. Dette skal imidlertid ikke brukes som noen sovepute eller grunnlag for at vi ikke skal kontrollere risikoen vår på kort sikt.

    /Peter

  2. Kjell sier:

    Peter,
    Jeg har en følelse at enkelte fans av gull er litt for fanatiske. Jeg har blant annet blitt fortalt at «det er umulig å tape penger på å investere i gull hvis du har et par års horisont».

    Det at gull har steget fra $300 til $1700 er jo ingen garanti for at prisen kommer til å fortsette å stige, Noe av det første jeg lærte når jeg så smått begynte å bry meg om hva som skjedde med sparepengene mine, er at historien ikke garanterer hva som skjer i fremtiden.

  3. Peter Warren sier:

    Hei Kjell. Vi kan aldri være sikre på dette. Et norsk økonomisk rådgivingsfirma har ment dette – siden gullprisen var $300. Forskjellen mellom gull idag og NASDAQ i 2000, eiendomsaksjer/syndikater i 2007 og også sølv i 2011 (http://www.peterwarren.no/2011/05/%C3%B8kt-fokus-pa-s%C3%B8lvspekulasjon/), er at de tre sistnevnte akselererte voldsomt oppover i siste fase. Det gjorde forøvrig gull også sistgang det «sprakk» (i 1980). De hadde også aksept fra «alle» om at de skulle stige videre, mens gull preges av voldsom skepsis og er nettopp av den grunn å finne i få investeringsporteføljer.

    /Peter

  4. Kjell sier:

    Når jeg ser på grafen for gullprisen de siste 5 årene, så synes jeg den ligner veldig mye på grafen for nasdaq før dotcom boblen sprakk, japan før boblen sprakk der, boligprisene i USA frem til 2008, og flere andre bobler.

    Hvordan kan vi være sikre på at ikke gull også er en boble?

  5. Andreas sier:

    Nice Channel,
    but heres is also a nice one ;-).
    If I am allowed to show:
    http://h11.abload.de/img/bild28k4jd0.jpg

    But you describe it perfectly «its all about managing risk»

    Best regards
    Andreas

  6. Magne sier:

    Ser ut som the Fed sluttet å publisere M3 i 2006, men frem til da gikk det oppover med ca 7,5% per år?

    http://www.federalreserve.gov/releases/h6/hist/h6hista.htm

    Mvh

  7. Peter Warren sier:

    Dessverre har jeg ikke gode M3 data langt nok tilbake. Tidsserien min på M1 går tilbake til 2007 og viser ikke noe signifikant korrelasjon.

    /Peter

  8. Magne sier:

    Er det noen som har data for korrelasjon mellom pengemengde (USD) og gullpris (USD)? Jeg sitter med en snikende mistanke om at mye av gullprisens oppgang er basert på at gullet er «konstant» mens pengeverdien synker. For dem med tilgang på data kan man vel finne dette raskt?

    Mvh

  9. Peter Warren sier:

    Betydningen til de ulike faktorene endres både over tid og av nye faktorer. Hadde det vært mulig å etablere faste vekter av den typen du skisserer ville alle ha gjort det. Når det gjelder sorte svaner er poenget nettopp at disse er ukjente. Vi vet derfor ikke hvor mye eller hvordan disse vil påvirke markedet. Alt vi kan gjøre er å lage noen antagelser og hypoteser. Det er igjen blitt rimelig å forsikre seg mot kursfall så tenk på det som en boligforsikring: Du viktige er ikke om du blir rammet av brann, flom, snøras eller lynnedslag – så lenge du er forsikret og din familie og deg ikke blir rammet. /Peter

  10. erik røys sier:

    Det du skriver om sorte svaner og faktorer vi ikke tenker på eller kjenner til er interessant.Jeg går ut fra at faktorene som kan velte en trend kan deles i prosentvis styrke av dem f.eks
    -avblåsing av gjeldskrise x%
    -ikke tenker på y%
    -ikke kjenner til z%
    Vet du om det går an å fastslå en slik prosentfordeling vitenskapelig og om man kan ha noe nytte av den?

  11. Peter Warren sier:

    Hei Pat,

    Posisjonen består som nevnt av en opsjonsstruktur. Det vil si at vi har benyttet flere opsjoner for å få den ønskede pay-out profilen. Det er også årsaken til at gevinsten vår er cap’et dersom kursen stiger over $2000 per unse.

    LTCM satset enorme beløp på bitte små forskjeller i pris på statsobligasjoner med ulike forfall (UST 29 år versus 30 år etc) og på hav de oppfattet for å være midlertidige forskjeller på høyt korrelerte instrumenter.

    Vi gjør en del av sistnevnte, men det er sjelden vi holder disse posisjonene mer enn noen timer. Opsjonsstrukturen i gull er veldig forskjellig fra dette og kun en måte for oss å eie en langsiktig posisjon uten å måtte bekymre oss særlig om den.

    Det finnes ingen fond idag som har i nærheten av belåningen som LTCM hadde. Det sluttet med LTCM. AIG og noen banker var imidlertid i nærheten av tilsvarende belåning da finanskrisen inntraff.

    /Peter

  12. Student sier:

    Hei Peter og godt nyttår,

    Jeg skjønner at du antagligvis ikke vil gi ut noe spesifikt om hvordan du setter sammen denne gull porteføljen, men jeg klarer ikke å rekonstruere et tilsvarende event. Jeg er ikke spesielt dyktig på opsjoner, men kan du gi et hint om dette er veldig kompliserte greier?
    Hvis jeg sier LTCM er jeg heeeelt ute å sykler da?

    Eller er det så trivielt at opsjoner med strike 1,800 er priset til 8 per unse. I så fall klarer jeg ikke å finne no tilsvarende på CME sine sider (regner med det er der du har handlet dem).

    //Pat

  13. Peter Warren sier:

    Det er et utall av faktorer som kan få enhver trend til å knekke. En avblåsing av gjeldskrisen kan være én av dem. Det ville også være et antall faktorer som vi idag ikke tenker på eller kjenner til, så kalte sorte svaner.

    Det er nettopp for å slippe å bruke tid på dette at vi har konstruert vår posisjon som vi har gjort, nemlig at vi kun kan tape $8 per unse dersom et brudd i trenden skjer – uansett hvor stort fallet etter et eventuelt slikt brudd viser seg å være.

    Husk det kraftige kursfallet i sølvprisen ifjor ikke kom som en følge av makrofaktorer, men av at kunnskaps- og historieløse investorer kastet seg på toget bare fordi det hadde høy fart.

    Lignende situasjon opplevde vi i gull i 1980.

    /Peter

  14. Popper sier:

    Godt nyttår Peter!
    Med denne tror jeg du treffer spikeren på hode:-) er gode odds på gull til dagens pris:-)

  15. erik røys sier:

    Den trenden du viser fra 2001 virker lang og stabil(trenden blir sterkere jo lengre den blir -sies det).Teknisk sett skulle det ikke være noe i veien for at den kunne fortsette i 10 år til.Kunne du forklare ut fra makro hva som kunne gjøre at denne trenden virkelig knakk så vi fikk kanskje en minst 10-15 års lokal topp?

  16. Peter Warren sier:

    Hei Alex,

    Det vet jeg ikke. Vi har aldri benyttet norske meglerhus til dette. Våre handler gjøres gjennom utenlandske meglerhus som er direktemedlem på de aktuelle børsene.

    /Peter

  17. Alex sier:

    Hei Peter! Vet du om det er noen norske meglere som tilbyr tilgang til CME/COMEX eller må man ut av landet? Kanskje til våre naboland som f eks Sverige?

  18. Peter Warren sier:

    Svaret er omhandlet i en rekke tidligere blogger, men ønsker du det kort og konsist så er årsaken at en rekke land (gjennom sine valutareserver) og investorer fortrekker å eie et fysisk aktiva med begrenset tilgjengelighet fremfor penger eller statsobligasjoner. Sistnevnte kan sees på som usikrede fordringer (mao. kun et løfte skrevet på et stykke papir).

    /Peter

  19. Knut sier:

    Har et kort og konsist spørsmål: Hvorfor har gull steget med så mye?

  20. Peter Warren sier:

    Jeg vil ikke kalle gullbarrer kjedelig gitt utviklingen disse har hatt. Det som er utfordringen din som privatperson er å få kjøpt disse uten et betydelig påslag på prisen.

    Alternativt kan du kjøpe en ETF på gull, men sørg i tilfelle at de sitter med fysisk gull og ikke er syntetiske.

    /Peter

  21. erik røys sier:

    Hva ville du gjort Peter,hvis du var såkalt småinvestor og kunne tenke deg å ta sjansen på å sitte long i gull 3-5-10 år.Det du nevner her eller noe enklere(OK med generelt svar??)Jeg syns fortsatt gullbarrer virker OK uansett hvor kjedelig det kan synes.

  22. Peter Warren sier:

    Ikke uenig med deg. Jeg har kopiert linken til intervjuet inn i bloggen.

    /Peter

  23. Peter Warren sier:

    Hei Øyvind,

    Nei dessverre gjør vi ikke det. Warren Capital driver kun med forvaltning. Posisjonen jeg beskrev har vi tatt (som én av mange) i ett av fondene vi forvalter.

    /Peter

  24. Øyvind S sier:

    Takk for rakst svar Peter!
    Jeg antar at dere tilbyr dette?

  25. Lars sier:

    Har virkelig SPU-sjefen sagt dette? At det er hensiktsløst å bytte en råvare med en annen? Om det er slik er det vel hensiktsløst å spre aksjeinvesteringene også…

  26. Peter Warren sier:

    Godt mulig du har rett. Ser man på fordelingen av avkastninger mellom GLD og GDX har sistnevnte virkelig underperformed. Selv hadde jeg gjor dette som en spread uavhengig av det andre (eksempelvis gått long GDX/short GLD. Ellers forsøker man å «spå» retningen på to aktiva i stedet for én (gullprisens utvikling).

    /Peter

  27. Henrik sier:

    Interessant. Også tilsvarende lodd i GDX kan være en ide. For de som tror at aksjene skal «ta igjen» råvaren.

  28. Peter Warren sier:

    Opsjonene er handlet på børs (CME/COMEX). Hvem som er utsteder vet jeg ikke, men CME Clearing House garanterer oppfyllelse. Du må ha konto hos en megler med adgang til denne markedsplassen for å kunne handle dem.

    /Peter

  29. Øyvind S sier:

    Hvem er det som utsteder opsjonene du nevner?
    Er de tilgjengelige for «Ola Nordmann» ?