Innvendinger mot hedgefond

Til tross for at hedgefond, takket være Alfred Winslow Jones, har eksistert siden 1949 er det fortsatt mange som ikke aner hva virkelige hedgefond er. Noe av dette skyldes at det finnes en rekke fond som kaller seg hedgefond, men som absolutt ikke fortjener å falle innenfor definisjonen. En annen årsak er at mange kun gjentar andres floskler uten selv å bruke tid på å verifisere om disse stemmer eller ikke.

Finansdepartementet uttalte ifjor at de behøvde mer tid for å vurdere om også ikke-profesjonelle investorer i Norge skulle få adgang til denne type fond. 63 år med erfaring, 8 års arbeid med et norsk regelverk, samt krav til konsesjon & tilsyn er med andre ord ikke ansett for tilstrekkelig. De er grundige der i gården.

Heldigvis er Den Engelske Kirke (Church of England) sterkere i troen. Den besluttet nylig å doble sine investeringer i hedgefond. Dette ble vedtatt på basis av gode erfaringer med hedgefond som etterfulgte svært dårlige erfaringer med aksjer.

Nedenstående uthevede påstander ble mottatt i går. Påstandene kom som svar på en blogg skrevet for en tid tilbake. De er valgt publisert som en blogg fordi de gjenspeiler villfarende oppfatninger mange synes å ha om slike fond.

Mine egne kommentarer er lagt inn i egne avsnitt under hvert punkt.

«Problemet med å investere i Hedge fond er flere.»

1. «Avkastningen står ikke i forhold til risiko.»

Denne er vanskelig å imøtegå ettersom den uten kvalifisering gjenspeiler en subjektiv vurdering. Det er fullt mulig at avkastning ikke står i forhold til risikoen forfatteren av kommentaren er villig til å ta. I så fall vil vedkommende definitivt ikke vurdere å investere i aksjefond ettersom disse har levert markert lavere risikojustert avkastning enn hedgefond. Det som er viktig er at man har et bevisst forhold til risikoen man løper i alle produkter og aktivaklasser.

2 «Tredjepart risk.»

Heller ikke godt definert og altfor generell. Irsk-registrerte hedgefond lever under en langt strengere regulering og krav enn for eksempel norske aksjefond. Det har aldri vært noen skandale med et irsk-registrert fond. Det har det derimot tidligere vært med fond registrert på Cayman-øyene. Også sistnevnte har skjerpet seg. Nylig ble styremedlemmene i fondet Weavering idømt økonomisk ansvar for å ikke ha fulgt med i timen.

3 «Problemer med å få ut pengene.»

Innløsningsfrekvensen i hedgefond er kjent før du investerer. De fleste fond har månedlig eller kvartalsmessig innløsning. Det finnes noen som har daglig og andre man kun kan innløse én gang i året. Man vet imidlertid hva man går til. Private Equity låser gjerne inn pengene dine i 5-10 år uten at jeg har hørt noen klage av den grunn.

Unntak var under finanskrisen. Dette gjaldt imidlertid ikke kun hedgefond, men også noe så «kjedelige» fond som Pengemarkedsfond. På grunn av at det ikke fantes velfungerende markeder i mange aktiva valgte en del fond å stanse innløsninger. Dette var for å sørge for at alle investorene fikk lik behandling.

4 «Mangel på innsyn.»

Motstandere av hedgefond hevder dette til tross for at det er mange år siden dette var riktig. Hedgefond har i økende grad åpnet for innsyn i sine porteføljer. Amerikanske hedgefond må levere inn et skjema som heter 13F til SEC (Finanstilsynet i USA) hvert kvartal. Denne viser de største aksjeposisjonene som de ulike hedgefondene sitter med. I Irland forlanger tilsynsmyndighetene at alle hedegfond har uavhengige administratorer. Disse beregner verdi på alle posisjoner og der i gjennom andelsverdier.

I tillegg forlanger irske myndigheter at fond har en uavhengig Custodian. Dette er en institusjon (verge) som sitter på alle fondets posisjoner og kontanter. Går forvaltningsselskapet konkurs er verdiene til investorene ivaretatt av Custodian. Denne har også som oppgave å påse at fondet ikke investerer i noe som mandatet ikke tillater eller bryter lover, regler eller andre begrensninger. Forvalter holdes økonomisk ansvarlig for dette.

I tillegg til å være underlagt tilsynsmyndighetene i Irland og Norge, er det policy hos oss å gi alle institusjonelle investorer anledning til å få en detaljert utskrift av fondets portefølje når de måtte ønske det.

Hvis du ønsker innsyn er det bare å sjekke på forhånd om du får det eller ikke. Hvor vanskelig kan det være å spørre?

5 «Hedge fond er den mest oppskrytte , og misforståtte form for sparing som finnes.»

Gitt det demonstrerte kunnskapsnivå om temaet, antar jeg denne kom på slutten av en fuktig kveld og således kan ligge.

6 «Morningstar har 33 forskjellige fond å velge i.»

Med 33 fond utgjør Morningstars database omtrent 1/2% av hedgefonduniverset. Det finnes langt større databaser. Bruk Google.

7 «Hvilke type Hedge skal du velge.»

Fortell meg ditt behov og jeg skal fortelle deg hvem du er. Det vil som med alle investeringer du gjør, avhenge av ditt behov. Det er stor forskjell på om du eksempelvis kun er ute etter absolutt avkastning eller om du ønsker å diversifisere en portefølje bestående av andre aktivaklasser. Noen ønsker eksempelvis kun å investere i hedgefond som investerer i helsesektoren.

8 «Obligasjons fond kan gi en like så god avkastning. til en mye lavere risiko.»

Etter at statsobligasjoner i en rekke land har kollapset de siste årene er nok ikke dette lenger den gjeldende oppfatning.

Hvis det derimot skulle være hold i en slik påstand, vil dette legge aksjemarkedet dødt.

9 «Jeg klare ikke å finne et eneste godt arument , for å investere i Hedge fond.»

Les ovenstående, se nedenstående og/eller les forfatterne Sebastian Mallaby: «More Money than God», Michael Lewis: «The Big Short» eller Scott Patterson: «The Quants». Forfatterne er for ordens skyld ikke hedgefond-forvaltere. Du kan også se intervjuer av disse i tidligere blogger eller på YouTube.

10. «9 gode argument for å holde seg vekke…»

For å være ærlig er muligens du en av grunnene til at hedgefond forbeholdes profesjonelle investorer.

Chartet viser utviklingen i Dow Jones Credit Suisse Hedge Fund Index i forhold til MSCI-World Stock Index.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

12 kommentarer to “Innvendinger mot hedgefond”

  1. Peter Warren sier:

    Det er du som har valgt å gjøre sammenligningen mellom hedgefond og obligasjoner. I utgangspunktet ville jeg ikke ha gjort det, selvom de siste årene viser at risikoen selv i statsobligasjoner er mye større enn investorer har forestilt seg.

    Motpartsrisiko er jeg enig i er noe alle burde være opptatt av. De aller fleste derivatene vi handler har et clearinghus som motpart. Personlig tror jeg bankvesenet bryter sammen før myndighetene lar et clearinghus gå konkurs. Man skal imidlertid aldri si aldri. Clearinghusenes eneste oppgave er å påse at aktørene stiller sikkerhet i forhold til sine forpliktelser, samt å garantere for oppgjør.

    Jeg tror ikke en konkurs i Hellas vil ha stor effekt på hedgefond. Årsaken til dette er at hedegfond (ulikt banker) må stille sikkerhet for sine forpliktelser. Har de vært dumme og belånt greske statsobligasjoner har de blitt avkrevet betydelig sikkerhet underveis og i tillegg måtte verdsette sine posisjoner i henhold til markedskurser. Jeg er langt mer bekymret over Spania og Italia hvor, takket være de billige LTRO-lånene, dette ikke er priset inn.

    MF Global var ikke et hedgefond, men et meglerhus. Her er en vesens forskjell og lignende tabber begås hele tiden.

    Råvarer er ikke en sektor, men en aktivaklasse. Det er imidlertid hyggelig at du og andre har fått øynene opp for High Yield. Litt sent, men det kan fortsatt være noe å hente her. Største delen av kursoppgangen (fra 2009) synes imidlertid tatt ut. Husk at med en obligasjon, så er det beste som skjer deg at du får tilbake pengene dine med renter. Siden du er motstander av derivater så burde jeg egentlig ikke nevne at å kjøpe en obligasjon er analogt med å utstede en salgsopsjon..

    Tenk litt på det.

    /Peter

  2. Ole Olsen sier:

    Hey på deg og takker for svar……. Det du sier endrer ingenting av det jeg sa…Risikoen i obligsajoner og Hedgefond er ikke sammelignbare.. Det finnes lite tall , som viser avkastningen i hedgefond.Du sier at det er høy risiko i obligasjoner.. Hvis du tenker på Pig så er det riktig.. Men alle normale mennesker vil jo spre risikoen… Det du ikke sier noe om er jo bruk av derivater i hedgefond. Bruk av derivater medfører trediepart risk…Mange hedgfond spekulerer i starsobligasjoner. Så en konkurs i Grekeland, vil kunne få storekonsekvenser for endel hedgefond.. Jeg er fult klar over at Morningstar ikke er bibelen.. Men å bruke tombola for å finne fond, ville jeg ikke brukt..Jeg holder fast på at hedgefond er høyrisiko sport. Avkastningen står ikke i forhold til risiko.. Konkursen i MF GLOBAL, har åpnet øynene til mang mennesker, Alle som vil vite mer om risiko bør følge med på Mf Global saken..Min favorit sektor er råvarer og høyrisiko obligasjoner… Det var det.. Ha en strålende dag videre Peter… Jeg betviler ikke dine kunnsskaper om økonomi. Jeg er bare ikke enig i det du sier…..

  3. Ole sier:

    Interessant. Takk for info, Peter!

  4. Peter Warren sier:

    Hei Ole,

    UCITS står for Undertaking for Collective Investment in Transferable Securities og er en standard godkjent innen EU. Initielt var det en rekke hedgefond som søkte seg innunder UCITS-paraplyen slik at de kunne markedsføres uten begrensninger. Erfaringen har imidlertid vært at på grunn av begrensningene som UCITS pålegger leverte svært mange av disse fondene lavere avkastning enn deres ikke-UCITS versjoner.

    Investorer som kunne flyttet derfor pengene tilbake til de «rene» hedgefondene og forvalterne la ned UCITS versjonen.

    Det skal imidlertid sies at noen hedgefond-strategier (eksempelvis long/short equity) var mulig å replikere i UCITS, mens andre krevde store endringer i strategi eller at enkelte av deres interne og lønnsomme strategier måtte fjernes. Sistnevnte var særlig innenfor Global Macro.

    /Peter

  5. Ole sier:

    DNB har noen liknende fond, som de kaller absolute return fond. Det er riktig at disse skal etterleve UCITS-regelverket. Se her: https://www.dnb.no/privat/sparing-og-investering/fond/beste-fond.html

    Peter, kan du fortelle hva det innebærer i praksis at det er et UCITS-fond eller ikke?

    Jeg oppfatter jo egentlig at disse fondene går inn i den samlebetegnelsen som hedgefond er. Jeg er forøvrig helt enig med deg at forbud mot hedgefond er merkelig politikk. Problemet er nok at det er alt for lite finansiell kompetanse blant beslutningstakerne og antakelig rådgiverne også, dessverre. Samtidig kan jo kanskje det at flere av de store bankene setter opp fond som i praksis er hedgefond kunne bidra til endringer i regelverket etter hvert…

  6. Peter Warren sier:

    Tviler på det. Vi benytter selv ikke hedegfond i navnene på fondene som er det. Et fond som har anledning til å gå short kan ikke kamufleres som et aksjefond, men muligens er de UCITS fond.

  7. erik røys sier:

    Til din opplysning kalles hedgefondene til Vital «Absolutte fond» og ikke hedgefond.Men de kan shorte og funker som hedgefond.Lot myndighetene seg lure av navnebytte?

  8. Henrik sier:

    Forbudet mot hedgefond som er regulert under feks irsk lovgivning er ulogisk – det er ikke noe annet å si om saken. Utfordringen ift å tillate markedsføring er å sikre seg mot at småinvestorer investerer i noe de ikke forstår, lyder det ofte. Dette argumentet er a priori fornuftig, men overser da at de fleste småsparere ikke forstår risikoen ved å investere i aksjer heller – og dessuten har fått lov til å investere i illikvid dritt i årevis via aktører som Acta og store banker. Strukturerte produkter har ikke vært omfattet av denne omsorgen fra myndighetenes side, feks. Forbudet er en anakronisme.

  9. Peter Warren sier:

    Hei Rune.

    Poengene dine er riktige. Samtidig fremkommer hvordan og hva fondene kan investere i i det enkelte fondets Informasjonsmemorandum. Et dokument alle investorer burde lese før de investerer. Norske aksjefond kan forøvrig ha 10% i ikke-børsnoterte aksjer, uten at det synes som mange investorer er klar over dette.

    Det finnes hedgefond som nettopp spesialiserer seg på å investere i illikvide instrumenter, men da vet du det på forhånd. Ingen som investerte i norske «eiendomsfond» før finanskrisen ble forespeilet at det ikke skulle være mulig å komme seg ut av disse.

    Du har helt rett med hensyn på overlevelsesbias. Samme bias er imidlertid tilstede i alle indekser, inkludert aksjeindekser. De fleste kritikere overser dette. Selskaper som går dårlig blir tatt ut og erstattet med nye.

    /Peter

  10. Rune sier:

    Har et par grunner til:
    Risikoprofilen, mtp. volatilitet og eksponering til forskjellige faktorer, kan endre seg drastisk i flere fond. Mellom kvartalsrapportene er det vanskelig for investoren å vite om hedge fondet og resten av porteføljen har lik eksponering eller ikke. Finnes heldigvis fond som sender ut informative månedsbrev.

    Flere har en tendens til å putte penga i illikvide instrumenter. For å måle ytelsen riktig må en først finne ut hva likviditetspremiumet er for å begynne å måle alpha. Måle avkastning er heller ikke alltid rett frem ved høy illikviditet.

    Overlevelsesbias. Mindre tilfelle i Dow Jones Credit Suisse Blue Chip Hedge Fund Index (INVXNAV).

    Benytter muligheten til å tipse om at Interactive Brokers gir tilgang til hedge fond.

  11. Peter Warren sier:

    Det er et fantastisk resultat Erik og langt over gjennomsnittet for hedgefond. Gratulerer! Enda mer interessant er det at Vital har tillatelse til å tilby dette til ikke-profesjonelle aktører, mens øvrige aktører har forbud mot å gjøre dette.

    /Peter

  12. erik røys sier:

    I mine to hedgefond i Vital-link hadde jeg i snitt over 10-12% avkastning i fjor da stort sett alle fond gikk dårlig.Men dette må du få med deg selv.Det er ikke lov for Vital hverken å markedsføre eller å informere aktivt om disse hedgefondene.Men de hadde lov til å anbefale sine egne fond i fjor på «lang» sikt selv om de visste at de mest sannsynliog ville gå med tap i fjor.Myndighetene gjør det ikke lett for oss småinvestorer!