Nyttig men selvmotsigende

I Norge setter finansmyndighetene begrensninger for investorer som vil ha medium risiko, mens det er fritt frem for hvem som helst til å ta høy risiko.

Rådet for europeiske finanstilsyns, CESR – Commission of European Securities Regulators, har laget en liste med definisjoner av risiko. Hensikten med dette er opplyse investorer om hvilken risiko de utsetter seg for i ulike aktivaklasser eller fond.

CESR har lagt vekt på den observerte risikoen, uttrykt som annualisert volatilitet, som måleenhet for risiko. I Norge er det mange som benytter uttrykket standardavik som betyr det samme.

Uten å gå for matematisk frem, vil en annualisert volatilitet på 16% bety at man kan forvente seg svingninger på sin investering innenfor +/- 1% om dagen. Er volatiliteten 8% tilsvarer dette daglige svingninger innenfor +/- 0.5% og en annualisert volatilitet på 32% betyr således at vi kan forvente oss at våre verdier svinger med inntil +/-2% på daglig basis.

Når jeg skriver «forvente» seg disse svingningene, så er det med 2/3 sannsynlighet. Det er med andre ord 1/3 sannsynlighet at svingningene kan være større enn dette.

Uansett kan det være meget nyttig for investorer å få en formening om hvilken risiko de utsetter seg for. Spesielt er dette fordi prognoser på fremtidig utvikling som oftest tar feil. Både CESR og norske Verdipapirfondenes Forrening vil at alle fond skal oppgi: «Informasjon om Risiko- & Avkastningsprofil». Så langt meget bra.

Noe mer betenkt blir man av graderingsforslaget til CESR. Særlig når man ser dette i sammenheng med hva norske investorer anbefales. Graderingen går fra Risikoklasse 1 (lav risiko) til Risikoklasse 7 (høy risiko). Fortsatt er alt greit.

Det blir imidlertid mer interessant når man leser hvordan tilsynsmyndighetene definerer og graderer risiko. For å komme innenfor Risikoklasse 1 skal den annualiserte volatiliteten ligge mellom 0% og 0.5%. Svindleren Bernie Madoff var vel den enseste som hevdet at han lå der. Selv renten på en tilfeldigvalgt norsk bankkonto svinger mer enn dette.

Risikoklasse 4 må antas å være medium risiko. Denne er definert å ligge i området 5% – 10% annualisert volatilitet. Innenfor dette området finner man de fleste hedgefond, samt Spesialfond vurdert og godkjent av norske myndigheter.

Så kommer det virkelig forvirrende elementet inn: Finansdepartementet og Verdipapirfondenes Forening ønsker begge at investorer er særskilt forsiktige med fond som har medium risiko. Det er til og med innført restriksjoner for hvem som kan investere i slike fond. Som omtalt i tidligere blogger, er kun rike mennesker og profesjonelle aktører som gis anledning til å investere i slike.

Det mest oppsiktsvekkende er ikke nødvendigvis dette, men det faktum at verken Finansdepartementet eller Verdipapirfondenes Forening ønsker noen som helst restriksjoner på hvem som kan investere i Risikoklasse 7. Dette tiltross for at denne er den mest risikofylte og to og en halv gang så risikofylt som Risikoklasse 4.

Ifølge CESR ligger investeringer som har en annualisert volatilitet på 25% og oppover i Risikoklasse 7.

Hvis din umiddelbare reaksjon var at denne kun må være egnet for BASE-hoppere og friklatrere, så håper jeg du ikke eier aksjer. Aksjemarkedene i samtlige nordiske land har nemlig en annualisert volatilitet som er over 25%.

Dette er nok delvis årsaken til at de fleste institusjonelle investorer som pensjonsfond og livselskaper idag har mindre enn 10% aksjeandel i sine porteføljer. Tidligere så man gjerne slike porteføljer bestå av 40% aksjer og 60% obligasjoner.

Verdens største forvaltningsselskap, BlackRock, har forøvrig nylig anbefalt konservative porteføljer å redusere sin aksjeandel fra 30% til 20%. BlackRocks kredibilitet er udiskutabel i finansmarkedene. Det er i denne forbindelse verdt å merke seg at Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) har kjøpt seg opp til å være en av de største aksjonærene i forvaltningsselskapet.

Financial Times meldte sist uke at forsikringsselskapet Allianz, som forvalter totalt €1.7 billioner, har senket sin aksjeandel til 6%. Risikoklasse 7 ble rett og slett for voldsom for dem.

Tabellen utarbeidet av Bloomberg viser i nest siste kolonne avkastningen det siste året. Siste kolonne viser volatiliteten markedene har hatt i samme periode.

 



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

8 kommentarer to “Nyttig men selvmotsigende”

  1. Peter Warren sier:

    Hei Lasse,

    Tro meg, stadig flere lurer på det samme.

    /Peter

  2. Hei Peter,

    Hvis det er riktig at verken Finansdepartementet eller Verdipapirfondenes Forening ønsker noen som helst restriksjoner på hvem som kan investere den høyeste risikoklassen, da spør jeg meg
    selv, hva driver de egentlig med ? ?

    Hillsen
    Lasse

  3. H sier:

    Volatilitet er et elendig stand-alone risikomål. Risiko er et upresist konsept og må behandles deretter. I aksjeverdenen kan risiko best beskrives med 3 faktorer: valuation risk, finansiell risk og earnings risk. Hvis din aksjeforvalter er mer opptatt av aksjers svingninger relativt til indeks enn disse faktorene: selg. Og finn en annen forvalter.

  4. Peter Warren sier:

    Enig i det du skriver.

    Bruken av observert risiko gir myndigheter og andre ett målbart kriterie og sier noen, men ikke alt, dersom måleperioden er lang nok, man ikke har endret strategi eller forvalter. Den forteller imidlertid lite dersom det eksempelvis har vært fundamentale endringer som gjør historien nær irrelevant. Følgelig så burde dette beskrives ytterligere.

    Du nevner statsobligasjoner som et godt eksempel på dette og det samme kan gjøres med en rekke obligasjonsfond før finanskrisen. Disse hadde hatt svært lav observert volatilitet over mange år, for deretter få skyhøy volatilitet og samtidig nær null likviditet. For å forstå den potensielle risikoen i obligasjoner må man ha nok finansiell forståelse til å forstå at dette i realiteten er syntetiske salgsopsjoner som innehaveren av obligasjonen utsteder. Opsjonspremien er renten man får mens man eier disse. Den er imidlertid minimal i forhold til tapet man vil få dersom selskapet eller landet som har utstedt obligasjonen går konkurs. Da risikerer man å tape hele investeringen.

    /Peter

  5. FI sier:

    Historisk volatilitet er kanskje et enkelt og praktisk mål på risiko, men å kategorisere på bakgrunn av det alene er noe misvisende, selv om det har sin nytte.

    En ting er at observert risiko (historisk) og reell risiko er to vidt forskjellige ting (noe annet er uansett vanskelig å måle).

    En annen ting er at volatiliteten kan tilpasses gjennom hvor mye du eksponerer deg i fondet. Det virker som volatiliteten ofte blir vektlagt for mye i forhold til hvilket fond en skal investere i. Volatiliteten isolert sett er mer relevant i forhold til hvor mye en skal allokere til fondet.

    Etter min mening råder det en oppfatning blant risikoaverse om å holde seg unna volatile investeringer, i stedet for å tilpasse eksponeringen. Når det kommer til risiko er det for mye fokus på type investering, og for lite på størrelse. «Risikofrie» statsobligasjoner er illustrerende for hvilken betydning størrelsen kan ha.

    Som alltid er det den risikojusterte avkastning som er relevant.

    Men, en slik kategorisering på bakgrunn av kun volatilitet kan muligens ha sin nytte overfor privatpersoner dersom man antar at disse aldri vil forstå risiko.

  6. erik røys sier:

    Jeg kjøper fysisk gull i bøtter og spann for tiden,både gullmynter og annet.Myntene er ganske billige for tiden etter fallet i gullprisen.Bra speciedalere er det også mulig å få tak i for tiden.Diverse obligasjonsfond har gått bra siste året,mens hedgefondene i Vital link har tapt seg noe,men ikke så mye.Aksjer er vel stort sett ned,selv Apple har falt.Men utbytte er omtrent som før og det blir jo bedre når kursene blir lavere.

  7. Peter Warren sier:

    Hei Erik,

    Det er mulig for at kunst og vin vil bli mer attraktive. Utfordringen er imidlertid manglende likviditet og generisk prising. I tillegg er nok nordmenn skeptiske til vinfond i og med to norske vinfond har gått med dundrende tap.

    Trenden siden finanskrisen har vært at investorer er stadig mer opptatt av regelmessig og uavhengig verdsettelse av det de investerer i, samt muligheten for å kunne kjøpe og selge når de vil. Dette betyr at aktivaene du nevner kun vil egne seg for et fåtall investorer.

    /Peter

  8. Erik sier:

    Ja det har svingt godt i aksjemarkedet i det siste. Og jeg tipper det kommer til aa bli mye verre! Personlig ser det ut som om short til medium vol fortsatt er ganske billig naar man tenker paa hvilke krefter som kommer til aa bli satt fri naar Hellas kommer til aa gaa ut av Euro samarbeidde. Leste at debt to GDB ratio for Hellas naa er oppe i over 400% (EU har 60% som maalsetning), og det kommer til aa bli enda verre naar de maa kutte ytterligere etter valget (har hort at det kan komme opp mot 500%).

    Det jeg egentlig lurte paa var om du tror det kommer til aa blir et storre marked for saakalt «alternative investments» som kunst og vin? Joe Roseman fra Moore Capital Mng lanserte nylig SWAG (Silver, Wine, Art, Gold) der han sier at alle portefoljer bor ha ca 20% eksponering mot SWAG. Har du sett ytterligere interesse for de mer spesielle formene for investeringer, spesielt kunst og vin, som folge av lav vekst og hoy vol i aksjemarkedet?

    Mvh

    Erik