Norge har mye å takke geologene i oljeselskapet Phillips Petroleum for. Takket være nevnte geologer, Phillips’ lit til disse og nær 8 år med nidkjær leting ble Norge på tidlig syttitallet sikret mot å dele skjebne med andre europeiske periferiland.
Ren skjær flaks skulle avgjøre landets økonomiske fremtid. Phillips Petroleum var nemlig bare et hårstrå fra å gi opp da borekronen deres endelig kom i kontakt med det fossile brennstoffet gjemt i havbunnen.
Dagens generasjon kjenner knapt til historien om oljefunn eller oljekrise. Få synes å ha hørt om norske veier tomme for biler på grunn av kjøreforbud i forbindelse med sistnevnte. Idag blir tilgangen til olje og rikdom tatt for gitt og griseflaksen fra syttitallet omtales som «dyktighet».
Det skal sies at det er få som undertrykker oljens betydning for norsk økonomi. Mange er også opptatt av Norge har andre bærekraftige næringer landet kan lene seg på når oljen én gang tar slutt eller dersom vi skulle oppleve et markant prisfall. Idag vil sistnevnte viske ut lønnsomheten for en betydelig del av næringslivet.
Chartet viser Oslo Børs’ indeks overlagt prisen på Brent-olje omregnet i norske kroner. Sammenfallende utvikling er en god illustrasjon på hvor avhengige vi fortsatt er av flaksen fra syttitallet.
Politikerne kan også betraktes som menneskelige i den forstand at når det virkelig gjelder, så gjør de først og fremst det som gavner dem selv.
Finanskrisen og etterspillet er jo et meget godt eksempel på dette. Både internasjonalt og nasjonalt.
Først la man skylden på andre. Når man ble klar over feilen dekkes den over. Tiltakene mot de man først ga skylden blir opprettholdt (ellers betyr det at man innrømmer feil). De virkelig ansvarlige går ikke bare fri, men mottar statlige tilskudd. De omgår også alle tiltak som myndigheten skulle iverksette uten at myndighetene griper inn. I steden er det de som var ansvarlige for krisen som kommer økonomisk best ut av opprydningsarbeidet som samfunnet betaler for.
Norges statsminister kastet endog glans over Goldman Sachs med å nylig besøke meglerselskapet i New York. Han uttalte den gangen til DN at han syntes de hadde en «imponerende forståelse av finanskrisen» https://twitter.com/PeterCWarren/status/205640279116623873
Trenger jeg si mer?
/Peter
DETTE ER HELT PÅ TRYNET.
POLITIKERE GJØR ALTSÅ EN FORFERDELIG JOBB, SOM ER MOTSATT AV DET SOM GAVNER VELGERNE, FORDI DE SELV VIL BLI GJENVALGT?
«Orwell, 1984, right is wrong, wrong is right»
For én gangs skyld kan jeg fatte meg i korthet med hensyn til svar. Svaret er: «Gjenvalg».
/Peter
Hei Peter!
Jeg lurer på hva du synes om løsningen AT ENDA MER GJELD MÅ TIL FOR Å LØSE PROBLEMET MED FOR MYE GJELD
Det er mer enn jeg begriper, t.o.m. 5 åringer skjønner at det ikke går an.
Samtidig vet jeg at lederne ikke er dumme. Hva tenker de på?
Oljefondet fungerer vel som en «medisin» mot Hollandsyken, spørsmålet er vel om hvor lenge en kan gå på medisin før kroppen sier stopp.
Dagens utvikling i europa og norske arbeidere (industrien) sine lønninger spår vel neppe noen konkuransedyktighet i fremtiden.
Ser en utviklingen som er i voldsom fart her i Stavanger så er det ikke mange årene før vi får et to-kaste system i Norge, oljekasten og de andre.
Vi har på mange måter utsatt ressurs-forbannelsen disse 25 første årene, mye pga god forvaltning og kultur i Norge. Men vi har også latt den underliggende avhengigheten etablere seg langt kraftigere enn i feks Holland.
Om en skal bruke analogen til rusmisbrukeren så er det ofte slik at den som går på smellen fort, blir også for ferdig med det, men den som tror en har «kontroll» ofte etablerer en langt mer alvorlig vane og er ofte den som ender opp som «rusmisbruker». Det er vel lett å se hvem Norge er og konsekvensen blir kanskje også paralell.
Det var ment enkelt. Norges sykliske avhengighet blir nettopp større ved at oljepris og global økonomisk utvikling korrelerer. Hensikten med Oljefondet er eksempelvis å realisere noe av dette og forsøke å diversifisere verdiene for å begrense denne avhengigheten.
/Peter
Blir litt i overkant enkelt å bruke chartet over olje og OBX som en illustrasjon av de gode poengene dine. Greit at det er en korrelasjon tilstede, men er det pga andre faktorer? At OBX også er korrelert mot globale aksjeindekser er jo klart.
Droppet i 2008, er jo et bra eksempel. Oljeprisen falt også, men det var vel ikke hovedgrunnen til at OBX også falt?