Den tyske forbundskansleren Angela Merkel lar ikke sannheten eller forlegenhet over gjentatte feil stå i veien for en ny hevnaksjon. Snarer tvert imot. Hedgefond er Angela Merkels favorittsyndebukk og dermed basta.

Hun ga hedgefond skylden for å rope «ulv» da de varslet om kredittkrisen, gjelden i Hellas og en forestående økonomisk krise i Europa. Alle disse var bunnsolide ifølge Merkel.

Banker har hun heller ikke funnet noe i veien med til tross for at det er opplyst og vedtatt at disse skapte finanskrisen, solgte Hellas produkter som skjulte landets økonomiske tilstand, manipulerte både referanserenten Libor, sølvmarkedet og kraftmarkedet i USA samt blitt avslørt for innsidehandel.

Ett av de ovennevnte bruddene hadde vært nok til å sende en hvilken som helst annen aktør i fengsel, men ikke banker. Det sagt så lurer EU nå på om svindel og bedrag av kunder gjennom manipulasjon av referanserenter for fremtiden skal være straffbart. Det er jo svært betryggende.

Merkel har ingen mening om slikt. Det ville være å innrømme at hun enten ikke har forstått hva som har skjedd de siste fem årene, eller erkjenne at hun har sovet ved roret.

Slikt blir det ikke gjenvalg av, så Merkel fortsetter i steden å straffe syndebukken. Gjennom dette håper hun tydeligvis at velgerne skal glemme at hun har sovet ved roret og i steden applaudere hennes handlekraft.

Merkels siste utspill er å forby tyske privatpersoner å investere i hedgefond. Det eneste unntaket er om de investerer gjennom fond-i-fond løsninger. Tyske privatpersoner kan imidlertid fortsatt få kjøpe aksjer i tyske banker. Den tyske bankindeksen har «bare» falt 75%.

Man kan selv forestille seg hvor stort dette kursfallet ville ha vært dersom Angela Merkel ikke hadde gitt disse bankene noen hundrede milliarder euro av skattebetalernes midler i krisehjelp.

Finansdepartementet i Norge er forut for Merkel og ønsker ikke at verdipapirfondene her til lands skal få konkurranse. Derfor har de opprettholdt forbudet for norske finansforetak å tilby hedgefond til norske privatpersoner.

Utlendinger har imidlertid fritt kunne tilby denne type fond til nordmenn i alle år. Det er sikkert også viktig å verne utlendingene – de fleste av dem banker – mot denne konkurransen.