Obligasjoner – caveat emptor

I går kuttet Kina renten med 31 basispunkter til 6%, mens Danmark og Den Europeiske Sentralbanken (ECB) begge kuttet med 25 basispunkter til henholdsvis 0.2% og 0.75%.

Samtidig viser rentekurven i Sveits (se nedenstående chart) at man får negativ rente på innskudd fra 9 måneder og frem til 5 år. Man må med andre ord betale, fremfor å motta, en årlig rente for å eie statsobligasjoner.

Kjøpere av amerikanske statsobligasjoner vil, med uendret inflasjon, være sikret å tape 0.6% årlig i forhold til prisstigningen de neste 10 år.

Man hadde blitt sperret inne dersom man hadde spådd noe slikt for noen år siden.

Årsaken til at rentene stadig faller er en manglende tiltro til fremtiden både for økonomien og der i gjennom også for aktivaklasser som aksjer, eiendom og råvarer. Dette medfører en voldsom etterspørsel etter formuemessige nødhavner.

Slike har man funnet i sveitserfranc, danske kroner samt tyske, amerikanske og en håndfull andre lands statsobligasjoner.

Både norske kroner og norske statsobligasjoner ville blitt foretrukket i større grad dersom begge var mer likvide.

Rentenedsettelser blir som regel oppfattet positivt for aksjemarkedet ettersom det gjør aksjer relativt mer attraktive til renten man får i banken. Vi så imidlertid ingen slik effekt i går. Frykten for videre nedgang i aksjemarkedet gjorde at enda flere penger ble trukket ut av aksjer og plassert i statsobligasjoner.

Når sistnevntes renter er historisk lave og ikke en gang gir en rente som holder tritt med inflasjonen, er det all grunn til å rope et varsku. En boble er under oppblåsing. Det er bare det med bobler at de alltid blåses mer opp enn man tror er mulig.

Japanerne godtar 0.8% årlig rente på penger som plasseres i 10 år uten at det har dempet appetitten til institusjonene i det landet. Gjelden til Japan er idag godt over det dobbelte av bnp og økende. Renten har med andre ord falt i takt med at landets økonomi har forverret seg og tvunget dem til å låne mer.

Vi har siden kursfallet begynte i 2008 fått høre at aksjer er på billigsalg både absolutt og relativt til obligasjoner. Til tross for dette har aksjer fortsatt å falle mens obligasjoner har fortsatt å stige.

Alle bobler ender i tårer og det samme kommer til å skje med obligsjonseierne. Det er bare snakk om tid.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

7 kommentarer to “Obligasjoner – caveat emptor”

  1. Tor sier:

    Her er noen ETF-er som kan være aktuelle for å shorte obligasjoner med, for dem som mener det eksisterer en boble:

    http://www.etftrends.com/2012/03/shorting-treasury-bonds-with-etfs/

  2. Peter Warren sier:

    Hei Per,

    Din effektive rente (yield) på obligasjoner er en funksjon av den opprinnelige renten obligasjonen er lagt ut til og kursen du gir for obligasjonen. Hvis kombinasjonen av disse gir en effektiv rente på 3% pro anno så er det denne du vil motta i obligasjonens levetid.

    Vi benytter Bloomberg-systemet for å se hva de ulike lands statsrenter er til enhver tid. Det finnes sikkert sider på internett med det samme, men med forsinket oppdatering. Hvis du har iPhone og laster ned Bloomberg App’en så kan du se dette gratis.

    /Peter

  3. Per sier:

    Hei, Peter.

    Disse statsrentene er de flytende eller er det renten ved kjøp som gjelder på obligasjonen du kjøper? at dersom du kjøper på 3% rente så forblir den 3%?

    Og er det en plattform eller nettside som kontinuerlig gir en oversikt over de forskjellige lands statsrente?

  4. Peter Warren sier:

    Hei Alex,

    Man har allerede negativ realrente i USA og opp imot 4 år er statsrenten under 50 punkter (0.5%). Dette til tross for at prisstigningen er over 2%.

    Hvis man er av det synet at Armageddon står om hjørnet it makes sense. I så fall bør man samtidig komme seg ut av aksjer og andre aktiva. Hvis ikke er disse statsobligasjonene a «screaming sell», men jeg vil anbefale at man gjør det ved bruk av opsjoner ettersom bobler ikke ville bli bobler dersom de ikke tok tid og lurte «alle» til å tro at «slik er det bare».

    /Peter

  5. Alex sier:

    Hei Peter!
    Som du skriver driver USA med oppblåsing av gjelden som ingen ende tar. Er det en teoretisk mulighet for at vi krysser 0%-grensen og går inn i en sone med negative renter? Praktisk vil det skje at man fortsatt utbetaler nominell rente, men at man får en negativ efferitiv rente ved kursen på statsobligasjonene blir justert tilsvarende.

  6. Peter Warren sier:

    Hei Øyvind,

    Den enkleste måten er å gjøre dette gjennom futures eller ETF’er. Førstnevnte er mer likvide og billigere å handle. Hvis du benytter deg av sistnevnte så vurdér motparten nøye ettersom du her kan ta betydelig kredittrisiko på at motparten er i stand til å levere.

    Futures handles på amerikanske, britiske, tyske, italienske, japanske, australske, kanadiske, svenske, meksikanske, koreanske, sveitsiske og spanske statsobligasjoner. Vær oppmerksom på at alle ikke er like likvide.

    CDS må du være en profesjonell aktør for å få tilgang til. I tillegg må du ha etablert forhold til en rekke utenlandske investeringsbanker for å få gode priser på disse.

    /Peter

  7. Øyvind Synnes sier:

    Hei Peter,

    Følger bloggen din med stor interesse, du er en vikgtig motpol til det tradisjonelle long-koret.

    Har et spørsmål ang. tilgang til shorting obligsjoner/CDS. Hva vil du si er beste/enkleste tilgang til eksponering for et fall i statsobligasjoner for Ola Nordmann?