Hensikten helliger middelet

ECB-president Mario Draghis sjakktrekk har så langt båret frukter. Renteoppgangen i spanske og italienske obligasjoner, kombinert med kursfallet i aksjemarkedene var av en størrelse som fikk markedet til å konkludere at Draghi ville lykkes i å tvinge EUs stabiliseringsmekaninsme (EFSF) til å gripe inn.

Strategien til Draghi viste seg, som omtalt, å tvinge EU til aksjon før ECB eventuelt begynner ytterligere støttekjøp av statsobligasjoner. ECB har allerede brukt over €200 milliarder til slike støttekjøp og har i tillegg lånt bankene €1018.5 milliarder (LTRO I og II) til å gjøre det samme uten at dette har roet markedene.

En annen viktig brikke på sjakkbrettet som det ikke har vært fokus på, er effekten lavere obligasjonskurser vil ha på bankenes soliditet. De fleste av bankene som benyttet LTRO-lånene til å kjøpe spansk og italiensk statsgjeld lå med tap på disse.

Bankene var riktignok i gang med omfattende lobby-virksomhet for å slippe å ta hensyn til disse tapene i sine regnskaper, men etter finanskrisen er det nesten umulig for finansmyndighetene å lukke øynene for en slik praksis. Finanspolitiske myndigheter var allerede stilt sjakk matt før Draghi kontant gjorde dem oppmerksom på det.

Alt har imidlertid en pris. Draghis sjakktrekk sørget for svært kraftige markedssvingninger. Av nedenstående chart kan vi se at disse er de kraftigste vi har opplevet i hele år. Ifølge den sveitsiske banken Credit Suisse, har de kraftige svingningene i aksjemarkedet resultert i at privatpersoner på global basis netto har trukket penger ut av aksjefond hver eneste måned de siste to årene.

Tar man i tillegg bort volumet som trading-algoritmene står for, er omsetningsvolumet i aksjemarkedet det laveste på flere tiår.

Dette er bekymrer imidlertid ikke ECB-president Mario Draghi. Hans oppgave er å skaffe Spania og Italia billige lån til tross for deres svekkede økonomier. Heldig for bankene er han villig til å bruke både taktikk og skattebetalernes midler for å nå sitt mål.

 

 

4 kommentarer to “Hensikten helliger middelet”

  1. Peter Warren sier:

    Hei Ole Henrik,

    Takk for hyggelige ord.

    Institusjoner (pensjonskasser, liv- og forsikringsselskap) utgjør den største gruppen sparere. Disse har vært netto kjøpere av aksjer, men i stadig mindre grad.

    Pengene som er trukket ut har først og fremst funnet veien til obligasjoner og pengemarkedsfond. Dernest til alternative investeringer (hedgefond, Private Equity, infrastrukturfond etc).

    Mange av sistnevnte investerer i aksjer, men forsøker å gjøre dette med lavere risiko enn aksjefond.

    /Peter

  2. Ole H sier:

    Hei Peter.
    Kjempebra blogg! Jeg er inne og ser om du har skrevet noe nytt nesten daglig. Fint at du skriver slik at vi som ikke jobber innen økonomi og finans også forstår litt av hva som foregår.

    En ting jeg lurer på: Du skriver at privatpersoner har trukket penger ut av aksjefond hver eneste måned de siste to årene, men aksjeindeksene er jo høyere nå enn for to år siden, så hvem har kjøpt aksjene som har blitt solgt, og hvor har privatpersonene plassert pengene de har trukket ut?

  3. Peter Warren sier:

    Hei Vegard,

    Opsjonsprisene inneholder forventning om hva volatiliteten vil bli fremover, mens den observerte volatiliteten forteller oss hva denne har vært.

    Det er umulig å separere algortimehandelen fra annen aktivitet mht å beregne den observerte volatiliteten og det er generelt utskudd av algoritmer eller når noe går galt (som the Flash Crash i 2010 og Knight Capital forleden) som bidrar til en volatilitetsøkning.

    De fleste algoritmer selger eksempelvis aksjer som stiger mye hvis de kan finne korrelerte papirer som ikke har beveget seg tilsvarende. Dette bidrar til å dempe prisbevegelser og gjøre markedet mer effektivt. En av de smarteste hodene i det amerikanske markedet hevdet at the Flash Crash hadde lignet the Crash of 1987 hvis ikke algoritmer hadde kommet på banen og utnyttet kursfallet til å kjøpe.

    /Peter

  4. Vegard sier:

    Du skriver om volatiliteten i markedet utenom trading-logaritmene. Påvirkes VIX-indeksen fullt av denne «falske» volatiliteten fordi opsjonsprisene påvirkes direkte? Hvordan er sammenhengen der?
    Og hvordan kalkuleres da den gitte Hist Vol (Eurostoxx 50) indeksen for å bli kvitt logaritmetradingen?