Hesten trenger havre

I 1982 uttalte daværende nestleder i Arbeiderpartiet, Einar Førde, at: «Å stimulera børsen vil vera som å bæra havre til ein død hest». Påstanden ble formidlet fra Stortingets talerstol. Heldigvis delte ikke Høyre regjeringen den oppfatningen og Aksjesparing Med Skattefradrag (AMS) ble vedtatt.

Ordningen bidro til en betydelig økning i interessen for å spare i aksjer. Volumet på Børsen steg kraftig og det samme gjorde bedriftenes mulighet for å hente inn frisk kapital. AMS-ordningen ble utvidet av Brundtland-regjeringen i 1995, men avskaffet av regjeringen Bondevik med virkning fra 1. januar 2000.

Gitt betydningen kapitalinnhenting over Oslo Børs har hatt for norsk næringsliv de påfølgende 30 årene, kom det ikke som noen overraskelse at Førdes prognose ikke ble henvist til under Arbeiderpartiets 125 års feiring.

Nå er det imidlertid tegn som tyder på at «hesten» igjen er iferd med å bli sulteforet. Volumene har falt dramatisk og dette til tross for at vi har en rekke trykte, elektroniske og audiovisuelle medier som idag har spesialisert seg på markedsføring av aksjer.

Den daglige omsetningsverdien på Oslo Børs har falt med 80% i forhold til hva den var i 2007. For meglerforetakene har situasjonen vært langt mer alvorlig ettersom kurtasjen per aksje samtidig har falt dramatisk. Ikke bare har inntektene fra aksjemegling falt gjennom gulvet, men meglerforetakenes kostnader har samtidig økt voldsomt. Sistnevnte som følge av at myndighetene har økt sine regulatoriske krav og lagt bonustak på denne bransjen alene. Finansforetakene har blitt tvunget til å kompensere dette gjennom økning av fastlønn.

I Norge ville sittende regjering nemlig høste politisk gevinst ved å straffe ledere av norske finansforetak for en finanskrise som amerikanske banker, meglerhus og ratingbyråer stod bak. Siden bonusene hos sistnevnte ikke på noen måte er blitt berørt, må man anta dette er ment som et eksempel på sosialisme på tvers av landegrensene. Enten det, eller en av de merkeligste eksemplene på «sommerfugleffekten» jeg har observert.

Følgene av inntektsbortfall og kostnadsøkning er masseoppsigelser på den ene siden og latterliggjøring av resultater på den annen.

Volumene på New York børsen er også på det laveste nivået på 5 år. Ifølge CNN er det en rekke grunner til dette. Den første er at man har «mistet en hel generasjon med investorer». CNN hevder at årsaken til dette er en overdreven og feilaktig markedsføring av aksjer som spareform forut for 2008. Unge mennesker som på forhånd hadde krysset av for lav risiko hadde blitt anbefalt altfor stor andel aksjer i sine porteføljer. Denne gruppen investorer er blitt til hva man idag kaller: «The young and the riskless».

Meglerhuset Merrill Lynch har nylig gjennomført en undersøkelse hos unge amerikanere. Disse er definert som sparere under 34 år. Undersøkelsen viser at disse nå for første gang i historien er blitt mer forsiktige med hensyn til sine investeringer enn aldersgruppen 35-64 år.

Ifølge samme undersøkelse erklærte over 1/3 av de spurte seg enig i utsagnet: «After what’s happened in the markets the past few years, I’ll never feel comfortable investing in the stock market.»

Konkursen i meglerhuset MF-Global, krisen i Knight Capital og halveringen av kursen på Facebook bare 3 måneder etter børsnoteringen har alle bidratt til å forsterke denne mistilliten ytterligere.

På global basis har det det siste årene vært massiv innløsning av aksjefond og samtidig rekordtegning i obligasjonsfond. Den delen av kapitalen som skytes inn i fond som investerer i selskapsobligasjoner kommer heldigvis næringslivet til gode. Det blir bare ikke samme type risikokapital som når man investerer i aksjer.

For selskapene betyr lån fremfor aksjekapital at kostnadene øker og likviditeten minsker gjennom at selskapene er nødt til å betale renter. Samtidig må de sørge for å ha penger tilgjengelig til å tilbakebetale hovedstolen ved forfall.

På grunn av etterspørselen og effekten denne har på obligasjonskursene, kan enkelte av disse lånene etterhvert få mer aksjelignende egenskaper enn obligasjonsinvestorene er klar over. Vi skal bare 4 år tilbake før mange av disse lånene viste seg å ha større kursrisiko enn aksjer.

Skulle vi oppleve en tilsvarende utvikling vil det, på grunn av volumene i obligasjonsfondene, idag potensielt være langt mer penger som forsøker å komme seg ut gjennom en trang dør enn det var i 2008.

En del investorer burde derfor tenke på om det ikke er et alternativ å eie aksjer fremfor obligasjoner, spesielt hvis man allikevel tar aksjelignende risiko. Likviditeten og transparensen i aksjer er dessuten langt større.

Ikke bare det, men gjør man dette gir man hesten samtidig sårt tiltrengt næring. Et caveat bør man imidlertid merke seg: Lineær regresjon viser at med dagens falltakt vil omsetningen på Oslo Børs være på null i 2014. Gjenoppliving bør derfor snarest tas alvorlig.

 



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

8 kommentarer to “Hesten trenger havre”

  1. Peter Warren sier:

    Takk for inspirerende ord Martin

  2. Martin sier:

    Noe av det beste jeg har lest på lang tid. Takk for en fantastisk blogg.

  3. Peter Warren sier:

    Hi Rolfe,

    Thank you for your kind words.

    We do not disagree. I actually agree with you completely. The financial industry has done this to itself and faith needs to be restored.

    However, the direction investors now are taking is also one of danger. We are in the process of inflating a bond bubble. Most people believe these are safe despite 2008. This can lead to further devastating losses. This is really the point I am making and trying to prevent.

    /Peter

  4. Rolfe Lightfoot sier:

    Hi Peter,
    I really look forward to and take pleasure in reading your comments on the financial situation.
    This is the first time I have to disagree with your analysis.
    The hungry horse in this case has been nearly unrideable and thrown off many small investors. Various forms of corruption, inside trading and unethical behaviour have damaged the tarnished reputation of the financial industry.
    We are all alike us «gold diggers» we need to see that some, do get rich quick, and there really is «gold in them hills».
    The disastrous performance of the hyped up “Klondike” companies like REC, CREW, IGE, DNO, DIAG, COD, NOM, NATTO, NORD, and all the others where small investors have bought tickets to the gold rush, but the boat never really left the harbor.

    The horse threw the rider and he needs to recover his confidence before he ever sits in the saddle again.

  5. Peter Warren sier:

    Hei Terje,

    Jeg er ikke uenig i noe du sier. Finansbransjen har vist seg ufortjent til å opere uten regulering.

    God helg til deg også.

    /Peter

  6. Terje Bengtsen sier:

    Hei igjen Peter!

    Takk for svar!

    Mitt poeng var bare at finansbransjen her i Norge muligens hadde skremt vekk noen kunder, og dermed også en del av omsetningen med måten disse produktene ble solgt.. Ved f.eks at man allierer seg med bankdelen av foretaket og får den såkalte «rådgiveren» din i banken til å ringe jevnt og trutt for å prakke på deg forskjellige sure things.. Da er det lett for at man havner i troverdighetsklasse med omreisende støvsugerselgere… 🙂
    Hvor vidt disse produktene bør reguleres, har jeg ingen formening om. I utgangspunktet mener jeg at det bør være fritt frem å selge det meste til de fleste.. Så lenge man ikke holder tilbake relevant informasjon, og kunden selv etterspør produktet. Samt at det er krav til tilstrekkelig sikkerhet, slik at foretakene skal være i stand til å møte sine forpliktelser overfor kunden..

    Ha en strålende helg!

    Mvh Terje

  7. Peter Warren sier:

    Hei Terje,

    Takk for hyggelige ord om bloggen.

    Jeg har overhode ingen innvendinger mot at finansbransjen, inkludert oss, reguleres. Tvert imot. Problemet har imidlertid vært at myndighetene fullstendig overser enkelte produkter og overregulerer andre. Produktene som lenge ikke var gjenstand for regulering overhode var nettopp de produktene som ble solgt til småsparere. Jeg skal her unnlate å kommentere det som mange hevdet, nemlig at delvis statseide DNB var den finansinstitusjonen i Norge som hadde de største inntektene av nettopp disse produktene. Banker tjente på tilrettelegging, kurtasje, rentedifferanse og belåningen av slike produkter.

    Departementet som regulerer oss hører vi ALDRI noe fra. De er så godt som umulige å få i tale og hvis man er så heldig så kommenterer de verken det som sies eller besvarer spørsmål. Spesialfondsloven som vi ble lovet i 2002 ankom i 2010. Til tross for at Finansdepartementet i løpet av disse 8 årene presumptivt lærte seg om slike fond, hevdet de ifjor at de ønsket mer erfaring før andre enn de mest velstående nordmenn får slippe til. Spesialfond har eksistert i utlandet siden 1955, så jeg antar med «erfaring» at departementet mener de trenger minst et par istider.

    Det finnes ingen sammenheng med risiko og beskyttelse av småsparere når hvilken som helst sistnevnte idag med myndighetenes vennsignelse kan kjøpe aksjer og belåne disse med 80%-90%.

    I likhet med da meglermonopolet eksisterte i Norge, er det fortsatt særinteresser som får bestemme. Dette verner mot konkurranse både på kvalitet og pris.

    Det er ikke mange år siden regjeringen snakket om at Norge kunne bli et internasjonalt finanssentrum. Jeg vil påstå vi aldri har vært lenger fra målet enn idag.

    /Peter

  8. Terje Bengtsen sier:

    Hei Peter!

    Jeg vil først benytte anledningen til å takke for en framifra blogg, og synes det er strålende at noen som har greie på finans ønsker å dele sine tanker med almuen ut over «kjøp ditt, selg datt»…

    Jeg må først få si at jeg er enig med deg i at hvor vidt finansforetak lønner de ansatte med bonus eller fast lønn burde være opp til foretaket og den ansatte å bli enige om.

    At «vanlige folk» er skeptiske til å sette pengene sine i aksjefond og hos meglerforetak, er vel neppe bare på grunn av «amerikanske banker, meglerhus og ratingbyrå». Jeg mener å huske det har vært en del historier her hjemme fra også om forskjellige kreative måter å få solgt diverse garanterte og mindre garanterte «spareprodukter» til dem som i utgangspunktet ikke hadde hverken ønske om slike, eller forstand på hva de pantsatte hus og hjem for å kjøpe..
    Dette gjelder muligens bare en liten del av bransjen, men det skal ikke så mye dårlig omtale til for at det rammer alle.. Så det kan være dere trenger en bransjeorganisajon som holder medlemmene litt i ørene når det gjelder hva man selger til hvem. Da slipper dere kanskje også å få myndighetene på nakken for å forby alt mulig, bare fordi de kan karre til seg noen stemmer på å ta oppgjør med «den kyniske finansbransjen».

    Det kan jo også tenkes at sparerne har hoppet opp på gjerdet fordi de har prøvd å ta litt lærdom av deg, når du gang på gang påpeker at pesimismens tid muligens ikke er forbi… I alle fall ikke i aksjemarkedet.. 🙂

    Men uansett: takk for interresante og annerledes bloggposter.

    Mvh Terje