Devils in disguise

«The greatest trick the devil ever pulled was to convince the world he didn’t exist.»

Nyheten om at den amerikanske økonomien fortsatt er så svak at Federal Reserve er tvunget til fortsatt bruk av skattebetalernes midler til stimulanser, ble mottatt med stor glede av spekulanter verden over.

For Wall Street var dette rene gavepakken idet Federal Reserve ga klar beskjed om hva de skal kjøpe og hvor store månedlige beløp det skal kjøpes for. Som en kvinnelig markedsaktør uttrykte det: «What fool would do that??» Svaret er: «En som bruker andres penger».

Ved å gi nøyaktig beskrivelse av hvilke obligasjoner sentralbanken skal kjøpe og selge, kastet tradere seg over sine handelsterminaler og gjorde nøyaktig hva Bernanke sa han kom til å gjøre. Lovlig frontrunning utført av Wall Street, betalt av Main Street. Er det noe rart det ble oppslutning om «Occupy Wall Street».

Opplysningen Bernanke ga om at sentralbanken ville kjøpe boliglånsobligasjoner for $40 milliarder i måneden, medførte en umiddelbar og kraftig etterspørsel etter slike obligasjoner. Beløpet er betydelig i og med at det er nær 1/3 av antall slike lån som opprettes. Renten på Fannie Mae-garanterte lån falt med nesten et kvart prosentpoeng til 2.12%. Rentemarginen mellom disse lånene og statsobligasjoner er nå den laveste på 20 år.

Den andre viktige informasjonen Bernanke ga var at «Operasjon Twist» skulle fortsette, men kun ut året. Denne består av at sentralbanken selger statsobligasjoner med kort løpetid, samtidig som de kjøper obligasjoner med lang løpetid. Chartet under viser hva som som skjedde da markedet fikk beskjed om når etterspørselen etter lange obligasjoner ville stanse. Dette ble videre forsterket av at markedet oppfatter kjøpene av boliglånsobligasjonene for å være inflatoriske. Et kursfall på nærmere 3% på slike obligasjoner opplever vi ikke ofte.

Det er imidlertid én hake med de nye stimulansene til Bernanke og Draghi. De fleste analytikere og strateger forteller oss nå at basert på disse tiltakene finnes det ingen nedside for aktiva som aksjer, råvarer og kredittobligasjoner. Det er gjerne nettopp dette investorene har trodd hver gang det har gått riktig galt. Glemt er tydeligvis kunnskapen om at den globale veksten har falt og gjelden har steget de siste 5 årene på tross for lignende tiltak allerede har sprøytet allerede billioner av dollar.

The greatest trick Draghi og Bernanke noensinne har gjort må være å overbevise markedet om at risiko ikke lenger finnes.

 



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

4 kommentarer to “Devils in disguise”

  1. Peter Warren sier:

    Hei Lasse,

    Markedsreaksjonen sier alt om hvor solid påstanden om at sentralbankene nå har sikret markedet mot fall er.

    /Peter

  2. Det var interessant å se kommentarene i går til Charles Plosser som er President for Philadelphia Federal Bank. Han, som meg, er usikker på
    om Bernanke’s QE3 egentlig vil komme til å forbedre den Amerikanske arbeidsledigheten.

    Etter hans kommentar falt markedet i gar med 1 prosent.

    Det er lite som peker i retning av betydelig bedre GDP tall fra USA de neste månedene. Bedriftene annsetter kun flere folk dersom de må, og
    jeg tror det er større sjanse for at man vil se videre kutt / productivity gains..

    Jeg liker ikke å være the «Devils Advocat», men hva gjør Helikopter Ben dersom arbeidsledigheten er enda hoyere om et år ?

    Keep pumping 40 Bill in to the banking system EVERY MONTH ? ?

    Hvor effektivt er det ……..

  3. Peter Warren sier:

    Du har helt rett.

    Hensikten var opprinnelig å illustrere kursbevegelsen med utviklingen på en av boliglånsobligasjonene. På grunn av hastverk fant jeg ikke en god benchmark. Bloggen ble derfor skrevet om og illustrert med T-bond futures i tillegg til omtalen av Fannie Mae.

    Takk for at du påpekte det. Teksten er nå rettet.

    /Peter

  4. Twisted Sister sier:

    Er ikke «Operation Twist» akkurat det motsatte av hva du skriver, at man selger korte statsobligasjoner og kjøper lengre statsobligasjoner, nettopp for å få ned renten på obligasjonene med lengre løpetid. Og at målet med å presse ned yielden på statsobligasjonene er å tvinge investorer til å kjøpe kredittobligasjoner som gir bedriftene finansiering.