The Untouchables

«I only invest in businesses so great that even idiots could manage them. Because sooner or later one will.» -Warren Buffett

Både markedsaktører og akademikere advarer nå mot store banker og hevder at disse utgjør en betydelig samfunnsfare. Det mest interessante med dette er at det er på tvers av hva myndigheter i Norge og mange andre land anstrenger seg for å oppnå.

Både under og etter finanskrisen er de største bankene blitt gitt fordeler som de åpenbart ikke har fortjent. Dette er fordeler som myndighetene kun kan forsvare fordi de frykter konsekvensene dersom så store finansielle enheter går over ende.

Fordelene de nevnte bankene har fått er store og er en kostnad både samfunnet og bankenes mindre konkurrenter må ta regningen for. De største bankene ble reddet til tross for sin delaktighet i finanskrisen. Denne delaktigheten bestod i samfunnsmessige konsekvenser som fulgte av finansielle produkter de satte i sammen og solgte til sine kunder, tap fra egen spekulasjon samt deres manglende på fokus på finansiering av egen virksomhet. Andre virksomheter ville ha fått gå overende for bare ett av disse forholdene.

Bøtene bankene har fått for lovlbrudd, innsidehandel, manipulering av rentemarkedet og andre forhold er så lave at de lave at de nærmest oppfordrer til gjentagelse.

Myndighetenes tilgivelse og mangel på reell smerte for de som ikke har skjøttet sin virksomhet, betyr at de ikke lærer noe av det som har skjedd. Brudd på sunne forretningsprinsipper og regler har fått minimale konsekvenser for de ansvarlige. Tvert imot har støttetiltakene resultert i enda større lønnspakker.

De økonomiske og regulative fordelene som myndighetene gir til de store bankene er også konkurransevridende i forhold til alle andre næringer generelt og overfor mindre banker spesielt.

Det er på ingen måte samfunnsnyttig at det etableres banker så store at myndighetene ikke tør la dem gå overende eller sanksjoneres mot. Det eneste dette garanterer er at vi får flere og større kriser i fremtiden.

Vi trenger kort sagt det motsatte av det myndigheter arbeider for. Mindre finansinstitusjoner kan lettere reguleres. Dersom de spekulerer over evne vil disse ikke være store nok til at de kan å trekke samfunnet ned med seg. Begår de lovbrudd kan de straffes hardt uten at man behøver å tenke på samfunnsmessige konsekvenser. Bedras kundene kan man ta fra dem konsesjonen. Idag finnes det ingen likhet for loven.

Frykten for reelle tap ville skjerpe ledelsen og styret i bankene. Det vil også skjerpe aktsomheten til aksjonærene og kundene. Systemet ville med andre ord overvåket bankene kontinuerlig, ikke først når katastrofen allerede har skjedd.

Ingen andre i næringslivet får velte sitt ansvar og sine tap over på samfunnet. Livet på denne kloden har overlevd i rundt 4.5 milliarder år på prinsippet om at det er de sterkeste som overlever. Gjør vi da klokt i å tillate banker å bli så store at frykten for skaden de kan påføre samfunnet tvinger oss til å fravike våre eksistensielle prinsipper?

Nok en grunn til at samfunnet ikke bør tillate særbehandling er at mange banker idag har endret sin virksomhet betydelig. Utlånsvirksomheten er omdannet til tilretteleggingsvirksomhet. Mange banker har funnet ut at de tjener langt mer på å skru igjen utlånskranen og i steden tilby seg å skaffe kundene lån gjennom obligasjonsmarkedet.

For denne jobben tar bankene tilretteleggingsprovisjoner som er mange ganger høyere enn de gamle etableringsgebyrene. Låntager må også betale en markert høyere rente enn hva tidligere var tilfellet. Risikoen for tap plasseres ofte på egne kunder gjennom bankenes Private Banking-avdelinger eller meglerhus. Her kan man ta ytterligere honorarer. Muligheten for interessekonflikt er åpenbar.

Samfunnsoppgaven som myndighetene ønsker å beskytte er vesentlig utvannet og i mange tilfeller ikke lenger til stede hos de store bankene.

Tidligere statsadvokat og guvernør i New York, Eliot Spitzer, oppsummerer bankenes oppførsel i 2012. Det er ingen hemmelighet at Spitzer, som i sin tid som statsadvokat i New York bøtela banker med totalt $1.3 milliarder for interressekonflikter, også er av den oppfatning at banker idag har fått bli for store og mektige.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

8 kommentarer to “The Untouchables”

  1. Boom Bust sier:

    Hele innlegget ditt fremmer gode og viktige poenger. Jeg merker meg at flere av kommentarene antyder at vi nå går et «sted i riktig retning.» Etter noen år i markedet, og etter utallige timer lesing, grubling, selvransakelse og mer lesing, så er min soleklare mening at vi ikke går noen som helst steg i riktig retning. Basel III er et regelverk som er gjort akkurat passe lempfeldig til at banker kan fortsette sin kredittekspansjon i henhold til statenes ønsker og behov. Det er f.eks. ikke uten grunn at høyt ratede statsobligasjoner krever null kapitaldekning. Bankene bidrar til finansiering av statens konsum, og som motytelse bidrar staten med bailouts når bankene trenger støtte.

    Et grunnleggende problem for økonomien er noe svært få vet om. Det er at økonomien er gjeldsdrevet. Gjeld er bensinen i økonomimotoren, men til syvende og sist blir all gjelden et problem som kveler motoren. Uten mer gjeld vokser ikke økonomien. Hvorfor? Jo, fordi tett opp mot 100% av alle penger i samfunnet skapes som gjeld av bankene. (Dette skjer når banken din innvilger deg et lån. Lånet skapes med noen tastetrykk, og ikke slik de fleste tror som følge av at noen andre har plassert sine sparepenger i banken før du får lånt de).

    Så med dagens pengesystem, som er en kredittøkonomi, så er vi dømt til å få stadige boom-bust sykluser. Nedturene bøtes med på å sette ned renter, og oppmuntre til mer gjeldsvekst. Hvis ikke private låner mer, slik man ser tegn til i vesten nå, så trer staten inn som lånetaker. Alt for å sikre kontinuerlig vekst i kredittmengden (altså pengemengden). Omsider ender man med store budsjettunderskudd, lav skattebetalingsevne, sentralbankfinansierte budsjettunderskudd, og økende inflasjon.

    Dagens SJEVøkonomer påstår de kan forklare økonomiens anatomi og utvikling. Men hvordan kan man ta disse forståsegpåerne seriøst, når svært svært få av de i det hele tatt evner å forklare noe så banalt som hvordan penger skapes? Slik jeg ser det snakker de vås, og villeder både investorer, borgere ellers, og aller farligst: politikerne. Helt til en tilstrekkelig stor del av befolkningen innser de grunnleggende realitetene så kommer opp- og nedturene til å fortsette, men det vil til slutt ende med en brutal nedtur. Min spådom er at dette tiåret vil by på denne nedturen, og at pengesystemet slik vi kjenner det i dag vil måtte endres. Forhåpentligvis vil man da benytte muligheten til å endre det til det bedre og mer bærekraftige.

    Mvh.
    BB

  2. Ragnar sier:

    Peter,

    Gode poeng. Jeg tror heldigvis at ting er i ferd med å snu. CRDIV har tatt (for) lang tid, men er steg i riktig retning. Ser nå også at Baselkomiteen har kommet med rammeverk for ekstra kapitalkrav og beregning av disse for både nasjonalt og globalt systemviktige banker.

    Som du nevner er fraværet av markedsdisiplinering på grunn av implisitt/eksplisitt statsstøtte et stort problem. Personlig er jeg fan av «bail-in», hvor kreditorene må oppkapitalisere bankene i krisesituasjoner. Dette, og mer egenkapital i bankene som gir høyere stakes for eierne, kan forhåpentligvis forbedre dette noe.

    Håper vi går i riktig retning.

  3. Prowl McMagne sier:

    Lurer på hvor lenge befolkningen kan holdes distrahert og hvor lenge en spade kan fortsette å ikke være en spade.

    Er det en for skremmende tanke å tenke at alt vi som «pliktoppfyllende borgere» holder som grunnmuren i våre liv er tuftet på akkuratt det vi vil definere som ondt, brutalt og grusomt? (Krig, narkotika, prosititusjon, svindel og slaveri)

    Og hvilket paradoks, at det vi klamrer oss til for å ikke ende opp som «dem» er nettopp dem….

  4. Peter Warren sier:

    Hei Lasse,

    Godt Nytt År til deg også.

    Enig i det du sier om inntekter fra bankeiede hedgefond og proptrading. Er derimot uenig i det du sier med rentemarginen. Rentenivået er lavere, men marginen har økt. Spesielt i Norge hvor konkurransen er svak.

    BASEL III så fornuftig ut med tanke på å verne samfunnet mot en gjentakelse av forrige krise. Det er ikke bare nærmest utrolig at de har brukt så lang tid på fatte vedtak om opplagte tiltak, det er bortimot HELT utrolig at de velger å utsette implementeringen! Si hva du vil, men bankene har en meget velfungerende lobby-gruppe!

    Jeg stiller meg helt bak din konklusjon i ditt siste avsnitt.

    /Peter

  5. Hei Peter,

    Godt Nytt Aar,

    Bankene, globalt sett, har vel blitt vingeklippet ogsaa.
    Prop trading og del eide hedgefunds ga bankene PRE-2008
    store overskudd. Rentemarginene var ogsaa betydelig bedre

    Men jeg er enig med deg i at bankene blir gitt en god del fordeler
    og kontrollen som blir utoevet over deres drift ikke er tilstrekkelig.
    Det er vel slik at myndighetene helst ser mer solide balance sheets
    i bankene. Derfor BASEL III

    Flere finans kriser vil komme. Men personlig tror jeg ikke vi kommer
    til aa sette skylden paa bankene for den neste krisen. Jeg tror det
    er mye stoere sjanse for at myndighetene (ikke Norge) selv skaper
    en slik krise. Politikk er alltid basert paa kortsiktige maal. Ikke
    noedvendigvis hva som er best over lengre tid

    Lasse

  6. Vidar Opheim sier:

    Dette er så lett å være enig i at det er utrolig at ikke myndighetene ser det samme.

  7. Peter Warren sier:

    Det er andre forskjeller også. Poenget mitt er at mangel på konsekvenser for de som stod bak største delen av finanskrisen øker både sannsynligheten for- og konsekvensene av en ny krise. At vi tillater disse å bli enda større forverrer situasjonen ytterligere.

    /Peter

  8. Kjell sier:

    Er ikke den store forskjellen på The Great Recession (2008) og The Great Depression (1929) at i 1929 fikk bankene gå under – og det er derfor myndighetene i dag gjør hva som helst for å unngå det?