Arkiv for februar, 2013

Berlusconi øker faren for italiensk konkurs

onsdag, 27. februar, 2013

Siden mandag har Silvio Berlusconi visket ut €30 milliarder i italienske aksjeverdier i tillegg til å øke sannsynligheten for en nasjonal konkurs.

Muligheten for at den tidligere statsminister og straffetiltalte Silvio Berlusconi igjen kunne komme til makten i Italia, fikk umiddelbar innvirkning på verdens finansmarkeder.

Aksjemarkedene verden over ble så sent som i slutten av forrige uke reddet av gladmeldingen om at europeiske banker kun ville tilbakebetale halvparten av kriselånene de har fått fra ECB.

Det «positive» med dette er på den ene siden at festen kan fortsette lenger gjennom at bankene fortsatt vil ha disse pengene å leke med. Det andre positive er at salgspresset utsettes på verdipapirene bankene har kjøpt for de lånte pengene.

Dette var gode nyheter i kjølvannet av at FOMC (organet i den amerikanske sentralbanken som beslutter markedsoperasjoner), uttrykte tvil om det er formålstjenelig å fortsette å støtte finansmarkedene gjennom kjøp av verdipapirer for $85 milliarder i måneden.

Kursfallet som fulgte sistnevnte forteller egentlig alt om hvor skjør oppgangen i finansmarkedene virkelig er. En analog måte å se det på er at pasienten (verdensøkonomien) fortsatt ikke er i stand til å klare seg uten respirator (noen hundrede milliarder dollar i månedlige støttekjøp).

Børsene hadde akkurat rukket å gjeninnta oppgangen da nyheten om at det var en mulighet for at Silvio Berlusconi kunne vende tilbake til makten i Italia.

Dette førte til at børsindeksen på den 205 år gamle Milano børsen falt med 8%, tilsvarende et verdifall på 223 milliarder kroner. Også andre børser falt på grunn av usikkerheten. Indeksen over Europas 50 største selskaper falt 5%. Ikke mange av verdens børser slapp uskadet fra nedsalget.

Berlusconi hadde også en negativ effekt på både obligasjonsmarkedet og valutamarkedet. Statsobligasjoner i flere EU-land kom under salgspress og japanske yen steg med 2%. Sistnevnte på basis av at mange investorer hadde lånt  yen til meget lav rente for deretter å plassere disse pengene til høyere rente i statsobligasjonene til land som Hellas, Italia, Spania og sågar Frankrike.

Samtidig med dette steg prisen på konkursbeskyttelse av italiensk statsgjeld med 17%. I det øvrige Europa må man være hoderystende gitt at det ikke er lenge siden man lånte ut over €1000 milliarder for å roe nervene når det blant annet gjaldt italiensk statsgjeld. CDS-prisingen, aksjenedgangen og fallet i euro-kursen reflekterer høyere sårbarhet med hensyn til EUs fremtid. italycds

Vi er i liten tvil om at det er forannevnte sårbarhet i finansmarkedene som i går kveld fikk den amerikanske sentralbanksjefen, Ben Bernanke, til å «rykke ut» å forsvare fortsatte støttekjøp. Så får FOMC være FOMC.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

75 år med sparing – ett år med underholdning

tirsdag, 26. februar, 2013

Det er med en ikke ubetydelig mengde ironi man registrerer hvor mye nordmenn bruker til gambling kontra sparing. Ifølge DN ble det ifjor brukt 30 milliarder kroner på pengespill ifjor. I disse har man en sannsynlighet for toppgevinst som er mindre enn 1 til én million og en sannsynlighet for små gevinster på omtrent 5%. Samtidig var det kun 300 millioner kroner som ble tegnet i aksjefond.

Dette er viktige tall som kan vurderes på flere måter. Den ene måten å vurdere dette på er at man i Tipping, Joker og Lotto vet hvor lite sannsynlig det er for gevinst og dermed vet hva man går til. Man kan da hevde at disse lever opp til sin forventning, om enn mangel på avkastning.

Det samme har ikke vært for sparing i aksjer. Der har og fortsatt blir avkastningsforventningen kontinuerlig overdrevet av selgerne. Dette har resultert i stadig større skepsis til både aksjer og finansbransjen.

Man kan følgelig ikke utelukke at fordelingen mellom pengespill og aksjesparing kun er en konsekvens av dette. Det kan av denne grunn være at de med penger idag har større tillit én enkelt organisasjon på Hamar enn til de mange som befinner seg innenfor et stenkast fra Aker Brygge.

Den andre måten å se dette på er at nordmenn er ville etter strukturerte produkter. For det er nettopp det Norge i realiteten har fått gjennom denne kombinasjonen.

Den opprinnelige hensikten med strukturerte produkter var at investorene skulle få kjøpe eksempelvis aksjeopsjoner med renteinntektene de fikk fra bankinnskudd eller obligasjoner. Dersom man eksempelvis mottok 10% over fem år, ble dette neddiskontert til dagens verdi og benyttet til å kjøpe opsjoner.

På denne måten fikk man en garanti for hovedstolen siden denne ble plassert som bankinnskudd eller i obligasjoner. Jo høyere rente man fikk og jo lenger man var villig til å binde pengene, desto mer hadde man å kjøpe opsjoner for.

I perioder hvor renten var høy og prisen på opsjoner (volatiliteten) lav, fikk man mye for pengene (inntil man oppdaget at bankene som laget disse produktene stjal 20-30% av pengene dine i skjulte gebyrer). Sistnevnte holdt på i noen tiår mens bankenes fortjeneste ble applaudert av alle, myndighetene inkludert.

Dagens «struktur» med 99% av pengene plassert i opsjoner med ørliten sannsynlighet for gevinst (Tipping, Lotto, Joker etc) og kun 1% i aksjefond må være det mest risikable finansproduktet i manns minne.

Siden det er fullt tillatt å kaste penger ut av vinduet så lenge det går til pengespill, er det noe underlig at det stilles omfattende krav til sannsynliggjøring av gevinst når det gjelder finansielle produkter. Ikke minst når disse har en astronomisk høyere sannsynlighet for gevinst enn pengespillene.

Ettersom myndighetene ikke har nedlagt forbud mot- eller stilt spørsmål ved denne fordelingen av nordmenns sparemidler, må vi anse at den er politisk akseptabel. La oss derfor se på egenskapene til det «strukturerte produktet» man her får:

Målt siden 1970 har verdensindeksen for aksjer (MSCI-World Stock Index) gitt en annualisert avkastning på 6.32%. Dette er en så god pekepinn som vi finner for hva vi kan forvente oss at aksjer vil gi i årlig avkastning fremover.

Gitt at 99% av vår investeringskapital blir brukt til å kjøpe Lottokuponger eller lignende, betyr dette at den gjenstående ene prosenten må investeres i aksjemarkedet i 75 år for at vi skal tjene tilbake det vi betalte for Lottokupongene. Dette er uten inflasjonsjustering.

Ønsker vi å beholde pengenes kjøpekraft vil det gå to generasjoner før tapet er dekket inn.

Det er virkelig sant som reklamen sier: «Lottospillere er ikke som andre investorer» (lett omskrevet).

Undres på om myndighetene våre hadde latt nordmenn kaste bort penger på denne måten dersom nasjonen ikke vasset i oljepenger? MSCI

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Kildebekreftelse

torsdag, 21. februar, 2013

Oppgangen i finansmarkedene siden midten av fjoråret er ikke kun blitt til ved at myndighetene i USA, Europa, Kina og Japan hver måned kjøper verdipapirer for noen hundrede milliarder dollar.

Ytterligere optimisme er kommet fra Kina som har ved en rekke tilfeller i samme periode har rapportert om en markert oppgang i økonomisk utvikling. Det kinesiske aksjemarkedet steg 25% fra desember til februar forankret i dette.

Allikevel bør man merke seg at kinesiske aksjer fortsatt har gitt tilbake mer enn 50% av oppgangen de hadde etter at finanskrisen bunnet ut. I et lenger perspektiv kan man notere at markedet er ned over 60% fra toppnivåene i 2007.

I forbindelse med behov for adferdsendring nevnt i denne bloggen, er det verdt å få med seg at 2007 var året med størst tegninger i aksjefond som investerte i kinesiske aksjer. Kineserne er på sin side svært takknemlige for denne formuesoverføringen. Det hadde vært vanskelig for dem å komme seg ut av aksjer hvis ikke utlendinger hadde kjøpt dem.

I et kortere perspektiv har kinesiske aksjer nå gitt fra seg 1/5 av den siste oppgangen. Dette til tross for at de økonomiske nøkkeltallene myndigheten i landet oppgir bare blir mer positive.

Både økonomien og boligmarkedet er inne i en sterk fase hevdes det og med Kina som «motoren i verdensøkonomien», har dette blitt betraktet som et kjøpssignal for aksjer verden over.

Utfordringen med kinesiske økonomiske data er at de er kun kommer fra én enkelt kilde, nemlig kinesiske myndigheter. Den forsiktige analytiker eller markedsaktør bør derfor skaffe seg ytterligere én uavhengig kilde som bekrefter informasjonen for at man kan gi den noen reell verdi. Dette er meget vanskelig å oppnå i Kina.

En annen mulighet er å se på matrialimporten til Kina. Med mindre kineserne sitter med betydelige råvarer på lager bør en oppgang i økonomisk aktivitet gjenspeiles i både økt etterspørsel/høyere råvarepriser, samt økt aktivitet i fraktmarkedet.

Særlig kobber er interessant å følge. Dette har jeg skrevet om tidligere. Kobber er det mest anvendte industrielle metallet og brukes av bygningsindustri, våpenindustri, bilindustri etc etc, etc. Det er vanskelig å se for seg en substansiell økning i økonomisk aktivitet uten økt etterspørsel etter kobber.

Kobberprisen har imidlertid ikke gjenspeilet den økonomiske optimismen vi har fått servert. Tvert imot.

Riktignok skal man ikke forsøke å «time» markedet på små divergenser mellom utviklingen i kobberprisene og aksjeutviklingen. Blir derimot divergensen stor, bør man i det minste sette seg frem i stolen og spørre seg hvorfor.

copperspx

Chartet viser utviklingen på S&P-500 indeksen overlagt prisutviklingen på kobber.

 

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Adferdsendring ønskes!

mandag, 18. februar, 2013

«Det er gjennom slike observasjoner at man forstår hvor mange investorer som har behov for adferdsendring.»

Både investorer som har lest denne bloggen og/eller hørt på noen av mine foredrag de siste tre årene, har sannsynligvis fått med seg at jeg er svært opptatt av investorpsykologi.

Årsaken til dette er at det er lite leseren eller jeg kan gjøre for å påvirke markedet. Det er heller ikke i særlig grad mulig for oss å påvirke våre konkurrenter (alle andre som forsøker å tjene penger i markedene), selvom jeg registrerer at det stadig er noen som forsøker å gjøre dette gjennom media.

I realiteten er oss selv det eneste vi kan ha innflytelse på. Av denne grunn kan studie av både generell og egen adferd hjelpe oss til å foreta endringer som har positiv effekt både for vårt velvære så vel som for våre investeringsresultater.

Det er nemlig svært krevende å ikke bli påvirket av andres råd og meninger. De som er aktive investorer vet at det er rene snøskredet av informasjon og anbefalinger som vil regne ned over dem hver morgen børsen er åpen.

Finanspressen er full av dette, det samme er vår email og i tillegg ringer telefonen ustanselig.

Ingen av disse kanalene har vår finansielle helse som førsteprioritet. Førstnevntes førsteprioritet er deres egen bunnlinje. Denne bestemmes av annonsesalg som igjen er avhengig av antallet lesere. Fokus er derfor på å skrive om det som man anser for å være populære tema. En kombinasjon av sport, bil og Se & Hør synes å være den foretrukne modellen. Sistnevnte synes helst å burde ha fokus på det negative og gjerne ligge kloss opp mot det injurierende.

Førsteprioriteten til de som sender oss email og ringer, er også deres egen bunnlinje. Her i form av kurtasje. Alle er seg selv nærmest og kan således ikke klandres for det.

Det hyggeligste for alle er når samtlige tjener penger på dette. Da oppnås gjerne Kinderegg-effekten. Ytterligere tillit mellom mottaker og de som gir anbefalingene bygges raskt opp når dette skjer. Dette til tross for at årsaken kan være rent tilfeldig.

Ser man eksempel på et tilfeldigvalgt aksjefond vil over 90% av avkastningen komme fra én enkelt faktor, nemlig markedsretningen. Dette er en faktor som aksjefondsforvalteren i realiteten har null innflytelse på. Reglene rundt aksjefond sørger for at dersom forvalteren virkelig var synsk med hensyn til markedsutviklingen, så er det minimalt vedkommende kan gjøre for å utnytte dette.

Aksjefond stiger og synker i takt med markedets bevegelser på samme måte som båter stiger og synker i takt med tidevannet. Jeg har fortsatt til gode å se en skipskaptein få ros for at tidevannet kommer inn.

Den store utfordringen for investorene dukker opp når det «utenkelige» skjer, nemlig at kursen på det man har blitt anbefalt synker i steden for å stige. Situasjonen er også utfordrende for de som hevdet at verdiene ville stige.

Vedkommende er nølende til å innrømme feil, ettersom dette raskt kan gå utover troverdigheten og gjennom det et fremtidig inntektsgrunnlag. Det første rådet vil derfor med all sannsynlighet være at investoren skal sitte i ro.

Faller det videre vil den neste tanken være å kjøpe mer slik at investoren får en lavere inngangskurs. Hvis dette er et bredt markedsfall og investoren har lite likvide midler, får man gjerne beskjed om å selge noe som ikke har falt i verdi.

Argumentene er to: Enten skal alt til helvete og da kommer sannsynligvis alt annet etter, eller så er opphentingspotensialet på det som har falt mest nå blitt mye større enn det som ikke har falt. Jeg tror neppe det finnes statistisk bevis for fortreffeligheten ved sistnevnte strategi.

Begge deler høres dessverre fornuftig ut for stakkaren som er bundet til masten på et skip med flyteegenskapene til en ambolt.

Denne «fornuften» er sannsynligvis årsaken til de største tapene hos det investerende publikum. Frykten rår og man klamrer seg til enhver «logikk» fremsatt av rådgiveren, til tross for at det er dennes vurdering som ligger til grunn for at man faktisk er oppe i dette uføret.

Hadde det vært en lege som hadde gitt oss en diagnose og behandling som gjorde oss syk, er det imidlertid overveiende sannsynlig at vi ville ha valgt en annen lege både for å få et bedre råd og for videre behandling.

Hadde ikke penger fått oss til å opptre irrasjonelt, ville vi ikke hatt finanskriser.

Investoradferden i Winton Futures Fund er et meget godt eksempel på dette. Jeg har omtalt fondet ved tidligere anledninger, men da anonymisert navnet. Siden både pressen har skrevet om fondet nylig og resultatene finnes offentlig tilgjengelig, er ikke dette lenger nødvendig.

Fondet styres av datamodeller og mer enn to hundrede høyt utdannede nerder som i hovedsak har som oppgave å oppdage trender i finansmarkedene. Fondet posisjonerer seg deretter i forhold til disse trendene. Det spiller ingen rolle for programmene om trendene de finner er opp eller ned. Er trenden opp kjøper fondet futures-kontrakter, er den ned selger fondet futures-kontrakter short.

Fondet har eksistert i over 15 år og har akkumulert gitt sine investorer en avkastning på 866%. Resultatet er nær seks ganger høyere enn Oslo Børs Fondsindeks og nær 42 ganger så høyt som MSCI-World Stock Index.

Det kanskje mer bemerkelsesverdige er at Winton i løpet av disse årene kun har hatt to år med nedgang. Dette skjedde i 2009 (-4.6%) og i 2012 (-3.6%). Til sammenligning har aksjemarkedene halvert seg flere ganger i løpet av disse 15 årene.

Basert på innledningen om investoradferd i begynnelsen av denne bloggen, bør det ikke komme som noen overraskelse at Winton Futures Fund opplevde sine største innløsninger i 2008. Dette var året Oslo Børs Fondsindeks endte ned 57.4%.

Forvaltningskapitalen i Winton Futures Fund falt på grunn av innløsninger fra $16 milliarder til $8 milliarder. I all vesentlig grad var dette fordi investorer fikk råd under hele nedgangen på å sitte med sine tapende investeringer, eller selv ikke orket å selge med tap.

Avkastningen til Winton Futures Fund i 2008 endte på +21%.

Investorene som innløste ble ikke bare med aksjer til bunns, men slapp taket i en av de få livbøyene som ville ha hjulpet dem mot overflaten.

Etter oppgangen i 2008 flokket investorene seg tilbake til Winton. Helt inntil nylig. Optimismen etter å ha sett aksjemarkedet stige i 2012 og Winton Futures Fund samtidig være ned 3.6%, har fått rådgivere til å anbefale og investors til nå å ville kjøpe aksjer. Takket være dette har Winton nylig fått innløsninger på tilsammen $1 milliard.

15 år med suveren absolutt og risikojustert avkastning blir satt til side for investering i aksjefond som har gitt en brøkdel av avkastningen og langt flere og større tap. Fagre løfter om 20% årlig avkastning fra aksjer fortsetter å brukes som lokkemiddel selvom realitetene viser at den annualiserte avkastningen har vært mellom 6% og 1% det siste halvannet tiåret.

Det er gjennom slike observasjoner at man forstår hvor mange investorer som har behov for adferdsendring. Samtidig er det interessant å notere seg at kvinnlige investorer har langt lavere sannynlighet for å gjøre slike feilvurderinger.

Verdt å ta med seg det også.

winton

For ordens skyld skylder jeg å gjøre oppmerksom på at Det Kongelige Norske Finandepartement helst ikke vil norske aksjefond skal få konkurranse fra Winton og lignende fond.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Jimmy BRIC

torsdag, 14. februar, 2013

Terence James «Jim» O’Neill æret Norge gjennom å stille på «Sanderstølenkonferansen» i Oslo i går. Den karismatiske økonomen, Manchester  United-supporter og nylige trukket seg GSAM (Goldman Sachs Asset Management) sjefen, benyttet anledningen til å anbefale Statens Pensjonsfond Utland å øke sin risiko. Spesielt mot de fremvoksende markedene.

Disse markedene har vært O’Neills øyesten gjennom tykt og tynt. O’Neill er endog kreditert med å være opphavet til uttrykket og samlebegrepet BRIC (Brazil, Russia, India, China). Det er også verdt å merke seg at han alltid har anbefalt tilhørere å ta høyere risiko. Han gjorde intet unntak fra denne parolen i årene 2008 og 2011.

Undertegnede hadde glede av å høre ham snakke under en heldagskonferanse for global macro hedgefond i London i oktober ifjor. Få var overrasket over å høre at hans tro på fremvoksende markeder var intakt. En noe større undring, som for noen nådde nivået åpenbar irritasjon, ble registrert da O’Neill stilte seg uforstående til hvorfor ikke alle hadde oppnådd en avkastning på over 20% de ti første månedene av 2012. Det hevdet nemlig O’Neill at var tilfellet for Goldman Sachs’ interne global macro hedgefond.

Heldig for BRIC-Jim var ikke noen av GSAMs tidligere investorer til stede. I 2008 opplevde nemlig disse at Goldman Sachs Global Alpha hedgefond måtte nedlegges på grunn av store tap. Dette skjedde samtidig med at Goldman Sachs interne hedgefond, hvor kun bankens egne penger var investert, hadde et rekordår.

Hverken ydmykhet eller treffsikkerhet synes å være blant kriteriene for å bli invitert til den prestisjetunge konferansen.

emerg

Chartet viser at aksjer i de fremvoksende markedene har svekket seg rundt 20% i forhold til aksjer i utviklede markeder i løpet av de siste to og et halvt årene.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Hvorfor ikke gjøre det enkelt?

onsdag, 13. februar, 2013

Ifølge Dagens Næringsliv i går har et av de store norske meglerhusene nettopp gjort en omfattende analyse av oljemarkedet. Konklusjonen i analysen er at oljeprisen vil være over $120 per fat over de neste 5 årene.

Dette gir en fantastisk mulighet for de som har tillit til meglerhusets analyser. Mens oljeprisen i skrivende stund allerede er veldig nær $120 ($118.5), er olje for levering om 5 år hele $24.7 dollar lavere, på $93.8 per fat. Dette fenomenet kalles backwardation, mens en futures-prise høyere enn dagens kurs kalles contango.

Backwardation oppstår når markedet mener at det vil være større tilbud enn etterspørsel frem i tid og skaper i dette tilfellet en gylden mulighet – dersom meglerhuset har rett selvfølgelig.

Hvis man kjøper olje for levering i desember 2018 og meglerselskapets prognose er riktig vil man oppnå en avkastning på 28%. Kanskje ikke grensesprengende over 5 år, men allikevel en bedre avkastning enn aksjer har levert de siste 5 år.

Avkastningen kan imidlertid forbedres betydelig dersom man i steden kun velger å innbetale sikkerhetskravet som oljebørsen forlanger. Minimum sikkerhetskrav i øyeblikket er $5000 per kontrakt. Sikkerhetskravet utgjør med andre ord ca. 5.5% av kontraktsverdien, noe som betyr at man vil oppnå over 18 ganger giring hvis man legger denne til grunn. Dette medfører at man vil oppnå en avkastning på over fem ganger egenkapitalen dersom meglerhuset har rett i sin prognose.

Noe forvirrende er det imidlertid at meglerhuset benytter sin oljeprognose kun til å anbefale aksjer i oljeservice-sektoren fremfor kjøp av olje på termin. Ikke bare er det sjelden slike selskaper femdobles i løpet av 5 år, men utfallet er også langt mer usikkert i og med at man i tillegg til en eventuell usikkerhet om oljeprisen også er tvunget til å ta hensyn til en rekke selskapsspesifikke risikofaktorer som selskapenes gjeld, ledelse, tekniske utfordringer, konkurranse om oppdrag etc etc.

Kjøper man oljekontrakten for levering i desember 2018 vil man oppnå en formidabel oppgang så lenge spot-markedet blir stående på samme nivå som idag. Stiger oljeprisen ytterligere blir fortjenesten enda høyere.

Det må da være bedre kjøpe olje med stor rabatt enn å ta sjansen på alle disse andre faktorene?

brentfwd

NB! Vær oppmerksom på at om man kun innbetaler 5.5% av kontraktsverdien, bør man ha mer penger i bakhånd for å ha mulighet til å følge opp sikkerhetskravet. Begynner oljeprisen å falle fremfor å stige vil man bli bedt om å fylle på med mer penger.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Et «Oddvar Brå-øyeblikk»

onsdag, 6. februar, 2013

«Banker bør nasjonaliseres og hedgefond bør være uregulerte» -forfatter, filosof og tidligere hedgefondforvalter Nassim Taleb’s råd for større finansiell robusthet i boken «Antifragil».

Etter at finansminister Christine Lagarde forsvant til IMF og Nicolas Sarkozy tapte presidentvalget har den franske regjeringen bråsnudd i sitt syn på hedgefond.

Riktignok stilnet kritikken fra finansminister Lagarde raskt da det gikk opp for henne at det var hennes egne banker som måtte ha økonomisk hjelp på grunn av høy belåning og vill spekulasjon. Det ble umulig å bortforklare bankenes manglende risikontroll da den 31 år gamle junior traderen Jérôme Kerviel i Société Générale tapte €4.9 milliarder på spekulasjon i 2008.

Denne erfaringen synes å ha kommet godt med i hennes nye rolle som sjef for Det Internasjonale Pengefondet, IMF.

Lærdom fra finanskrisen synes heller ikke ha gått tapt på den nye franske finansministeren, Pierre Moscovici. Han synes nemlig å dele Nassim Talebs syn på at hedgefond har en viktig rolle med å avhjelpe bankene med risiko. Dagens system gjør nemlig at det finnes, som de siste fem årene har vist, potensielle usikrede og skjulte tapsbomber i bankene. Andre, hedgefond inkludert, må derimot stille sikkerhet for alle forpliktelser de påtar seg.

Moscovici ønsker derfor å frata bankene muligheten til å spekulere for skattebetalernes regning. Finansministeren er av den oppfatning at hedgefond er bedre kvalifisert til å håndtere risiko enn bankene (noe denne bloggen til det kjedsommelige har hevdet).

Dette skjer etter en årrekke med «hedge fund bashing» hvor den franske regjering ga hedgefond skylden for alt fra Papandreous løgner om tilstanden i den greske økonomien, spansk boligboble, trafikktettheten i Italia – til regnvær på den franske nasjonaldagen.

Den franske finansministeren må plutselig ha vært vitne til en åpenbaring av bibelske dimensjoner gitt endringen nyhetsbyrået Reuters plukket opp på Moscovicis egen webside i går: «today the vast majority (of hedge funds) are necessary and essential players when it comes to financing the economy, whether we like it or not.».

For forvaltere av hedgefond var Reuters artikkelen et «Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?»-øyeblikk.

Hvor var du forresten Sigbjørn?

hfbanks

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Krisenes innvirkning på tillit

fredag, 1. februar, 2013

Regjeringsmedlemmer og tilsynsmyndigheter ligger idag på bunn av tillitsskalaen.

Financial Times’ utmerkede NY-redaktør og forfatter, Gillian Tett, rapporterte sist helg fra World Economic Forum i Davos. Ikke uventet er finanskrisen og den etterfølgende europeiske nasjonale gjeldskrisen fortsatt et stort tema under dette toppmøtet.

En interessant opplysning som Tett hadde fått med seg var resultatet av en meningsmåling om tillit gjort av verdens største PR-byrå Edelman. Edelman ble startet i 1952 og har 4.500 ansatte spredd over 66 kontorer globalt.

Spørreundersøkelsen til Edelman gjøres av 35.000 mennesker i 26 land og danner grunnlaget for offentliggjøringen firmaets årlige «Tillitsbarometer». En kort video av fremleggelsen av denne er inkludert under. De som ønsker å fordype seg i en mer fullstendig versjon av undersøkelsen med tilhørende debatt (varighet 1 time og 22 minutter) kan se denne her.

Ikke overraskende har tilliten til både banker og myndigheter sunket dramatisk siden finansikrisen. Takket være at nedgangen i finansmarkedene fra 2011 ble reversert ifjor, har imidlertid tilliten tatt seg opp litt. Fremdeles er det imidlertid mindre enn halvparten av de spurte (46%) som har tillit myndighetene.

Så vidt over halvparten av de spurte (55%) har tillit til media.

Barometeret viser også at man har større tillit til banker i USA enn i Europa. Dette kan synes noe overraskende gitt skandalene og bøtene mange av de førstnevnte har fått i forbindelse med ulovlige utkastelser av boliglånskunder.

Undersøkelsen viser også at de spurte har større tillit til mindre foretak enn store selskaper.

Videre viser meningsmålingen har det skjedd et markant skifte når det gjelder tillit til samfunnstopper definert som politikere og bedriftsledere. Tilliten til disse har falt så kraftig at det nå er administrerende direktører, regjeringsmedlemmer og tilsynsmyndigheter som man har lavest tillit til.

Akademikere og fagfolk kommer på den annen side godt ut av målingen. Likeså mennesker som vi oppfatter som våre likemenn. Tilliten til bankansatte og byråkrater har blitt erstattet med tillit til mennesker som befinner seg innenfor våre sosiale nettverk.

Vi bruker idag sosiale nettverk som Facebook og Twitter til å selektere de vi oppfatter som troverdige.

Det ville vært litt av en fremgang om vi var i stand til å fjerne makten fra myndighetspersoner som ikke fortjener vår tillit ved å trykke «Fjern fra venner» eller «Unfollow».

 

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS