Nytten av flow-data

Det har hittil i år vært en kraftig økning i nettotegning av aksjefond. I januar alene ble det tegnet fondsandeler for $19 milliarder i USA. Dette er selvfølgelig positivt for forvaltningselskapene og mange hevder at dette er hva som skal til for å sende aksjemarkedene videre opp.

Spørsmålet er allikevel om tegning og innløsningsinformasjon er nyttig med hensyn til å forutsi den fremtidige retningen av aksjemarkedet.

Det er jo slik at når aksjefond opplever netto tegning (innskudd overstiger uttak), så øker forvaltningskapitalen. Dersom beløpet er betydelig må aksjefondene kjøpe seg opp i aksjer, ettersom kontantandelen de har lov å sitte med er svært begrenset.

Man kunne således tilsynelatende ha grunn til å forvente en viss sammenheng i forholdet mellom tegning og innløsning i aksjefond og utviklingen i aksjemarkedet.

Allerede utviklingen i november og desember 2012 gir oss grunnlag for tvil. Aksjemarkedet steg begge disse månedene til tross for at det netto ble innløst aksjefondsandeler for $46 milliarder – dette er to og en halv gang tegningsbeløpet som ble registrert i januar.

Det man imidlertid ikke må glemme når man studerer disse tallene er at det finnes en selger for hver kjøper og vice versa. I perioden fra finanskrisen og frem til nylig har «flow of funds» data i hovedsak vist netto innløsninger.

Dette har ikke vært til hindring for at det amerikanske aksjemarkedet har steget 147% siden 2009 eller at Oslo Børs er opp 155% siden bunnen i 2008.

Alt netto tegning og innløsning i aksjefond gir oss opplysninger om er risiko- og formuesoverføringer.

Fra og med mai 2011 og til og med desember 2012 viser tallene netto innløsninger hver eneste måned. Totalt ble aksjefondsandeler for 303 milliarder innløst. Allikevel steg aksjemarkedet 8.6% i denne perioden.

Kjøperne av aksjene som aksjefondene måtte selge gjorde dette med andre ord direkte og ikke gjennom tegning i aksjefond. Tall som viser institusjonelle investorers adferd (med unntak av svakt fonderte pensjonskasser) bekrefter dette.

Det er derfor interessant å gjøre seg noen betraktninger om hvem disse er. Hvordan har disse anledning til å kjøpe når alle andre må eller vil selge og hvordan man kan se for seg at disse vil oppføre seg nå som private investorere (bedre uttrykk en «småsparere») er på vei inn igjen.

Denne gruppen, uansett om de er Sovereign Wealth Funds (SWF) – som det norske oljefondet – eller andre type profesjonelle investorer, vil respondere på én av to ting, eventuelt på begge.

Den ene faktoren er pris som avviker fra verdi og den andre er rebalansering.

Begge deler fordrer imidlertid en aktiv og ikke en passiv investeringsstrategi. Hvis de hadde fulgt det vanlige rådet om å alltid sitte med mest mulig aksjer, ville de ikke hatt fleksibiliteten til å kjøpe seg opp når det er billig.

Flow of funds-dataene viser at gjennomsnittsspareren i aksjefond gjør det motsatte av de nevnte. De selger når fallet har vært stort og kjøper først etter at en betydelig oppgang har funnet sted.

Gjennom ovennevnte adferd bidrar de til den nevnte formuesoverføringen. Formuer overføres fra svake til sterke hender. Dette er også Jungelens Lov.

En studie over 20 år foretatt av analyseselskapet Dalbar viser at privatinvestorer i amerikanske aksjefond over tid kun oppnådde 1/3 av markedsavkastningen. Grunnen til dette var ikke at fondene var dyre eller gjorde det dårlig, men at investorene selv ødela avkastningen gjennom å kjøpe etter sterke oppganger hadde funnet sted og solgte etter store tap.

Årsaken til at investorene ikke klarte å sitte stille var at investeringene deres var så store at kursfallene fikk for stor innvirkning på deres økonomi og fremtid.

Lærdommen fra dette er at man ikke investere mer enn man «tåler». Dette sagt har volumet av aksjebelåning steget kraftig i det siste og er nå på det høyeste siden denne oppgangen begynte for 5 år siden. Det er tydelig at mange ikke lærte leksen sin i 2008.

For investorer som ikke mottar et jevnt innsig av olje- eller andre inntekter på sin konto, vil reblansering sørge for at man kjøper når det er billig og selger når det er dyrt. Det vil også sørge for at man realiserer gevinster og ikke tvinges til å selge med tap.

Investorer som benyttet rebalansering som strategi vil, i motsetning til de som følger «Kjøp og Hold»- eller «Selg lavt, Kjøp høyt» -strategiene, for lenge siden ha hentet inn igjen verdifallet fra finanskrisen.

Gitt den kraftige oppgangen som har vært, vil det være førstnevnte som idag benytter anledningen til å selge aksjer til de som idag styrter inn i markedet.

Forøvrig konkluderer også en studie gjort av Credit Suisse at det ikke er noen samvariasjon mellom tegninger og innløsninger i aksjefond og utviklingen i aksjemarkedet. Det kan i denne forbindelse nevnes at det amerikanske aksjemarkedet steg til ny rekord i forrige uke, på tross av at tegningen i amerikanske aksjefond falt med over 75% i forhold til foregående uke.

DJIA

 

 



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Kommentarfeltet er stengt.