Arkiv for april, 2013

Skin in the Game

tirsdag, 30. april, 2013

Med uttrykket «Skin in the game» menes at man har noe å tape på sine beslutninger eller handlinger. En rekke av de som har forsøkt å finne årsaken til finanskrisen har kommet frem til at roten til det meste lå i at de som stod bak selv ikke hadde noen nedside. I mange tilfeller tvert imot.

Under finanskrisen viste det seg at ratingbyråene hadde gitt verdiløse boliglån toppkarakterer og sopt inn enorme inntekter fra sine vurderinger. De investerte selv ikke i disse produktene og hadde dermed ingen nedside av de dårlige rådene. Det hadde heller ikke banker og meglerhus som i utgangspunktet oppfant disse produktene og solgte dem til sine kunder. Noen beviselig fordi de hadde motsatte interesser.

Det er et paradoks at vi nå her hjemme leser at en av de store bankene markedsfører og selger et tilsvarende produkt. Ifølge banken «på basis av at kundene etterspør dette produktet».

Idag krever myndighetene at alle finansforetak må kjenne sin kunde og sørge for at sistnevnte har inngående forståelse om hva de investerer i. At småsparere etterspør et komplekst derivatprodukt hvor forventet avkastning er negativ, bør få varselklokkene til å ringe. Om ikke hos tilbyder, så hos myndighetene. Uansett hvor entusiastiske kundene er over dette, ville jeg allikevel gjort syretesten med å spørre om banken selv investerer i produktet de tilbyr.

Politikere som forsøker å hente flere velgere gjennom å vedta en finansiell transaksjonsskatt, har selv ingen «skin in the game» og bryr seg følgelig lite om hvilke følger lignende har hatt historisk. Kostnadene blir umiddelbart overført til kundene og disse flytter raskt sine transaksjoner til land som ikke hadde tilsvarende skatt. Svenskene ble tvunget til å reversere en slik avgjørelse fordi børshandelen med arbeidsplasser umiddelbart flyttet til London.

Hvordan en transaksjonsskatt skulle ha forhindret finanskrisen eller den europeiske gjeldskrisen, har til dags dato ingen av disse politikerne gitt noen forklaring på. Det er imidlertid langt beder å se ut som man utviser handligskraft, uansett hvem det måtte ramme, enn å innrømme at man var i dyp søvn ved roret da «skipet» gikk på grunn.

Med ansiktsløse byråkrater er situasjonen den samme. Avgjørelser som blir tatt på feilaktig grunnlag tar det mange år å reversere, om noen gang. Tap som følge av slike avgjørelser blir ikke erstattet. Uten tvil hadde man vært mer forsiktig og ryddet raskere opp dersom de ansvarlige selv hadde noe å tape.

Nok et eksempel på fordelene med å ha «skin in the game», ble nettopp publisert av Chicago Mercantile Exchange. Basis for artikkelen er en studie gjort av University of Michigan.

Studien konkluderte med at værmeldingene er mer nøyaktige i de 24 amerikanske storbyene hvor det finnes værderivater enn i andre byer.

Værderivater gjør det eksempelvis mulig for bønder å sikre seg mot økonomiske tap som følge av temperatursvingninger som kan skade avlingene. I USA har man regnet ut at det finnes verdier for $3 billioner som er værutsatt.

Motpartene til de som har behov for å sikre sine verdier mot værutslag er tradere som mener de er flinkere til å lese været enn de «offentlige» meteorologene.

Er «spekulantene» bedre til å lese været vil de tjene penger, er de ikke vil de tape. Uansett bidrar de til at bøndene får sikret sine verdier.

Det at prognosenes nøyaktighet har direkte økonomiske konsekvenser, har ifølge studien forbedret nøyaktigheten i værmedlingene der hvor værderivater tilbys: «The resulting visibility and market scrutiny works as a disciplining device for the weather service by motivating them to minimize measurement errors,» heter det i rapporten.

Sagt på en annen måte er dette en vinn-vinn situasjon for bønder, næringsliv, finansielle aktører og alle som bryr seg om hvordan været vil bli. Alt takket være at de involverte på en eller annen måte har «skin in the game».

Kanskje verdt for politikere, byråkrater og Meteorologisk Institutt å ta innover seg?

Weather

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

The Hash Crash

onsdag, 24. april, 2013

Chartet viser gårsdagens utvikling i «Mini-S&P-500 futures». Hver stolpe i diagrammet viser kursintervallet (høy, lav og siste notering) per minutt.

«Mini-S&P-500» er en børsnotert termin (future) som gjør det mulig å handle hele S&P-500 indeksen med ett enkelt tastetrykk. Den er langt billigere å handle enn om man skulle ha kjøpt eller solgt hver eneste aksje og også langt mer likvid enn de underliggende aksjene.

Betegnelsen «Hash Crash», eller #Crash, skyldes at gårsdagens kursfall ble utløst av en falsk Twitter-melding om et bombeangrep på Det Hvite Hus som var publisert på kontoen til nyhetsbyrået AP. Kontoen hadde blitt hacket.

Av chartet vil man se at meldingen ledet til et plutselig kursfall på over 1%. Det tok kun 2 minutter å viske ut $130 milliarder i børsverdi.

Like oppsiktsvekkende er det at markedet var tilbake der fallet startet 3 minutter senere. De neste 4 minuttene var volatiliteten noe høyere, for deretter å gå tilbake til mer normale former.

Utvilsomt vil dette vekke og forsterke debatten om algoritmer i finansmarkedet. At datamaskiner og algoritmer var aktive under disse 5 minuttene hersker det liten tvil om. Bildet er imidlertid mer nyansert enn som så.

I likheten med the Flash Crash den 6. mai 2010, da det amerikanske aksjemarkedet plutselig falt 9%, tok det forbausende kort tid for markedet å komme opp igjen. I 2010 varte selve «krakket» i 34 minutter.

Ifølge den 75 år gamle matematikeren, tidligere krypteringsekspert i det amerikanske forsvaret og grunnleggeren av hedgefondet Renaissance Technologies, Jim Simons, kan vi takke nettopp algoritmene for at markedene henter seg inn igjen så raskt. Simons har for lengst pensjonert seg og vier nå sitt liv til filantropi og forskning.

Simons bruker eksempler fra før algoritmer kunne tilknyttes børsenes handelssystemer, til å vise hvor mye lenger det tok markedene å hente seg inn igjen etter store kursfall. Børskrakket i 1987 er et godt eksempel på dette, ifølge Simons. Kursfallet tok 1 dag og det tok deretter 20 måneder før fallet var hentet inn.

Det hersker imidletid liten tvil om at de algoritmefiendtlige vil bruke gårsdagen for alt det er verdt. Effekten av sosiale medier på finansmarkedene vil sikkert også komme på dagsordenen. Begge deler er greit så lenge den virkelig hensikten er forbedring.

Forøvrig slo gårsdagens #Crash ut i aksjemarkedet, rentemarkedet og valutamarkedet, mens gullmarkedet tok det hele med et stort gjesp. Der har man antagelig bedre ting å gjøre enn å følge med på sosiale medier i arbeidstiden.

Hash Crash

 



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Market Sense & Nonsense

mandag, 22. april, 2013

I boken «Market Sense and Nonsense» gir forfatteren, Jack Schwager, leserne verdifulle råd om hvordan man skal og ikke skal investere.

Både Jack Schwager og boken er omtalt i tidligere blogger og et intervju med ham om nettopp denne boken kan sees her. For de som ikke måtte kjenne til Schwager fra tidligere, har han fulgt og skrevet om suksessrike tradere i flere årtier.

Ulikt avisene skriver ikke Schwager om «one shot wonders» (de som i realiteten kun har lykkes med et enkelt veddemål), men er opptatt av de som har levert gode resultater over tid. Analogien er at det ingen hensikt i å studere «teknikken» til en som har vunnet i Lotto.

Et viktig råd Schwager gir til leseren er at de må bekjempe sin egen menneskelige psyke. Som mennesker har vi en underlig tendens til å tro at det som nettopp har funnet sted vil gjenta seg. Da finanskrisen var på sitt verste, skulle det bli dobbelt så ille. Når aksjemarkedet har hatt en fremragende utvikling tror vi neste fase bli enda bedre. Vi klarer med andre ord ikke å ta innover oss at hver dag er en ny dag og at det som har skjedd hører historien til.

Nylig eksempel på dette er etter finanskrisen. Det tok 4 år og en kursoppgang på 150% fra bunnen i 2008 før aksjefondsinvestorer sluttet å innløse og begynte å tegne andeler igjen.

En av menneskets største svakheter er at vi forsøker å forutsi fremtiden på basis av fortiden. Dette ekskluderer alt som er nytt. Forøvrig gjelder dette ikke bare i finans, men generelt. Tidligere etterretningsoffiser i CIA og nestkommanderende i kommisjonen som søkte etter masseødeleggelsesvåpen i Irak, Charles Duelfer, påpekte nettopp dette opp under sitt foredrag i Oslo sist uke.

Vår tendens til å ignorer informasjon som ikke stemmer med resultatet vi ønsker oss og manglende vilje til å tenke nytt og annerledes, er etterretningens største svakheter.

Alt rundt oss er i konstant endring og det er derfor både naivt og arrogant å tro at vi skal forutsi fremtiden kun på basis av tidligere erfaringer.

Vi er følgelig nødt til å trene oss mentalt for å unngå den kognitive svakheten som eksempelvis gjør at vi føler oss mer uttrygge etter at skaden er skjedd og mer risikovillige etter at markedet har hatt en kraftig oppgang.

Samfunnsmessig fokuserer vi på de risikovillige «vinnerne» og bruker dem som forbilder. Hadde vi samtidig tatt innover oss hvor mange som mislykkes for hver som «vant» ville realiteten fortonet seg annerledes. Det er gjennom ensidig fokus på vinnerne man får tusenvis av nordmenn til å spille Lotto og andre pengespill hvor sannsynligheten for gevinst er minimal.

Pengespillene har myndighetenes velsignelse til å utnytte vår kognitiv svakhet til fulle.

Jack Schwager har studert historikken og denne viser klart at aksjemarkedet gir den beste avkastningen etter perioder med svak avkastning, fremfor sterk avkastning. Jo lenger aksjer har gitt sterk avkastning desto større er sjansen for at man får en periode med svak eller negativ avkastning.

Interessant nok gjelder dette også for hedgefondstrategier. Den typiske investor bytter ut strategier som har gitt svak avkastning med strategier som allerede har gitt sterk avkastning. De bør enten gjøre det motsatte eller sitte med en veldiversifisert portefølje av slike strategier. Den beste kombinasjonen er å velge forvaltere som har gode resultater og lav korrelasjon med utviklingen til strategien de befinner seg innenfor.

Til og med i asymmetriske aktiva gjelder dette fenomenet. Obligasjoner er slike idet vi vet at de vil ende opp med å bli tilbakebetalt til pari kurs, alt annet like. Dette gjør oppsiden begrenset og nedsiden ubegrenset. Allikevel fortsetter investorer å kjøpe obligasjoner selv etter at kursstigning har gjort videre oppside minimal.

Nedenstående chart er både et godt eksempel på Schwagers argumentasjon og hvordan virkeligheten ser ut. Den første fasen med oppgang etter at bunnen var nådd, ga en avkastning på 120% på ca. halvannet år. Bommet man på den, men kjøpte neste korreksjon på bunnen i midten av 2010, fikk man 43% i løpet av de neste 12 månedene. Legg merke til at dersom man ikke kom seg ut i tide, var man tilbake på null bare 6 måneder senere.

Den neste fasen begynte i siste kvartal av 2011 og ga 50% avkastning over de neste 18 månedene. Fra bunnen i 2008 til toppen så langt i år har man fått 168%. Det har tatt fire og et halvt år. Det interessante med dette og nettopp Schwagers poeng, er at over 90% av denne avkastningen i virkeligheten skjedde allerede de første to årene. Den grønne kurven viser hvordan kraften i oppgangen og dermed avkastningen har avtatt. Det paradoksale ligger i at kraften i oppgangen har avtatt dramatisk i takt med at stadig flere anbefaler kjøp av aksjer.

Det er i samme forbindelse verdt å merke seg at det nå bare er fire måneder siden aksjesparere følte seg trygge nok til å bli nettokjøpere av aksjefond. Det tok med andre ord 4 år og 140% stigning fra bunnen før dette inntraff.

Birkebeiner’n og Trondheim-Oslo er sikkert bra med hensyn på å komme i fysisk form, men når det gjelder formuesutvikling tror jeg trening på endring i destruktive mentale mønstre er en bedre anvendelse av tid.

aksjefond

 



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Kunne vært verre

søndag, 21. april, 2013

Fallet i gullprisen sist mandag har fått stor oppmerksomhet og «the blame game» er allerede godt i gang for å finne syndere man kan skyve skylden for fallet over på.

Hedgefond trekkes alltid frem siden denne gruppen ikke har noen lobbygruppe som er betalt for å forsvare seg mot påstander. Da dette ikke ga resultater ble fingeren satt på en kineskisk bank. Kineserne er heller ikke særlig opptatt av forsvarstaler.

World Gold Council skylder på spekulanter som om det finnes en annen type investor som med sikkerhet kan si hva gullprisen vil være i fremtiden.

Den enkle årsaken om at det helt siden september 2011 har vært flere selgere enn kjøpere av gull blir for kjedelig. Det samme antageligvis også det faktum at jo mer gull falt, desto flere ble tvunget til å selge for å begrense tap. Dette gir en selvforsterkende effekt som ikke trenger å begrunnes på annen måte.

Situasjonen kunne imidlertid ha vært lang verre og vi trenger bare å se til utviklingen i gullgruveselskaper for å forstå dette.

De som foretrekker å investere i et gruveselskap gjør gjerne dette for å få en giret investering i råvaren. Manglende funn hos en rekke gruveselskaper gjør at man i finansmarkedet ofte spøkefullt definerer denne type investering som: «Å investere i et hull i bakken hvor løgnere vokter inngangen». Uansett hva de nå er, så hersker det liten tvil om at denne type aksjer er over gjennomsnittet volatile.

Det er også et faktum at utviklingen til tider ikke henger sammen med utviklingen i gullprisen. Under finanskrisen var dette et kjedelig faktum for gruveinvestorene. Gullprisen steg 5%, mens gullgruveselskaper i gjennomsnitt var ned 26%. Gullprisen kan med andre ord stige uten at det samme skjer i gruveselskapene, mens man er rimelig sikker på at gruveselskapene faller når gullprisen gjør det. Av nedenstående chart kan vi se at denne gangen var intet unntak.

Fallet på 47% i GDX (ETF bestående av gullgruveselskaper) har vært over det dobbelte av fallet til GLD (ETF bestående av fysisk gull). Om det var aldri så galt, så var valget til de som satt i GLD godt for noe.

gldgdx

 



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

2 millioner år til neste gang

tirsdag, 16. april, 2013

De siste dagers kursfall i gullprisen har høstet stor oppmerksomhet, noe som kanskje ikke er så underlig. Gullprisen har på tross av alle skeptikere steget 12 år på rad og mange av disse er således lykkelige for nå å kunne si at de forutså fallet.

Et fall i gullprisen på 20% siden årsskiftet fikk DN.no i går til å fastslå at gull dermed var «verdens verste investering». Det hadde vært interessant å høre hva aksjonærene i de Oslo Børs noterte selskapene Northern Resources, Clavis og Archer mente om det samme. Disse selskapene er ned henholdsvis 85%, 76% og 30% i samme periode.

Siden vi er inne på hva investorer mener, kan det være verdt å gjøre en «forensic» analyse og se hvordan såkalt «Smart Money» har oppført seg i gull. «Smart Money» er en betegnelse ofte brukt på enkeltpersoner eller grupper som har vist seg å være dyktige markedsaktører.

Tidligere har problemet vært å vite hva de «smarte pengene» foretar seg. Dette er imidlertid blitt lettere takket være innsynet som det amerikanske finanstilsynet CFTC krever. På deres hjemmeside, kan man få adgang til hvordan profesjonelle tradere kontra andre aktører er posisjonert i blant annet gull.

Siden terskelen for å handle med derivater som futures og opsjoner er høyere enn for aksjer, vil det være langt flere småsparere i sistnevnte marked. Man kan derfor argumentere for at det førstnevnte markeder prosentvis har en høyere andel profesjonelle aktører enn i aksjemarkedet.

Det er vanskelig for ikke-profesjonelle investorer eksemplevis får adgang til å kjøpe gull annet enn gjennom børsnoterte fond, såkalte ETF’er, eller CFD’er.

Chartet under illustrerer hvordan adferden til disse to ulike gruppene har vært i det edle metallet. Det vi ser er at oppførselen til de som investerte gjennom ETF’er skiller seg markert fra de som handler via futures siden midten av 2011.

Mens aktiviteten til futures-traderne fra midten av 2011 ikke har vært vesentlig forskjellig fra utviklingen i selve gullprisen, har ETF-investorene fortsatte å kjøpe gull frem til januar i år.

Future-traderne var enten mindre grådige eller bedre informert da de benyttet den siste vertikale fasen av oppgangen til å selge seg ned. Takket være at etterspørselen etter å kjøpe gull gjennom ETF’er ble opprettholdt, var det mulig for futures-traderne å redusere sine beholdninger uten at dette fikk stor negativ effekt på prisen. Sagt på en annen måte hjalp de mindre profesjonelle investorene de profesjonelle ut av sine posisjoner.

Først et halvt år og 12% kursfall senere ante ETF-investorene at noe var på gang og ble netto selgere. Siden har kursfallet tredoblet seg. Bare sist fredag falt prisen på gull over 5% og mandagens fall på over 10% vasket garantert ut alle med høy belåning.

Godt hjulpet av tvangssalg av girede posisjoner hadde gullprisen i går et fall som ifølge FT Alphaville tilsvarte hele 6 standardavvik. Dersom avkastningen i finansmarkedene var normalfordelt, som mange fortsatt synes å tro, inntreffer en slik bevegelse kun 1 gang på 2 millioner år.

De noe mer realistiske vil trolig ha lært at det kan være verdt å følge med på posisjonsinformasjonen som ukentlige legges ut på CFTCs hjemmeside.

goldspec



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Dråpen

mandag, 15. april, 2013

På engelsk har man et uttrykk som synes ufullstendig og lyder: «Too much of a good thing». Betydningen for en engelskmann er allikevel klar. Uttrykket er ment å minne om at: «Too much of a good thing can do you harm» eller, forkortet og omskrevet: «Excess can do you harm». Den norske oversettelsen vil være «Dråpen som fikk begeret til å flyte over».

Det er nettopp dette vi har fått et eksempel på etter at Japan kunngjorde at de ville radikalt øke sine kvantitative lettelser (pengetrykking) med hensikt å oppnå et inflasjonsmål på 2% innen to år.

Man kan argumentere for at man har erfaring fra Vesten hvor tilsvarende øvelse, om ikke i nærheten så radikal, tilsynelatende har gått bra. I det minste fra finansmarkedets synspunkt. Sannheten er at det er lite annet som for tiden holder aksjemarkedene oppe, noe de fleste velger å lukke øynene for.

I Japan må de har tenkt som samuraier fremfor ninjaer. «Vi viser mot og handlekraft ved å overgå det alle andre har gjort». Planen er å bruke to år på iverksette samme tiltak som det har tatt USA fem år å implementere.

En annen saksopplysningen er at pengetrykkingen vil øke balansen til BOJ  (sentralbanken) til hele 40% av bnp. For å sette dette i perspektiv vil andelen være det dobbelte av hva den forventes å bli i USA.

Mer interessant med hensyn til innledningen er å se hvilke umiddelbare effekter potenielt: «Too much of a good thing» har hatt:

Volatiliteten i japanske statsobligasjoner har steget til nivåer vi må tilbake til finanskrisen for å ha sett maken til.

jgbv

Svingningene har vært så store at Tokyo Stock Exchange har måtte suspendere handelen i derivater på japanske statsobligasjoner opp til flere ganger per dag siden de nye lettelsene ble vedtatt.

Til tross for massive støttekjøp fra BOJ har japanske statsobligasjoner (JGB) falt kraftig og lange renter dermed steget. Dette er motsatt av den effekten man ønsket å oppnå.

jgb (4)

Ikke uventet har japanske yen svekket seg ytterligere etter kunngjøringen om pengetrykkingen. Men dette har heller ikke blitt uproblematisk.

Valutakrigen man forsøkte å tone ned ved siste G10 møtet har nå endelig kommet «ut av skapet». Det amerikanske finansdepartementet tok bladet fra munnen fredag kveld norsk tid og i klare ordelag advarte japanerene mot videre «competitive devaluation».

Nyheten om den økte pengetrykkingen fikk yen til å svekke seg 8%, siden fredag kveld har valutaen styrket seg over 2%. Dette har allerede ført til panikk hos noen av dem som så tiltakspakken som et tegn på at det nå var sikkert å låne penger i yen.

For japanerne, men også generelt, har BOJ sentralbankssjef Kurodas nye tiltakspakke gjort tilværelsen mindre stabil. Nettopp en effekt som kan forventes når man gjør  «Too much of a good thing».



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Bilelektriker søkes

lørdag, 13. april, 2013

I serien om «instrumenter» som ber oss være varsomme, er det enda et instrument som nå har begynt å blinke rødt.

Bullish Consensus er gallup som gjøres på markedssynet til amerikanske finansielle rådgivere. Indikatoren har i hovedsak vært nyttig når enigheten blant rådgivere har vært stor. Paradokset da er at man skal gjøre det motsatte av hva rådgiverne anbefaler.

Argumentet er at når alle er enige om at aksjemarkedet skal opp, så har «alle» allerede kjøpt og det vil derfor være liten tilgjengelig etterspørsel for å drive kursene videre oppover.

Det motsatte er tilfelle når alle er negative. Først da har «alle» solgt og kurspresset derfor ventes å avta.

Dagens situasjon er imidlertid svært forvirrende. Vi har nå en situasjon hvor det amerikanske aksjemarkedet nettopp satte rekordnotering, samtidig med at de finansielle rådgiverne er like pessimistiske som de var på bunnen av finanskrisen!

Det er nesten umulig å forstå hvordan disse tingene henger sammen. Samtidig som mistanken om instrumentfeil dukker opp, kan man også av andre indikatorer se at risikoviljen faktisk har blitt kraftig redusert siden januar. Om dette skyldes øket bevisshet med hensyn til de andre «instrumentene» vi har nevnt den senere tiden vites ikke.

Svake amerikanske varehandelstall og en nedgang i målingen av tilliten til forbrukere, sendte sist uke indeksen over råvarepriser til det laveste nivået på 8 måneder.

Der hvor vi ikke har sett noen reduksjon er i etterspørselen etter aksjefinansiering. Belåningen til investorene i aksjemarkedet fortsetter å øke, men takten er riktignok noe redusert siden slutten av januar.

Tilbake til Bullish Consensus-tallene, så er disse så divergerende fra utviklingen i det amerikanske aksjemarkedet at hadde tilsvarende skjedd med instrumentene i en bil så hadde vi kjørt den rett på verksted.

Det skal sies at vi hadde kjørt forsiktig til verkstedets dom forelå..

Consensus

Chartet over viser utviklingen på S&P-500 indeksen øverst og Bullish Consensus-utviklingen nederst.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Bankvirksomhet 101

tirsdag, 9. april, 2013

Det kan synes som få har tatt innover seg den endrede forretningsmodellen til banker. Dette til tross for at den er viktig å forstå samfunnsøkonomisk, ikke minst fordi det er skattebetalerne som på en eller annen måte ender opp med å ta regningen på de fleste områder.

I påvente av en bredere gjennomgang, kan dagens Wall Street Journal eksempel være en illustrasjon å tenke over.

I desember 2007 mistet en ansatt i Goldman Sachs jobben for å ha påført Goldman Sachs et tap på $118.4 millioner (NOK 680 millioner med dagens kurs). Megleren Matthew Taylor hadde gått utover sine handelsfullmakter i et forsøk på å oppnå en bonus i størrelsesorden $1-2 millioner.

Da tapet oversteg $100 millioner tilstod Taylor at han hadde skjult en posisjon på $8.3 milliarder fra sin arbeidsgiver.

Taylor fikk umiddelbart sparken og Goldman Sachs varslet myndighetene om tapet. I januar 2008 varsles Financial Industry Regulatory Authority (FINRA) om Taylor-saken. FINRA har blant annet en database som inneholder opplysninger om alle ansatte innen finans som må ha autorisasjon i forbindelse med sin yrkesutøvelse.

Dette viser seg å ikke være til noen hindring for at Taylor får ny jobb i en konkurrerende bank bare to måneder senere. Morgan Stanley er mer enn glad for å få Taylor ombord.

En ansettelse som Morgan Stanley fortsetter å være mer enn fornøyd med de neste fire årene. Taylor sier opp i Morgan Stanley i august 2012 uten noen dramatikk.

Dramatikken begynner ikke før Taylors rettssak i forbindelse med Goldman Sachs kommer opp i april 2013. Taylors tilstår svindelen og tapet og takket være at Goldman Sachs knapt ønsket ham straffet(?), innstilles det på en svært mild dom.

Man kan bare spekulere i hvorfor Goldman Sachs ønsker at en tidligere ansatt som har kostet dem over hundrede millioner dollar i tap og ytterligere $1.5 millioner i forlik for å unngå tiltale, skal tas i med silkehansker.

Det samme mener imidlertid ikke Morgan Stanley som ansatte Taylor vel vitende om hva som skjedde hos Goldman Sachs og som selv ikke har tapt en cent på Taylor. Tvert imot ser Morgan Stanley sitt snitt til å kreve tilbake mellom $100.000 og $200.000 av bonusen på totalt $1.6 millioner som Taylor hadde opptjent da han sluttet.

Penger spart er penger tjent i bankverdenen. Med økte regulatoriske krav må bankene tydeligvis hente inntekter der de kan.

msgs

 



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Ytterligere et instrumentvarsel

torsdag, 4. april, 2013

The Dow Theory er en markedsindikator som har fått sitt navn av grunnlegger av nyhetsbyrået Dow Jones og daværende deleier og redaktør i avisen Wall Street Journal, Charles Dow. Teorien ble fremlagt allerede på slutten av 1800-tallet. I realiteten var det imidlertid Wall Street Journals fjerde redaktør, William Hamilton, som gjorde teorien praktisk anvendbar. Dette skjedde etter Charles Dows død i 1902.

I korthet krever Dow Theory ut på at bevegelser i Dow Jones Industrial Average (DJIA) må bekreftes av en tilsvarende bevegelse i Dow Jones Transportation Average (TRAN). Dette gjelder særlig ved nye topper eller bunner.

En slik bekreftelse gir kredibilitet til retningen av trenden, mens divergens (hvor TRAN ikke følger opp) stiller bevegelsen til DJIA i tvil.

Den senere tid har det blitt fokusert mye på DJIA i media. Årsaken er at denne var den første av de kjente amerikanske aksjeindeksene som gikk til ny all time high. Som følge av dette ble også Dow Theory til stadighet trukket frem og forklart på de fleste amerikanske tv-stasjoner.

Utviklingen styrket det ønskede budskapet og ga innslagene både fyllstoff og kredibilitet. Det er således interessant å observere hvordan den senere tids divergens har blitt forbigått i stillhet. Det vil neppe være galt å hevde at denne divergensen ikke synes å passe inn i virkeligheten vi nå ønsker.

Hvorvidt Dow Theory denne gangen stemmer får tiden vise. Så langt er den bare ytterligere et instrument som ber oss være årvåkne.

dj

 



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Instrumentfeil?

tirsdag, 2. april, 2013

Denne bloggen har flere ganger påpekt analogien mellom det å kjøre bil og å investere. I en bil har vi idag en rekke instrumenter som kan gi oss informasjon om alt fra bilens tilstand (motor, bremser, elektrisk anlegg etc) til eksterne faktorer som temperatur og avstand til andre objekter. Samtlige er der for å gjøre vår ferdsel tryggere.

Når en enkelt av disse varsler betyr det ikke nødvendigvis at vi skal kjøre inn til siden. Ofte betyr det bare at vi bør være ekstra årvåkne. Idag finnes det sågar sensorer som varsler oss dersom vi er i ferd med å falle i søvn bak rattet. En slik sensor baserer seg på hva som har vist seg å være unormal adferd bak et ratt. Det vil etter all sannsynlighet være uklokt å ikke reagere på varsel fra en slik sensor og spesielt hvis den er kombinert med lys eller lydsignal fra andre biler.

Også finansmarkedene har sensorer og indikatorer som det har vist seg nyttig å følge med på. I likhet med de som finnes i biler, kan varslene til tider være feil. De fleste bileiere har imidlertid lært at det over tid er økonomisk lønnsomt å ta hensyn til dem.

Bloggen her har også ved flere tidligere anledninger nevnt prisutviklingen på kobber som en indikator verdt å følge med på. Årsaken til dette er at kobber er det metallet som har bredest industriell anvendelse og gjennom det gjenspeiler økonomisk aktivitet. Aluminium er også et slikt metall. mxwocopalu

Av ovenstående chart kan man se at prisene på begge disse metallene viser kraftig fallende tendens. Årsaken, ifølge råvareanalytikere, skyldes fallende økonomisk aktivitet. I samme chart ser vi også at utviklingen i aksjer (MSCI World Stock Index) ikke gjenspeiler dette. Tvert imot påpeker aksjeanalytikere til stadighet at det går bedre i verdensøkonomien.

Det vanlige man hører er at det i hovedsak er de fremvoksende markedene som vi setter vår lit til når det gjelder økonomisk aktivitet og tilhørende etterspørsel. Det kan i denne forbindelse være verdt å gløtte på chartet under. Denne viser utviklingen til MSCI Emerging Markets Stock Index sammen med MSCI World Stock Index. Divergensen i utvikling er åpenbar og det er indeksen over landene som skal «redde» oss som svikter. mxwomxef

Det siste chartet er av utviklingen i prisen på konkursbeskyttelse (CDS) av europeiske High Yield gjeld. Siden slutten av januar har prisen på denne steget 50%. Også beskyttelse mot fall i aksjekurser har den siste tiden steget i pris. xover

Kort sagt er det flere ulike sensorer, eller instrumenter om man vil, som indikerer at vi skal være aktsomme den nærmeste tiden.

Investorer som utelukkende mottar positive utsikter gjør lurt i å huske at det entydige grønne lyset idag kommer fra de samme ekspertene som lovet dem at 2001, 2008 og 2011 ville bli svært gode år.

Verdt i det minste å tenke over.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS