Arkiv for august, 2013

Stor rabatt i oljemarkedet

torsdag, 29. august, 2013

Frykten for- og forventningen om en militær intervensjon mot Syra har de siste dagene sendt oljeprisen kraftig i været.

Overskrifter om mulige $150 fatet har fått det til å gå kaldt nedover ryggen på flyselskap og andre som opererer med små marginer.

Høyere oljepriser drevet av frykt fremfor økende industriell aktivitet betyr økte kostnader og lavere lønnsomhet. Dette er åpenbart ikke positivt når vi er inne i en periode av lav og skjør global økonomisk vekst. Det positive er imidlertid at dette er kjent for beslutningstakerne, og vissheten om dette kan skape muligheter.

Amerikansk olje (WTI) har nå den bratteste forwardkurven vi har sett på svært lang tid. Mens olje for umiddelbar levering nettopp har handlet på $112 fatet, er det mulig å kjøpe olje for levering i slutten av neste år med en rabatt på 15%. Ønsker man å sikre seg olje for levering i slutten av 2021 kan dette gjøre til $78 fatet.

Dette medfører fordeler både for de som tror på langsiktig og kortvarig oppgang.

Førstnevnte kan sikre seg fremtidgig oljeleveranser til en betydelig rabatt, mens de som har olje på lager kan utnytte de høye prisene til å selge av inventar og samtidig sikre at lagrene blir fylt opp igjen til en lavere pris.

I en periode hvor økonomisk vekst er i fokus, tror vi det er overveiende sannsynlig at USA slipper deler av sine strategiske oljelager ut i markedet dersom oljeprisen virkelig tar av. Et slikt tiltak vil bidra til en utflating av oljekurven og være positivt for både økonomien og finansmarkedene.

wti

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Hvorfor volatilitet nå er viktig

onsdag, 28. august, 2013

Volatiliteten (svingningene) i finansmarkedene har økt merkbart den senere tiden og får følgelig oftere omtale på finanskanalene. Det synes allikevel som om få forstår betydningen og mulige konsekvenser av dette.

Hovedargumentet til de som vil at vi skal ignorere dette er at volatiliteten stiger fra nær historisk lave nivåer og dette er derfor ikke noe å bry seg om.

De har helt rett når det gjelder hvor vi befinner oss i forhold til historiske nivåer. De tar derimot helt feil når det gjelder betydningen av en eventuell videre oppgang.

Årsaken til at vi har hatt en periode med lav volatilitet er at de største sentralbankene i verden har brukt rundt $200 milliarder hver måned på å presse ned lange renter og gjennom dette redusere volatiliteten i finansmarkedene.

Sagt på en annen måte har finansmarkedene blitt gitt kunstig åndedrett i lang tid og man ønsker nå å avslutte behandlingen.

USAs sentralbank som alene står for $85 milliarder per måned har gitt beskjed om at den fra september vil avslutte støttekjøpene. Når støtten trekkes vekk vil dette medfører mer «normale» markedsforhold. Det sier seg selv at risikoen dermed øker.

Leser man statistikken fra USA og Japan har investorene tøyet strikken så langt som de kan. Finansiering av aksjekjøp befinner seg på rekordnivåer i begge land. Det er således liten tvil om at det er en høy belåningsgrad i markedene.

Investorene gir seg med andre ord ikke før de har presset siste dråpe ut av markedet, noe et 17% aksjefall fra toppen antagelig har fått mange japanske investorer til å angre på.

En annen og enda viktigere konsekvens av kombinasjonen lave renter og lav volatilitet finner vi hos pensjonskassene.

I utgangspunktet sliter svært mange av disse med å kunne oppfylle sine pensjonsforpliktelser. Finanskrisen rev fra dem 13 år med aksjeavkastning og tvang dem over i obligasjoner. De har dermed bare fått begrenset effekt av opphentingen etter finanskrisen. Stadig fallende renter har i tillegg gitt ytterligere utfordringer.

Løsningen kom da sentralbankene økte sine kvantitative lettelser. Volatiliteten i aksjemarkedet ble redusert og risikomodeller som for eksempel «Value-At-Risk» ga signaler om at de igjen kunne flytte penger fra obligasjoner over i aksjer. Dette har blitt gjort i stort monn i år.

En oppgang i volatiliteten vil imidlertid raskt reversere dette signalet.

Risikomodellene tar ikke hensyn til hvilken retning markedet har eller hvilke forventninger analytikere måtte ha. De tar ene og alene hensyn til hvor mye markedet svinger. Jo høyere svingninger, desto mindre risiko får man ha. Dette rammer både pensjonskasser og de som har lånt penger for å kjøpe aksjer.

Banker og clearinghus setter nemlig opp kravene til sikkerhet når svingningene øker.

Dersom svingningene øker mer enn forventet og belåningsgraden, som nå, er høy – vil mange bli tvunget til å redusere sine posisjoner.

Forventningen om svingninger kan vi lese av forward-kurven til indekser som blant annet VIX. Hele kurven er blitt flatere og signaliserer gjennom dette tro på en umiddelbar økning i svingningene.

VIX future-kontrakt med forfall i september handler på 17%, noe som tilsier en forventning om at den amerikanske børsindeksen vil svinge med noe over 1% daglig.

Dersom dette blir fasiten og man er forberedt på å tåle porteføljesvingninger av denne størrelse er det ikke noe problem. Er dette limiten av hva man kan tåle og svingningene blir større, vil konsekvensen være at man må selge seg ned.

Man skal også være oppmerksom på at renteøkningen i den lange enden av kurven også vil bidra til at en rekke pensjonskasser vil være lette på avtrekkeren. Avkastningen på statsobligasjoner i solide land som USA og Tyskland har nær doblet seg de siste fire månedene.

Mens man til nå har kunne bruke argumentet om sentralbankstøtte for å kunne bli sittende rolig i aksjemarkedet, er dette argumentet nå fjernet. Markedsaktørene må nå lære å klare å sykle på egenhånd uten at det står et team av sentralbanker klare med støttehjul.

Kina, Syria, Europa og fremvoksende markeder er alle mulige bidragsytere til høyere volatilitet. Disse er kjente, men ignorert til nå på grunn av sentralbankstøtten. I tillegg finnes det alltid mulighet for overraskelser fra uventet hold.

Volatilitet er derfor et av de viktigste instrumentene på dashbordet akkurat nå.

vix (6)

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Bortkastet analytisk innsats

tirsdag, 20. august, 2013

Man skal ikke se bort fra at det nedenstående forklarer hvorfor norske aviser med finans og økonomi som hovedtema idag har innhold som til forveksling ligner medlemsbladet til en idrettsforening.

Norske meglerhus og medier legger daglig en betydelig innsats i å skrive om det norske aksjemarkedet. Gårsdagens- eller den senere tids bevegelser må forklares og fremtiden spås. I de fleste tilfeller benytter man lokale forhold som begrunnelse for begge deler.

Ukritiske lesere tar disse begrunnelsene til seg og mange av disse bringer igjen dette videre til villige tilhørere som ikke daglig følger med på finans.

Siden menneskjehjernen lærer gjennom gjentagelser, forsterkes budskapet både hos budbringeren av informasjonen så vel som hos de som nå hører informajonen fra flere kilder.

Få tenker på å undersøke om kilden er den samme. I steden føler man seg trygg på at den gjentatte informasjonen har solid forankring og derfor er å betraktes som sann.

Dersom den lokale informasjonen om norske selskaper er toneangivende for kursutviklingen på Oslo Børs, burde vår hjemmelige børs stort sett bevege seg uavhengig av utviklingen i andre land. Unntak vil selvsagt være ved store sjokkartede begivenheter som for eksempel krakket i 1987 og anslaget mot World Trade Center i 2001.

Investorer som har tro på at lokale prognoser og nyheter er toneangivende for utviklingen på Oslo Børs inviteres til å kikke på nedenstående chart.

Med fare for å banne i kirken synes uavhengigheten ikke åpenbar – for å si det forsiktig. Hvis det er slik at den største forklaringen på bevegelsene på Oslo Børs i virkeligheten styres av bevegelsene til aksjemarkedene internasjonalt, har forklaringer og prognoser basert på lokale forhold liten eller ingen verdi. Det vil også forklare analytikerresultatene omtalt i denne bloggen.

mxwoosebx

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Kraftig motvind for fremvoksende markeder

onsdag, 14. august, 2013

Gapet mellom aksjeutviklingen i de utviklede- kontra de tidligere så populære fremvoksende markedene blir bare større.

Blant BRIC’ene har Brasil nettopp falt til ny fire års bunn, Russland og India befinner seg på samme nivå som for tre år siden og Kina gjør endelig et forsøke på å bunne ut, 65% lavere enn i 2007.

De siste årene har helt klart vært en stor skuffelse for alle som var overbevist om at historien ville gjenta seg og at den sterkeste veksten både i økonomi og aksjekurser ville fortsette å være i disse markedene.

Beslutningen om nær ubegrenset pengetrykking i de store vestlige landene har imidlertid ødelagt hegemoniet til de fremvoksende markedene. De kvantitative lettelsene har radikalt endret maktforholdet både når det gjelder vekst og aksjeutvikling.

markets (2)

Mens ovenstående chart viser sistnevnte, er videoen under fra WSJ en meget pedagogisk beskrivelse av effektene av de nevnte tiltakene.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Analytisk presisjon

tirsdag, 13. august, 2013

En idrettslig sammenligning ville være å treffe en boreplatform på Ekofiskfeltet under et forsøk på å senke en put på St. Andrews.

Oslo Børs indeksen stengte fredag over 500 for første gang siden 2008. Børsen har dermed steget 12.7% siden årsskiftet.

Dette er til orientering en avkastning som ligger langt over den gjennomsnitlige årsavkastningen som børsen har levert både på kort og lang sikt.

Det har nå vært fokus på 500-nivået i over ett år. En rekke prognosemakere garanterte som nevnt i forrige blogg at denne milepælen ville bli oppnådd allerede innen utgangen av 2012.

Det synes som om en feilmargin på over syv måneder blir betraktet som en klokkeklar «innertier» hos de fleste av disse. Man bruker opplagt en annen betegnelse på presisjon i finans kontra idrett. En idrettslig sammenligning er for ordens skyld gitt i innledningen til denne bloggen.

Traders cheering

 

Den manglende presisjonen hos norske analytikere ble forøvrig påpekt i Finansavisen lørdag for en uke siden. I artikkelen konkluderte avisen med at: «Norske Finansanalytikere leverer ikke varene».

Bakgrunnen for kalddusjen over finansanalytikerstanden var innhentede prognoser og kursmål gjort av samme avis. Innsamlingen ble startet ved årets begynnelse og viser at aksjene som hadde fått flest kjøpsanbefalinger i gjennomsnitt hadde falt med 2%. Samtidig hadde aksjene som hadde fått flest salgsanbefalinger i gjennomsnitt steget med 20%(?)

Dette er åpenbart svært dårlig, selv uten sammenligning med indeksen på Oslo Børs som i samme periode hadde gitt en avkastning på 12%. I klartekst ville du ha tapt mye på å følge de «beste» rådene til analytikerne og ville i steden ha tjent svært godt på å gjøre det motsatte av hva de anbefalte.

Det får være et paradoks at samme analytikeres stadige mangedobblings-løfter ofte belønnes med forsideoppslag i samme avis – uten at man ser motsetningen i dette.

Det synes både riktig og rettferdig å påpeke at analytisk unøyaktighet ikke på noen måte er et norsk fenomen. Forankret i at så godt som alle analyser skrives med en hensikt utover nøyaktighet, er dette heller ikke oppsiktsvekkende.

Den virkelige hensikten er alltid å øke handelsaktiviteten (kurtasjeinntekter hos meglerhuset). Det klart mer tendensiøse er når motivet for en positiv analyse er for å sjarmere seg til et lukurativt corporate-oppdrag fra selskapet man nettopp har skrevet rosende om.

Hvis den analytiske kvaliteten er så dårlig som Finansavisen hevder, kan man med rette stille spørsmål ved hva man skal med slike. Alternativt kan man trekke konklusjonen at markedet er så efficient at all informasjon allerede er tatt hensyn til i kursen.

Aksjesparere burde i så fall heller investere i fond og anvende rebalanseringsregler. Slike objektive regler vil bidra til at man følger en av de mest lønnsomme investeringsrådene noensinne, nemlig å selge når det er dyrt og kjøpe når det er billig.

Nedenstående chart over USD/JPY viser et eksempel hvor markedsaktørene ikke tror på analytiker-estimatene. De grønne stolpene viser kursmål fra analytikere. Jo høyere stolpe desto flere analytikere har dette nivået som mål. Den oransje stolpen viser konsensus blant analytikerne.

JPY 4cast

Den røde kurven viser distribusjonen av forventninger som markedsaktørene har. Kurven er utledet fra prisingen av USD/JPY-opsjoner. Opsjonsprisene inkluderer forventningene til alle markedsaktører (spekulanter, kommersielle aktører og hedgere – de som ønsker å sikre seg mot uønskede kurssvingninger).

Mens ingen av prognosemakerne tror det er noen fare for betydelig kursfall, kan vi se at dette synet ikke deles av markedsaktørene. Dette er et sunnhetstegn. Det er nemlig når prognosemakere og aktører har samme syn at det kan gå riktig galt.

Det er i denne forbindelse interessant å merke seg at USD/JPY nettopp har vært lavere enn den laveste av prognosene som eksisterte på tidspunktet hvor jeg hentet ut grafen.

I sammenheng med at Oslo Børs endelig har krysset 500-nivået, er det et poeng å reflektere over at børsen fortsatt befinner seg 5% under indeksnivået det lå på for over 5 år siden. Dette betyr at de få som neglbitende klarte å sitte stille mens indeksen falt 65% under finanskrisen, enda ikke har fått tilbake verdiene de satt med i 2008.

Dersom optimismen her til lands øker ved at indeksen endelig ha kommet opp i 500, har entusiasmen for videre aksjeoppgang i USA avtatt. Her har nemlig fondsforvalterne Fortress og Blackstone med fler gitt sine investorer råd om å benytte oppganger til å ta gevinst i aksjemarkedet.

De og andre amerikanske forvaltere mener at det finnes ikke en bedre tid å selge på enn når etterspørselen er høy, alle føler seg trygge og det finnes tilgang til billig finansiering.

Blackstone trenger selvfølgelig ikke å ha rett i dette, men Steve Schwarzman ble på den annen side sannsynligvis ikke en av verdens største og mest suksessrike Private Equity-forvaltere ved å ta feil oftere enn han har hatt rett heller.

På grunn av at Private Equity-fondene investerer i lite likvide selskaper, vil det være for sent for disse å selge til en god pris etter at en nedgang er et faktum og usikkerheten råder. Det er således bedre for disse å være tidlig enn sent ute.

Analogien til bilkjøring vil være å begynne å redusere hastigheten når man ser en hindring i veien, mens man fremdeles har tid og godt veigrep. Det andre ytterpunktet er å vente med å bremse til hindringen er halvveis inne i kupeen.

 

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Gladmeldinger

fredag, 9. august, 2013

Sterkt hjulpet av den kraftige oppgangen i 2013 er det gledelig å kunne melde at amerikanske aksjer nå har gitt en annualisert avkastning på 7.6% over de siste 10 år.

Volatiliteten (risikoen) målt over samme periode vært 21%. Sagt på en annen måte har det ikke vært «kjedelig» å være investert i aksjer de siste 10 årene.

Hvis man glemmer risikoen, har aksjer i nevnte periode gitt en meget god avkastning. Gull har riktignok vært bedre, med en annualisert avkastning på 13.9% og en volatilitet rett i underkant av aksjer. Gull er imidlertid et aktiva som få fikk øynene opp før det var for sent.

Det er videre verdt å notere seg at 10 års statistikken for aksjer nå ikke lenger inkluderer Dot.com-krisen. Hadde denne vært med hadde ikke bare avkastningen blitt halvert, men risikoen også vist seg å være høyere.

Basert på tall tilbake til 1932, innhentet av en god kollega i New York, har oppgangsperioder i det amerikanske aksjemarkedet i gjennomsnitt vart 56 måneder. Oppgangen vi er inne i er 52 måneder gammel.

Under disse periodene med oppgang har amerikanske aksjer i gjennomsnitt steget 163%. Så langt har den pågående oppgangen steget 150%.

I Norge «garanterte» en rekke analytikere og aksjemeglere at Oslo Børs indeksen ville bryte 500-grensen innen forrige årsskifte. Med litt hjelp fra positiv utvikling i oljepris og utenlandske aksjer er det et håp om dette kan være dagen hvor de endelig blir bønnhørt.

spx (8)

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS