Arkiv for november, 2013

Oaktree Capital

fredag, 29. november, 2013

Denne uken ble hedgefondet Oaktree Capital kjent for norske investorer. Statens Pensjonsfond Utland har nemlig sammen med Oaktree og to andre amerikanske hedgefond, Och-Ziff og Farallon, kjøpt seg opp i misligholdt kinesisk gjeld.

Med på laget har de også fått med seg Temasek, Singapores statlige investeringsfond, samt China Cinda Asset Management. Det var opprinnelig Oaktree og China Cinda som gjorde avtale om samarbeid.

Oaktree Capital er notert på New York Stock Exchange og har en markedsverdi på $8.3 milliarder. Forvaltningsselskapet har 700 ansatte fordelt på 13 kontorer spredt over USA, Asia og Europa. Selskapet ble stiftet i 1995.

Styreformann Howard Marks er en av gründerne bak selskapet. Hans markedssyn som kommer til uttrykk i investorbrev og er kjent både for å være nyanserte og ha høy treffsikkerhet. Blant annet var han i 2007 klar på at vi stod foran en finansiell krise.

Her er noen utdrag fra investorbrevet han sendte ut tidligere denne uken:

«Today’s financial market conditions are easily summed up: There’s a global glut of liquidity, minimal interest in traditional investments, little apparent concern about risk, and skimpy prospective returns everywhere. Thus, as the price for accessing returns that are potentially adequate (but lower than those promised in the past), investors are readily accepting significant risk in the form of heightened leverage, untested derivatives and weak deal structures.

Now we’re seeing another upswing in risky behavior. It began surprisingly soon after the crisis (see Warning Flags, May 2010), spurred on by central bank policies that depressed the return on safe investments. It has gathered steam ever since, but not to anywhere near the same degree as in 2006-07.

When people start to posit that fundamentals don’t matter and momentum will carry the day, it’s an omen we must heed.

While the extent is nowhere as dramatic as in 2006-07 – and the psychology behind it isn’t close to being as bullish or risk-blind – I certainly sense a significant increase in the acceptance of risk. The bottom line is that when risk aversion declines and the pursuit of return gathers steam, issuers can do things in the capital markets that are impossible in more prudent times.

In short, it’s my belief that when investors take on added risks – whether because of increased optimism or because they’re coerced to do so (as now) – they often forget to apply the caution they should. That’s bad for them. But if we’re not cognizant of the implications, it can also be bad for the rest of us.

Certainly risk tolerance has been increasing of late; high returns on risky assets have encouraged more of the same; and the markets are becoming more heated. The bottom line varies from sector to sector, but I have no doubt that markets are riskier than at any other time since the depths of the crisis in late 2008 (for credit) or early 2009 (for equities), and they are becoming more so

Heldigvis avslutter Marks investorbrevet på en noe mer positiv måte:

«No, I don’t think it’s time to bail out of the markets. Prices and valuation parameters are higher than they were a few years ago, and riskier behavior is observed. But what matters is the degree, and I don’t think it has reached the danger zone yet.

Over the last 2-3 years, my motto for Oaktree has been consistent: “move forward, but with caution.»

Det er liten tvil om at vurderingene til Howard Marks står i grov kontrast til forventningene som fremsettes her hjemme.

Det er i denne anledning betryggende for verdien av norske pensjoner at Statens Pensjonsfond Utland foretrekker å være investert med aktører som har et noe mer nyansert syn på utviklingen. Oaktree Capitals forvaltningskapital på $77 milliarder tyder på at også andre investorer setter pris på dette.
Oaktree

Mind the gap

torsdag, 21. november, 2013

«We seem to have moved from investing under sensible valuations to one of the greater fool theory, hoping there is another buyer willing to pay a higher price at these extended levels.» -Financial Times 20/11-2013

Når vi nå nærmer oss slutten på et fantastisk år i aksjemarkedet, er det ikke annet enn å forvente at norske strateger og analytikere tar frem linjalen og forlenger trenden vi har hatt de siste to årene inn i de to neste. Denne form for «analyse» kalles for ordens skyld projeksjonstegning og har intet med økonomiske eller finansielle vurderinger å gjøre.

Det blir heller ikke lettere å skille disse ved at analytikerstanden utelukkende fremsetter argumenter som styrker deres konklusjon. Investorer blir imidlertid grovt villedet hvis de tror de mottar vurderinger gjort på objektive kriterier.

Norske analytikere har ikke sett færre skyer på himmelen enn ved inngangen til 2008. Et syn som idag forøvrig står i grov kontrast til synet til den Europeiske Sentralbanken, OECD og en rekke andre. De nevnte er nemlig tydelige på at risikoen ligger til nedsiden. I Kina advarte myndighetene senest denne uken om mulighetene for at flere banker kan kollapse.

I denne lokale gledesrusen vil man helst overse at den formidable oppgangen vi har opplevd i år utelukkende er forankret i økningen i støttekjøp gjort av sentralbanker. Ikke nok med det, men den økonomiske utviklingen har skuffet så pass mye at støttekjøpene har blitt tvunget til å fortsette lenger i tid enn noen kunne forestille seg.

I de positive «analysene» vi har sett fra norsk hold er ikke disse støttekjøpene nevnt med et eneste ord. Dette forties til tross for at økningen i volum på disse støttekjøpene med stor nøyaktighet gjenspeiler aksjeoppgangen vi nettopp har opplevd. En praksis av ensidig fremleggelse som i denne artikkelen blir påpekt og kritisert av Finansklagenemda.

Federal balance sheet

For finansmarkedene har imidlertid dårlige nyheter vært gode nyheter i lengre tid. Finansaktiva har som følge av støttekjøpene levd sitt eget liv adskilt fra de økonomiske realitetene.

Illustrasjonen viser gapet i utvikling mellom finansielle aktiva (representert ved MSCI-World Stock Index) og industriell etterspørsel (representert ved DJUBS råvareindeks). Historisk og logisk har disse hatt god samvariasjon, et forhold som slutter brått når pengetrykkingen og støttekjøpene tiltar for alvor. Støttekjøpene til verdens største sentralbanker har siden vært rundt $200 milliarder per måned.

Finansinvestorer har takket være dette fått en betydelig velstandsøkning som dessverre ikke gjenspeiles i tilsvarende utvikling i økonomien. Tvert imot har samfunnet fått en større byrde å dra på gjennom at nasjonalgjelden har økt.

Nå finnes det planer om å redusere både støtten og gjelden. Dette medfører imidlertid ikke at godene blir omfordelt. Tvert imot vil det være utfordrende å opprettholde selv en svak global økonomisk vekst samtidig med at kredittveksten avtar.

De rosenrøde fremtidsutsiktene i aksjemarkedet er med andre ord i realiteten kun forankret i at situasjonen skal være så dyster at politikerne opprettholder pengestøtten.

Det er imidlertid bare tidsspørsmål før denne avtar. Gjeldsbyrden er blitt enorm og effekten av hver krone brukt på støtte blir stadig mindre. Myndighetene vil imidlertid fortsatt stå igjen med renten som virkemiddel. Her lykkes de også. En lav rente tvinger de som søker avkastning til å ta risiko i aksjemarkedet og andre steder i håp om å oppnå avkastning.

Renten vil derfor forbli lav i lenger tid. Ulempen ved dette er imidlertid av gapet mellom utviklingen i finansmarkedene og økonomisk aktivitet blir større. Er dette en boble? Selvfølgelig er det det. Spørsmålet er bare hvor lenge man skal tørre å være med.

djubs

Overblikk

fredag, 8. november, 2013

Ved Oslo Børs’ stengettid på onsdag var vi vitne til noe spesiell utvikling. Mens øvrige aksjemarkeder falt i verdi, gjorde norske aksjer det motsatte.

På grunn av globaliseringen og den desentraliserte elektroniske tilgangen til markedsplassene, har samvariasjonen mellom de ulike børsene økt.

En rekke aktører tilsvarende Renaissance Tehnologies, nevnt forleden, har tjent stort på å oppdage aksjer og andre finansielle instrumenter som midlertidig avviker fra næringen eller andre faktorer de har til felles med andre.

Det kan være en aksje innen telekom, olje, helse, flyselskaper etc som ikke henger med i det som generelt skjer i deres egen sektor. Noen måler dette over minutter, mens andre leter etter bevegelser som har pågått over noe tid.

Felles for begge er at ulikheten må være av en viss størrelse for å være av betydning og fremfor alt mulig å tjene penger på.

Helt på slutten av børsdagen denne onsdagen skjedde dette med hele Oslo Børs. Børsen steg markert det siste kvarteret av handelsdagen tiltross for at både amerikanske og europeiske aksjer samtidig falt.

Fra tidspunktet hvor New York Stock Exchange åpner er den amerikanske S&P-500 indeksen normalt sett toneangivende for alle andre børser i den vestlige verden. Etter en sterk åpning på onsdag bråsnudde denne og solgte av til like før klokken 17 norsk tid.

De europeiske børsene, med unntak av Norge, gjorde det samme. Oslo Børs holdt ikke bare igjen, men steg i steden markert mot slutten. Da Oslo Børs stengte var forkjellen i utvikling blitt til 0.7%. Dette skjedde på kun få minutter og var oppsiktsvekkende stort. Dette er definitivt noe som aktører som leter etter slike muligheter burde ha tatt tak i.

Antagelig skjedde nettopp dette. Forskjellen var fortsatt stor da Oslo Børs åpnet torsdag, men deretter begynte tyngdeloven å virke. Over de neste fire og en halv time ble gapet som hadde oppstått mellom norske og europeiske aksjer sakte redusert.

Denne ble deretter voldsomt reversert da ECB annonserte at de kuttet renten med 25 basispunkter til 0.25%. Gapet ble da like stort i favør av europeiske aksjer som det hadde vært i favør av norske 22 timer tidligere.

Da Oslo Børs stengte torsdag var imidlertid «likevekten» fra åpningen på onsdag reetablert. Utviklingen i europeiske og norske aksjer var igjen synkronisert.

Til tross for ay OBX-indeksen på Oslo Børs igår endte 0.73% lavere enn dagen før, kunne aktører med overblikk og noe mer avanserte investeringsstrategier innkassere en hyggelig gevinst.

obxeurostoxx

En god nyhet

onsdag, 6. november, 2013

I tillegg til å skaffe kapital til næringslivet har finansmarkedene en ytterligere viktig funksjon. Denne består i å overføre risiko.

Et fungerende marked er i stand til å overføre risiko fra aktører som ikke ønsker risiko til aktører som er villige til å påta seg den. Skjer dette uten å påvirke kursene i særlig grad, er det god balanse mellom de to gruppene.

Vi ser for tiden et godt eksempel på dette. En rekke høyt respekterte internasjonale markedsaktører har den senere tiden uttrykt bekymring med hensyn til gapet som idag eksisterer mellom økonomisk utvikling og utviklingen i finansmarkedene.

Private Equity aktører som BlackRock, så vel som store pensjonskasser som Volvo og norske Statens Pensjonsfond Utland enten selger seg ned i aksjer eller har sluttet å kjøpe.

Den gode nyheten er at de er i stand til å redusere sin risiko uten at dette påvirker aksjekursene. Det er med andre ord nok investorer som ser muligheter fremover. Risikoen er med andre ord blitt overført til de som ønsker den.

Denne risikoøverføringen har vært så vellykket at indeksen Credit Suisse har konstruert for å måle risikoappetitt er på det nest laveste nivået for året.

Aksjekurser på rekordnivåer samtidig med euforisk risikoappetitt ville gjort markedet langt mer sårbart enn det er idag. Reduksjonen av risiko betyr at det er penger på sidelinjen som kan benyttes til kjøp dersom markedet korrigerer.

En god nyhet for markedet.
GRAI-1Yr

Sommerfugleffekten

mandag, 4. november, 2013

Sommerfugleffekten er navnet gitt for å beskrive hvordan små hendelser kan få store innvirkninger på helt andre områder. I finans har vi nettopp vært vitne til en slik.

Bankers salg av råtne spareprodukter i perioden frem til 2007 ledet til finanskrisen. Denne førte igjen til at de mest involverte bankene måtte reddes med skattebetalernes midler.

Den økte risikoen (som bankene selv hadde skapt) medførte at bankene fikk heve rentemarginen. Dette slo spesielt gunstig ut økonomisk takket være at de samtidig fikk lån til svært lav rente susidiert av skattebetalerne.

Den økte rentemarginen kombinert med billige innlån har resultert i rekordinntekter og svært gode resultater for bankene.

I tiden etter finanskrisen har det blitt avslørt at mange av de omtalte bankene i tillegg har skaffet ulovlige inntekter på bekostning av kundene og samfunnet. Dette har skjedd gjennom at de har manipulerer lånerenter, råvaremarkedet og valutakurser.

Bankene har svart med å legge skylden på enkelte av sine tradere og suspendere disse. Bankene er imidlertid ikke interessert i et mulig inntektsbortfall og søker derfor å erstatte disse menneskene så raskt som mulig.

Takket være deres status som «vernede bedrifter» kan bankene nå benytte sine subsidierte resultater til å «stjele» gode tradere fra andre finansinstitusjoner. Dette skjer ifølge Financial Times (for de som ikke abonnerer på FT) i korthet ved at bankene gjennom sine subsidier nå er i stand til å utkonkurrere andre finansinstitusjoner gjennom å tilby høyere lønninger.

Bankene øker sin lønnsomhet både ved å rekruttere flinke medarbeidere og samtidig svekkes konkurransen gjennom at disse «stjeles» fra mindre heldige konkurrenter. Alt sammen ikke bare med myndighetenes velsignelse, men myndighetene har bidratt ytterligere til dette gjennom å innføre bonusbegrensninger som de kun har valgt å praktisere på finansforetak som ikke er banker.

Konkurransen har, ifølge FT, blitt ytterligere forverret for de private foretakene gjennom at myndighetene har hevet terskelen gjennom å øke kravene til nye finansforetak.

For bankene kan man konkludere at dette har vært en fantastisk reise. En reise man ikke kan se for seg ville ha funnet sted dersom de ikke i utgangspunktet hadde solgt sine kunder råtne spareprodukter.

Hvem skulle ha trodd at de som var skyld i finanskrisen ville være de samme som skulle komme best ut av den – økonomisk så vel som konkurransemessig?

Dette er i sannhet et vingeslag fra en sommerfugl som har gitt store effekter. Gitt resultatet er det heller neppe noen grunn til å tro at denne sommerfuglen vil slutte å bevege sine vinger.

BKX